Smakebit på søndag og ymse annet :)

Heisann! Det er søndag, jeg har tenkt å bruke dagen til å blant annet skrive videre på påskekrimmen min, gå tur til Liastua og å fargelegge mens jeg ser ting og tang på Netflix, alt sammen ting som blir trivelig å bruke tid på. Og ellers har jeg lyttet masse til den nye cden til Aurora på Spotify denne helgen fordi det er veldig fint og særlig har jeg fått veldig sansen for denne sangen:

Den heter “Lucky” og jeg syns både teksten og melodien er helt nydelig =D I tillegg vil Auroras cd være brilliant skrivemusikk siden det er veldig stemningsskapende og sangene føles like nok til at det flyter sammen litt på en måte som gjør at man kan drømme seg bort og jeg tror jeg skal gjøre akkurat det mens jeg skriver påskekrim en del de neste dagene.

Ellers tenkte jeg herved å være med på smakebit på søndag igjen og boka jeg leser på for øyeblikket er “The death and life of Zebulon Finch” av Daniel Kraus, en murstein av en bok (over 600 sider) som jeg lånte sist jeg var på biblioteket mest fordi den har skikkelig fantastisk cover:

May 7, 1896. Dusk. A swaggering seventeen-year-old gangster named Zebulon Finch is gunned down on the shores of Lake Michigan. But after mere minutes in the void, he is mysteriously resurrected.
His second life will be nothing like his first.
Zebulon?s new existence begins as a sideshow attraction in a traveling medicine show. From there, he will be poked and prodded by a scientist obsessed with mastering the secrets of death. He will fight in the trenches of World War I. He will run from his nightmares?and from poverty?in Depression-era New York City. And he will become the companion of the most beautiful woman in Hollywood.
Love, hate, hope, and horror?Zebulon finds them. But will he ever find redemption?
Ambitious and heartbreaking, The Death and Life of Zebulon Finch, Volume One: At the Edge of Empire is the epic saga of what it means to be human in a world so often lacking in humanity.

*

Det i kursiv er Goodreads sin beskrivelse av denne boka, en bok som jeg ikke har kommet helt inn i enda, men som virker veldig lovende for det ser svært fascinerende ut og jeg liker skrivestilen og hvordan det fortelles av Zebulon som henvender seg direkte til leseren på en måte som her funker veldig godt. Dessuten skal det visst være en slags blanding av Zebulons memoarer, science fiction og alternativ historie og slikt på en måte som blander sjangre på en kul måte og det er ting ved denne boka som gjør at den får meg til å tenke på både “En brøkdel av helheten” (som er en av mine definitive yndlingsbøker) og “The 13 1/2 lives of Captain Bluebear”, noe som gjør meg bare enda mer nysgjerrig. Jeg håper den vil ende opp med å være like brilliant som coveret og her er smakebiten:

“Let us begin with this: 
I am seventeen years old.
And also this:
I have been seventeen years old for over a century.

Dette er hvordan “The death and life of Zebulon Finch” begynner og det er jo en begynnelse som absolutt vekker nysgjerrighet i og med at man vil vite mer og gjerne hvorfor og hvordan. Veldig fascinerende 🙂

Flere smakebiter finner man hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Ellers så var jeg på loppemarked i går og skaffet meg en liten bok ved navn “Politisk Korrekte Godnatthistorier” av James Finn Gardner der det fortelles kjente eventyr på en politisk korrekt måte, noe som tydeligvis er særdeles underholdende å lese. Om ikke anmeldelse så kan det i alle fall tenkes at jeg etter hvert vil poste et innlegg der jeg siterer i vei siden denne boka virker svært siterbar 😉

Men da tenkte jeg å avslutte dette blogginnlegget med limericken jeg sendte inn da Dagbladet hadde en liten konkurranse for noen uker siden der de søkte limericker med krim-tematikk, dvs. krimericker. Min hverken vant eller var blant krimerickene de likte best, men jeg personlig syns den var litt fin. Jeg ser at den nok er litt nødrimpreget og det kunne vært mye bedre, men jeg liker min likevel (selv om den går blodig utover katter ved navn Spike). God fornøyelse:

Krimericken “Hvordan Sjokoladebollegata ble farget rødt”

 

Herman Strikespare bowlet støtt

og følte seg tidvis nødt 

til å bowle en strike 

mot ti katter kalt Spike,

slik ble nabolaget farget rødt

*

Da har jeg annet å drive med. Neste innlegg kommer nok tirsdag eller onsdag så da bables vi 🙂

 

12 kommentarer

Siste innlegg