If I fall, if I die

Heisann! Det er torsdag, livet er fint og inspirerende, jeg finner på mye fint og helgen kommer til å inneholde loppemarkeder så yay! Og det finnes sikkert småting jeg kunne valgt å klage over, men jeg gidder ikke. I stedet fokuserer jeg på de fine tingene i livet, der i blant det som muligens er det mest sexy jeg har sett ever:

Generelt sett tenker jeg ofte på meg selv som aseksuell av ymse grunner, men dette klippet har fått meg til å revurdere denne teorien eller i det minste endre det til Aaron Tveit-seksuell for han er sååå himla attraktiv her. Og jeg visste at han var kjekk og talentfull og alt det der, men ååå <3 Her synger han sammen med Gavin Creel og Aaron Tveit synger først og dette er en såå fantastisk versjon av “Take me or leave me”. Og bare alt med dette klippet, bare gaah, ååå, awesome, yay =D

*

Beklager, jeg skal nå ta meg sammen og fremtre som en moden og sofistikert Karoline som fokuserer på andre viktigheter i livet. Som teater og hvor himla fint det er at Oslo Nye Teater skal sette opp “En mann ved navn Ove” til høsten, som at jeg fant Hockey Pulver MED kjærlighet på pinne til på butikken i stad og det er det smarteste jeg har kommet over på lenge, som bøker og hvordan jeg nettopp leste ut en bok som var super. 

Og nå tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget til en anmeldelse av denne litterære finheten og så kommer sannsynligvis neste innlegg på søndag regner jeg med. Vi bables og god fornøyelse!

(Bilde funnet på Goodreads sin side om denne boka, en side man kommer til ved å trykke på bildet.)

If I fall, if I die av Michael Christie

 

Will has never been outside, at least not since he can remember. And he has certainly never gotten to know anyone other than his mother, a fiercely loving yet wildly eccentric agoraphobe who panics at the thought of opening the front door. Their world is rich and fun- loving?full of art, science experiments, and music?and all confined to their small house.

But Will?s thirst for adventure can?t be contained. Clad in a protective helmet and unsure of how to talk to other kids, he finally ventures outside.  At his new school he meets Jonah, an artsy loner who introduces Will to the high-flying freedoms of skateboarding.  Together, they search for a missing local boy, help a bedraggled vagabond, and evade a dangerous bootlegger.  The adventure is more than Will ever expected, pulling him far from the confines of his closed-off world and into the throes of early adulthood, and all the risks that everyday life offers.    

In buoyant, kinetic prose, Michael Christie has written an emotionally resonant and keenly observed novel about mothers and sons, fears and uncertainties, and the lengths we?ll go for those we love.

*

Ovenfor finnes Amazon sin synopsis for denne boka, en bok som definitivt er en av de mest velskrevne bøkene jeg har lest så langt i år. Det er ikke en perfekt bok og den funker ikke like godt hele veien, men når den funker så er det helt magisk og med formuleringer som er så presise og fine at man tross alt blir betatt uansett.

«If I fall, if I die» er en bok jeg hadde sett på i bokhandler noen ganger før jeg fant den i Gøteborg og kjøpte den selv om jeg visste lite om både denne boka og om forfatteren. Samtidig er det noen bøker som tilfeldigvis viser seg å falle veldig i smak og dette var til de grader en slik bok for jeg elsker Michael Christies språk. Hvordan han skaper stemninger så himla godt, hvordan det føles så gjennomført hele veien og likevel tilfeldig. Jeg likte denne boka veldig godt og nå er jeg i ferd med å bable litt om hvorfor.

Det handler altså om to år i livet til Will og begynner når han er elleve år. Will har så lenge han kan huske aldri vært utendørs på grunn av sin mors agorafobi. Av ymse grunner ender han likevel opp med å gå ut en gang når han er elleve år og finner med det ut at man ikke eksploderer av å være ute, noe som skaper en ny verden av muligheter og fører nye venner, skateboarding og et mysterium inn i livet hans. I tillegg handler det om Diane, Wills mor, og hva som har ført angsten og agorafobien til å ta over livet hennes, det handler om å lære å leve og det handler om en mann som er noe annet enn man først skulle tro. Alt dette i en bok som riktignok kanskje prøver å fortelle litt for mange historier samtidig, men som gjør dette med en omsorg og en empati som gjør det unikt.

Jeg liker karakterene i denne boka. Jeg liker stemningen og jeg liker hvordan vi sakte, men sikkert får puslespillbitene på plass og lærer bokas sannheter å kjenne. Og jeg liker hvordan Michael Christie får oss til å virkelig forstå og sympatisere med Wills gryende ønske om å være en del av verden (betegnet som Outside mens verdenen hjemme hos Wills mor er Inside), samtidig som vi også forstår hvorfor Wills mor er så redd og sår. Den evnen Michael Christie her har visst i å vise en alvorlig psykisk lidelse og ta den på alvor er virkelig imponerende og konflikten Dianes problemer skaper i møte med Will er forbilledlig illustrert og gjør at man forstår dem begge like godt.

Med andre ord er det mye i denne boka som fungerer. Bokas svakhet er likevel at den prøver å være litt for mye på en og samme tid og det er videre elementer i denne boka som gjorde det litt mer vanskelig å holde på interessen og engasjementet. Jeg føler at noen av mysterieelementene i denne boka ikke passet særlig godt inn og at det tidvis ble litt rotete. Samtidig så tror jeg også at mye av dette har å gjøre med at dette er Michael Christies første roman (han har gitt ut en novellesamling før, men ingen full roman før denne) og at det handler om erfaring rett og slett. Og det viktigste jeg satt igjen med var uansett gleden over å ha lest en bok som tidvis var helt nydelig så la oss fokusere på det.

Terningkast 5 og her er litt sitater fra denne boka som var elsk:

The boy stepped Outside, and he did not die.

*

What is raising a child except lying? It begins with the first shhhh…everything is going to be…and only gets worse from there.

*

How easy it is for life to become tiny. How cleanly the world falls away. The subway platform in Toronto. That was the first. Will was a toddler then. Even today, “safe” in her bedroom, Diane still couldn’t summon the incident in her mind without panic spreading in her like laughter in a crowd. She knew she’d brushed against true madness that day because it was huge and blunt and screaming.

*

Examining them now up close, Will decided he didn’t care much for trees. Too showy, too unruly, too large – things that had a shape and didn’t at the same time. It took only ten minutes for him to realize he mostly distrusted nature: the wasted bits and pieces everywhere, the lewd odors, the imperfect edges, everything unfinished somehow, as though assembled hastily from what was lying around. Also, the ground was damp, and there was nowhere to nap if he got tired. He preferred the nature in books his mother read him at bedtime: the ambulatory forests of Middle Earth, the sapphire bathwater seas of Jacques Cousteau.

*

The boy stepped Outside, and he did not die.

(Karolinsk notat: dette er et brilliant eksempel på en super måte å begynne en bok.)

 

2 kommentarer
    1. Hørtes ut som ei veldig interessant bok, denne skal jeg vurdere om jeg ramler over den ved en tilfeldighet en gang. Veldig kult klipp òg, jeg har jo verken noe særlig forhold verken til de som synger eller sangen (utover at jeg husker at de sang den en gang på Glee), men syntes likevel det var underholdende å se på! Fin ny header siden sist òg, man ser veldig lett at det er deg 😉

    2. Så fint at headeren falt i smak (og at man ser lett at det er meg), har hatt den for en stund siden, men følte at det var på tide å ha den litt igjen. Også bra at klippet var kult og at boka hørtes interessant ut (den er veldig verdt å lese) =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg