The Marvels :)

Heisann! Det er tirsdag, en ny uke er i gang og jeg skal på teater etterpå og derfor er livet fint. Mer spesifikt så skal jeg se tredje klasse på Bårdars oppsetning av The Drowsy Chaperone (en musikal som basically handler om en mann som alltid kommer i bedre humør av å lytte til yndlingsmusikalen sin som altså er The Drowsy Chaperone slik at det liksom blir en musikal inni en musikal og uansett en veldig karolinsk story som jeg kan kjenne meg veldig igjen i) og den inneholder fine øyeblikk som dette:

Sutton Foster er helt fantastisk <3

Ellers har jeg nå sett alle episodene av Skam og bruker fritiden på å fundere på hvem i tegneserien Witch de fem kvinnelige hovedrollene har mest til felles med, jeg leser i vei på fine boka og jeg fikk på lørdag tak i fineste skjørtet i verden som jeg gleder meg til å bruke på torsdag da det er spådd veldig fint vær. Bilde av skjørtet tenkte jeg å poste senere. Og det er egentlig ikke så mye spennende som skjer. Jeg søker jobber, jeg har ymse prosjekter, jeg drikker en hel del te og ting går ganske greit.

Og da tenkte jeg å poste noen bilder fra og deretter en anmeldelse av en bok jeg har lest og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse!

Fint cover =D

<3 på gullkantede sider, alle bøker skulle hatt det 😉

Fine illustrasjonen <3

The Marvels av Brian Selznick

Two seemingly unrelated stories–one in words, the other in pictures–come together. The illustrated story begins in 1766 with Billy Marvel, the lone survivor of a shipwreck, and charts the adventures of his family of actors over five generations. The prose story opens in 1990 and follows Joseph, who has run away from school to an estranged uncle’s puzzling house in London, where he, along with the reader, must piece together many mysteries.

Det over er hentet fra Goodreads sitt synopsis angående denne boka, en bok jeg skriver om mest fordi den er så himla pen. Jeg har delte meninger om denne boka ellers, men hvis man skal være overfladisk og dømme en bok ut i fra utseendet så er denne boka vinneren av bøkenes modellkonkurranse altså.

Uansett, dette er en bok jeg hadde vært nysgjerrig overfor siden jeg har likt Brian Selznicks tidligere bøker og derfor var det en enkel beslutning å låne denne boka da jeg fant den på biblioteket. Og på mange måter er denne boka veldig flott. Den er tykk (over 600 sider) og likevel mulig å lese ut veldig raskt, den har gullkantede sider og det er skikkelig stilig og den har Brian Selznicks nydelige illustrasjoner som er hovedgrunnen til å lese alt han gir ut siden det er så flotte tegninger. Og det er noe elegant ved boka «The Marvels». Den føles klassisk og er en sånn bok som gjør seg godt i bokhyller og tar seg fint ut som lesestoff på t-banen.

Med det sagt så faller denne boka litt i gjennom når man ser forbi det faktumet at den er helt nydelig og dette problemet har egentlig gått igjen i alt jeg har lest av Brian Selznick. Han er veldig mye bedre på illustrasjoner og stemning enn han er på å formidle en historie best mulig. Det er alltid noe litt naivt og enkelt ved selve plottet i bøkene hans og mens det på en måte er litt sjarmerende også, så gjør det i tillegg at selve historiene faller litt i gjennom. Og på sett og vis er det ikke noe stort problem for når man leser Brian Selznicks bøker er det mest på grunn av illustrasjonene som er usedvanlig flotte og interessante, men jeg skulle virkelig ønske at skrivingen hans kunne føltes like naturlig som tegningene hans.

«The Marvels» er dog en fin leseropplevelse uansett. Jo da, jeg syns historien var så som så og falt ikke helt for skrivestilen, men alt annet er så gjennomarbeidet og når man leser etterordet etterpå og leser om inspirasjonen bak denne historien så blir dette som bok bare enda mer imponerende. Dette er en bok man skjønner at har betydd mye for Brian Selznick og det føles dermed nesten litt urettferdig å fokusere for mye på de tingene som for meg ikke fungerer helt når de tingene som fungerer til gjengjeld fungerer som bare rakkern. Illustrasjonene fascinerte meg enda mer her enn i Selznicks tidligere bøker, det handlet en del om teater på sett og vis og det likte jeg og stemningen er nydelig.

Så nei, dette er på ingen måte en bok man må lese, men det er vakkerhet deluxe og vel verdt å låne hvis man kommer over den på biblioteket. Terningkast 4!

 

2 kommentarer
    1. Den boka var helt utrolig pen, ja <3 Syntes synopsiset virka veldig besnærende, men jeg har faktisk ganske ofte det samme inntrykket som deg de (sjeldne) gangene jeg leser noe som er illustrert av samme person som har skrevet den, enten det er ved foto eller tegninger, nemlig at de enten er bedre på det ene enn det andre.
      Ellers håper jeg du koste deg på musikal 🙂

    2. Synopsiset høres interessant ut, det som falt i gjennom var mer at historien er veldig flott fortalt i den delen som er tegnet, men skrivestilen engasjerer ikke så mye og boka ble straks mer kjedelig i den skrevne delen i forhold til illustrasjonene. Og ja, det er en fare ved bøker som er illustrert av forfatteren i at de gjerne er bedre på den ene delen enn den andre. Dette er likevel en veldig pen bok og verdt en gjennomlesning uansett.
      Og ja, jeg koste meg skikkelig på musikal =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg