The last wild og andre finheter :)

Heisann! Denne helgen var det Musikkfest Oslo og jeg tok det hele veldig med ro i og med at jeg ikke fant noen konserter jeg virkelig hadde intenst lyst til å få sett. Derfor endte jeg heller opp med å bare dra ned til sentrum, titte litt i butikker, stoppe opp når jeg hørte noe fin musikk og kom over noe konsertvirksomhet og å sitte på uteservering på Karl Johan en stund med en Cola mens jeg så på livet og fargela i vei:

Utover det har jeg brukt helgen til å gå tur, til å ha gjensyn med fine dramafilmer og til å lese ferdig “Vente, Blinke” som jeg leste med “En slags bokklubb“. Og denne ukas høydepunkt vil være a) musikalobsessing (oppdaget nå at musikalcden til både “Waitress” OG “Tuck Everlasting” er tilgjengelig på Spotify nå, dessuten er det en uke til Tony Awards så jeg kan drive nedtelling og lese alt av artikler og teorier om hvem som vinner hva) og b) Oslo Comics Expo (tegneseriefestival på Grünerløkka bibliotek som jeg liker veldig godt fordi jeg ofte får brukt den til å drive med veldig karolinske sysler, dvs. lese Donald Pocket-er mens jeg drikker Cola og slikt). Yay!

Ellers skrev jeg et dikt i stad som jeg følte for å dele nå:

Te

Jeg leste i en bok
at te
var japansk for hender

og så ned på mine hender
som holdt om tekoppen

tenkte at alt henger sammen
også her

hender rundt en tekopp
mens jeg håpet
at japansk for te

var hender

*

Som en liten kommentar til diktet så stemmer det at Te er japansk for Hender i følge Google Translate. Japansk for Te er derimot Ocha i følge Google Translate. Uansett leste jeg det om at Te betydde Hender i “Vente, blinke” som jeg altså leste ut i helgen og jeg syns det var så fint at det måtte poesifiseres så derfor 🙂

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en anmeldelse av denne boka:

Neste innlegg kommer om noen dager tenker jeg så da bables vi og god fornøyelse 🙂

The last wild av Piers Torday

In a world where animals no longer exist, twelve-year-old Kester Jaynes sometimes feels like he hardly exists either. Locked away in a home for troubled children, he’s told there’s something wrong with him. So when he meets a flock of talking pigeons and a bossy cockroach, Kester thinks he’s finally gone crazy. But the animals have something to say. And they need him. The pigeons fly Kester to a wild place where the last creatures in the land have survived. A wise stag needs Kester’s help, and together they must embark on a great journey, joined along the way by an overenthusiastic wolf cub, a military-trained cockroach, a mouse with a ritual for everything, and a stubborn girl named Polly. The animals saved Kester Jaynes. But can Kester save the animals?

*

Litt av grunnen til at jeg skaffet meg denne boka var det er første boka i en triologi der hovedfilialen har tredje boka inne. I tillegg gjorde jo Goodreads-beskrivelsen at dette hørtes ut som en veldig fascinerende bok og det er det også. Fascinerende, engasjerende og veldig supert.

Vi følger altså Kester som er tolv år gammel og lever i en verden der det ikke lenger finnes dyr. Han kan ikke snakke, han aner ikke hvorfor han er lukket inne på et hjem for barn som har gjort noe galt og tenkes på som forstyrrende elementer og han vil bare finne faren sin igjen og så viser det seg at det finnes noen dyr fortsatt og at Kester kan «snakke» med dem og dette er begynnelsen på et storslagent eventyr som er veldig verdt å lese siden det er så godt formidlet. Noen bøker føles så filmatiske rett og slett og jeg satt og leste denne boka og tenkte at dette kunne ha vært en helt fantastisk animasjonsfilm, noe som er en fin følelse å sitte igjen med mens man leser bøker.

Ellers liker jeg karakterene som alle var godt utviklet og interessante å følge og jeg syns historien var godt formidlet selv om en kan innvende at den har noe litt naivt ved seg. Det føles tidvis litt for enkelt, men igjen så tror jeg det også har litt med at dette er første boka i en triologi og sånn sett bare er begynnelsen på en større fortelling. I tillegg så handler det litt om at denne boka egentlig er ment for en yngre målgruppe og er en av de bøkene der man merker det litt, uten at det ødelegger for en historie som tross alt har nok av tankevekkende elementer til å funke veldig godt også for voksne.

Som nevnt elsket jeg karakterene og det er en ulvevalp særlig som man blir utrolig glad i og som man virkelig elsker å lese om. I tillegg elsker jeg språket til tider for mens det er enkelt og temmelig rett frem så har det også noen virkelig sjarmerende og sprudlende øyeblikk som eksemplifiseres best i dette utdraget:

*Well! You ain?t seen nothing yet in that case, my good friends from the north. As a matter of fact, we harvest mice have over forty-six thousand different dances. We?ve got the Corn Is Coming Dance. We?ve got the Corn Has Arrived Dance. We?ve got the Corn Is Really Something Now, You Should Check It Out Dance. We?ve got the Corn Is Kind Of On The Turn Now, So Hurry Up Dance. We?ve got the__*

Og man kan innvende at akkurat den delen er noe enkelte editorer ville insistert på å droppe, men jeg er så glad de har det med for jeg syns det er så kult.

En siste fin ting med denne boka er at den har et åpenbart naturvennlig budskap og samtidig får det frem på en organisk måte der mange ville hamret det inn og gjort det nesten litt irriterende tydelig. Her derimot merker man undertonene om at Piers Torday virkelig vil at dyr ikke skal bli utryddet og vil at vi skal passe på dyrene, men det som er i hovedfokus er selve historien og hvor godt den er formidlet og da funker det fett.

Som en siste avsluttende greie så er det fortsatt noe som mangler og som gjør at denne boka ikke blir elskepå-fantastisk, men bare veldig bra og mye av dette handler nok om at det tross alt blir litt for lett og ungt til tider og at handlingen også har litt den greia med at hver gang man tror karakterene skal få tid til å puste så dukker det opp en ny konflikt eller utfordring der man av og til kan tjene på et og annet mer rolig øyeblikk. Men igjen så er dette Piers Tordays første bok og den første boka i triologien og jeg har tro på at det bare vil bli enda mer supert å lese de andre bøkene i serien senere mens jeg fortsetter å drømme om å se denne boka som en film fordi det kunne funket veldig godt.

Terningkast 5!

4 kommentarer
    1. Fin anmeldelse, og fint fargelagt! Jeg var heller ikke på Musikkfest Oslo denne gang av nøyaktig samme grunn som deg. Likte diktet ditt òg, selv om jeg nok personlig ville ha droppa de fire siste linjene. Syns det var en fin nærmest zen-aktig stemning i det, og det passa jo bra når det handla om både te og Japan på et vis 🙂

    2. Så fint at tegningen falt i smak, takk til dere begge og ja, Snippen, jeg hadde en finfin kveld 🙂 Fint ellers at anmeldelsen var fin, at det var andre som ga litt blaffen i Musikkfest Oslo i år og at diktet var likbart (og mens de fire siste linjene funket fint til ideen min for diktet om at det skulle gå litt i sirkel på en måte så har du rett i at det kan funke veldig godt uten dem også, de er litt overflødige og overforklarende ser jeg i ettertid) og med zen-aktig stemning. Takk for kommentarer 🙂

    3. Achat Cialis 20 France Precio De Kamagra En Farmacia [url=http://vhsfp.com]viagra online pharmacy[/url] Fluoxetine Next Day Overseas No Prior Script

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg