Challenger Deep og finfinfine ting :)

Se!!!

Bøkene mine har kommet <3 I tillegg har jeg vunnet “Et lite liv” av Hanya Yanahigara som norsk lesereksemplar i en Facebook-konkurranse og der har vi vips enda en bok å lese på så ååå, jeg har så mye å lese på for tiden =D I tillegg virker det som om jeg er Midas, alt jeg tar i blir til gull bare at det gjelder tingene jeg leser og betyr at omtrent alt jeg leser for tiden er brilliant og fascinerende og veldig velskrevet så hurra 🙂

Jeg har ellers kjøpt meg en svær ny veske med masse plass og masse lommer som var på halv pris (hadde kostet 600, kosta meg 300) på Bagorama og som jeg liker veldig godt, jeg har fått dilla på Gilmore Girls på Netflix, jeg har skrevet en del på et nytt prosjekt i den nyeste notatboka mi fordi det funker bedre når jeg skriver for hånd enn på data for tiden og jeg har fått en merkelig fascinasjon overfor The Mighty der folk skriver personlige historier om enten å ha ymse diagnoser eller å være pårørende til noen som har ymse diagnoser fordi jeg av en eller annen grunn syns det er veldig interessant å lese om rare og ikke så rare sykdommer og slikt (jeg er merkelig). 

Og ellers så har jeg nå lest denne boka:

Den heter “Challenger Deep”, er skrevet av Neal Shusterman og den var forvirrende, finurlig, fantastisk og flytende og jeg skal nå bruke resten av dette innlegget til å anmelde den. God fornøyelse og så bables vi 🙂

Challenger Deep av Neal Shusterman

Caden Bosch is on a ship that’s headed for the deepest point on Earth: Challenger Deep, the southern part of the Marianas Trench.
Caden Bosch is a brilliant high school student whose friends are starting to notice his odd behavior.
Caden Bosch is designated the ship’s artist in residence, to document the journey with images.
Caden Bosch pretends to join the school track team but spends his days walking for miles, absorbed by the thoughts in his head.
Caden Bosch is split between his allegiance to the captain and the allure of mutiny.
Caden Bosch is torn.
A captivating and powerful novel that lingers long beyond the last page, Challenger Deep is a heartfelt tour de force by one of today’s most admired writers for teens.

*

Det er perioder der alt man leser snakker til en, da alle ordene er malerier og symfonier samtidig og det er som om alle bøker man leser er fantastiske og brilliante og får deg til å skjønne hvorfor du elsker litteratur. For tiden er jeg i en slik herlig periode og denne boka er intet unntak.

Uansett, «Challenger Deep» er en usedvanlig og brilliant ungdomsbok som er veldig forvirrende i begynnelsen, men der alt gir mer og mer mening underveis, samtidig som det hele tiden har noe hypnotisk og finurlig ved seg. Det handler om når fantasiene blir mer virkelige enn virkeligheten, om mentale lidelser, om et skip på vei mot punktet der havet er dypest og mye mer i en bok som ofte kan være svært humoristisk og underholdende samtidig som det er en veldig sår og viktig tematikk. Selv har jeg ikke slitt med mentale lidelser og likevel føles det som om denne boka er en av dem som aller best har beskrevet det, beskrevet følelsen av å miste grepet om virkeligheten og å aldri vite helt hva som er sant og hva som er løgn. Man får så mye forståelse og sympati overfor Cadens problemer og det føles også hvordan denne boka har vært en dypt personlig bok å skrive for Neal Shusterman (som jeg nå har mål om å få lest mer av siden jeg elsker skrivestilen hans), en mann som selv har opplevd hvordan mentale lidelser påvirker hele familien. Neal Shustermans sønn bidrar ellers med illustrasjoner som perfekt underbygger den temmelig surrealistiske stemningen ved «Challenger Deep», en stemning som var enda en av grunnene til at jeg ble veldig inspirert av denne boka.

Og denne anmeldelsen føles mangelfull, mest fordi jeg mangler ordene for å forklare hva det var med denne boka som gjorde at den gjorde så sterkt inntrykk. Den er bare så himla godt skrevet og formidlet, språket fløt så godt og føltes så presist og ja, jeg syns denne boka er veldig verdt å lese.

Når den likevel mangler noe udefinerbart som ville gjort den til fullstendig elskepå-fantastisk så er det heller ikke så farlig i og med at dette uansett er en sterk femmer som terningkast og en bok som kanskje ikke vil passe alle like godt, men som virkelig fortjener et forsøk. Sær og vakker, morsom og sår og forvirrende brilliant så er dette supert så yay!

Og nå må jeg sitere masse:

?The fear of not living is a deep, abiding dread of watching your own potential decompose into irredeemable disappointment when ‘should be’ gets crushed by what is. Sometimes I think it would be easier to die than to face that, because ‘what could have been’ is much more highly regarded than ‘what should have been.’ Dead kids are put on pedestals, but mentally ill kids get hidden under the rug.? 

*

?Everything feels right with the world…
…and the sad thing is that I know it’s a dream. I know it must soon end, and when it does I will be thrust awake into a place where either I’m broken, or the world is broken.? 

*

?There are many ways in which the “check brain” light illuminates, but here’s the screwed-up part: the driver can’t see it. It’s like the light is positioned in the backseat cup holder, beneath an empty can of soda that’s been there for a month. No one sees it but the passengers?and only if they’re really looking for it, or when the light gets so bright and so hot that it melts the can, and sets the whole car on fire.? 

*

?There are times I feel like I’m the kid screaming at the bottom of the well, and my dog runs off to pee on trees instead of getting help.? 

*

?We always look for the signs we missed when something goes wrong. We become like detectives trying to solve a murder, because maybe if we uncover the clues, it gives us some control. Sure, we can?t change what happened, but if we can string together enough clues, we can prove that whatever nightmare has befallen us, we could have stopped it, if only we had been smart enough. I suppose it?s better to believe in our own stupidity than it is to believe that all the clues in the world wouldn?t have changed a thing.? 

*

?I begin to wonder if David was like me. Seeing monsters everywhere and realizing there aren’t enough slingshots in the world to get rid of them.? 

*

?I know exactly what he means. I had overheard Poirot talking to my parents. He was using words like “psychosis” and “schizophrenic”. Words that people feel they have to whisper, or not repeat at all. The Mental-Illness-That-Must-Not-Be-Named.? 

*

?Don Quixote – the famous literary madman – fought windmills. People think he saw giants when he looked at them, but those of us who’ve been there know the truth. He saw windmills, just like everyone else – but he believed they were giants. The scariest thing of all is never knowing what you’re suddenly going to believe.? 

*

?The weird thing is, hearing stories like this makes me feel a kind of kinship with the Almighty, because it proves that even God has psychotic episodes.? 

*

?You don’t so much sleep as borrow eight hours from death.? 

*

?Indeed, nothing awful is without its beautiful side.? 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg