Der jeg blant annet anmelder boka “One” av Sarah Crossan

Heisann! Det er fredag, livet er fint (selv om det er litt vemodig å tenke på at Snickers (verdens beste hund) ville fylt 15 år i dag om han fortsatt levde) og i morgen skal jeg på kino og se “The Lobster” fordi jeg plutselig leste om den for ikke så lenge siden og så hørtes det veldig fascinerende ut selv om en del av meg er litt spent i og med at jeg vanligvis ser mer typiske underholdningsfilmer, animasjonsfilmer eller musikaler. Det eneste litt upraktiske var at forestillingen jeg skal se går på Vika Kino som idiotisk nok ikke har popcorn, men jeg satser på at det går helt greit om jeg bare stikker innom Saga Kino og skaffer snacksen der først (jeg er avhengig av popcorn på kino). Ellers handler livet om å skrive, lese, spille Nintendo, Netflix og å delta på masse konkurranser på nettet selv om jeg ikke har så mye flaks for tiden. For øvrig hjalp jeg en fugl for noen dager siden (linken fører til en tekst jeg skrev om det i stad), jeg opplevde for første gang noensinne at en buss jeg satt på kjørte feil for noen dager siden (den snudde og kjørte riktig igjen ganske kjapt, men det var fascinerende uansett) og ellers så er det ikke så mye spennende å nevne i grunnen. Men jeg har det fint da og det er jo bra. 

Men da tenkte jeg å anmelde enda en finfin bok jeg har lest i det siste og så tenkte jeg å blogge i neste omgang om noen dager da jeg kan skrive mine tanker om “The Lobster” 🙂 Før jeg kommer til dagens anmeldelse tenkte jeg dog å dele en sang fra musikalen “Side Show” fordi det er en musikal som handler om et par sammenvokste tvillinger (har lest at det er den foretrukne betegnelsen i stedet for siamesiske), noe boka jeg skal anmelde også handler om. 

Denne sangen heter “I will never leave you” og er skikkelig fin. Det er ellers verdt å sjekke ut musikalcden som er tilgjengelig på Spotify, det er ikke verdens beste musikal eller noe slikt, men den har noen oppriktig fine sanger, svært talentfulle sangere og det er en sånn musikal som jeg ser for meg at kunne gjort skikkelig sterkt inntrykk om man fikk se den i virkeligheten (de kunne satt den opp på Det Norske Teatret med Heidi Gjermundsen Broch som en av de to søstrene, det kunne funket ypperlig).

Nok om det, boka jeg skal anmelde nå er fiksjon og handler om to helt andre søstre og da kommer anmeldelsen min og så bables vi om noen dager 🙂

(Bildet er funnet på Goodreads og linken fører til deres informasjonsside om denne boka.)

One av Sarah Crossan

Grace and Tippi are twins ? conjoined twins.

And their lives are about to change.

No longer able to afford homeschooling, they must venture into the world ? a world of stares, sneers and cruelty. Will they find more than that at school? Can they find real friends? And what about love?

But what neither Grace or Tippi realises is that a heart-wrenching decision lies ahead. A decision that could tear them apart. One that will change their lives even more than they ever imagined?

From Carnegie Medal shortlisted author Sarah Crossan, this moving and beautifully crafted novel about identity, sisterhood and love ultimately asks one question: what does it mean to want and have a soulmate?

*

Jeg så denne boka i hyllene flere ganger på biblioteket uten å bli særlig interessert siden dette er en sånn bok der ingen covere virkelig viser hva denne boka vil by på. Dette er en sånn bok som tilsynelatende ser ut som en hvilken som helst ungdomsbok helt til du finner ut at det handler om et sammenvokst tvillingpar og fortelles i diktform og du straks vet at uansett hva slags bok dette er så vil den være noe helt unikt. Og dette er en unik historie og også en nydelig en der du sitter igjen med tårer i øynene mens du tenker at ååå, dette var himla fint formidlet.

Uansett, selv vet jeg i utgangspunktet ganske lite om sammenvokste tvillinger (eller siamesiske tvillinger som det er mest kjent som), men jeg har lyttet en del til musikalen «Side Show» på Spotify som er en musikal om de sammenvokste tvillingene Violet og Daisy Hilton og de gangene jeg har vært borte i litteratur om tematikken så finner jeg det svært fascinerende fordi man vanskelig kan leve seg helt inn i å være i en slik situasjon. Det er et veldig interessant og mystisk tema. I boka «One» får man servert en ungdomsbok om temaet fortalt av en av tvillingene, Grace, og det som er veldig fint er at Sarah Crossan tydelig har gjort imponerende god research, noe som gjør denne boka lærerik i tillegg til at dette i det hele tatt bare er en veldig fin ungdomsbok.

Mens jeg ikke er så vant med romaner som fortelles i diktform funker det fantastisk her og det gjør også at dette er en bok på litt over 400 sider som går veldig fort å lese, samtidig som den er så nydelig og sår at man får litt lyst til å lese den flere ganger. Jeg fikk til og med litt lyst til å prøve å skrive roman i diktform selv og det er eventuelt noe jeg kan vurdere i november (eller om jeg gjør et nytt forsøk på å skrive en gotisk roman i oktober). Nok om meg, andre fine ting med denne boka er at den har gode karakterskildringer og da er det særlig Grace og Tippy vi blir kjent med og glad i siden det er tvillingene det handler om. Og man kan innvende at det kanskje er litt synd at vi bare får historien fortalt fra Graces synsvinkel og ikke Tippy sin i tillegg, men det fungerer absolutt fint og man føler fortsatt at man virkelig kjenner Tippy også boka i gjennom.

Og jeg elsker skrivestilen, hvordan det at det skrives som dikt gjør at skildringene blir uhyre presise og nære og uten noe som helst som kan betegnes som overflødig. Jeg elsker hvordan det mye av tiden forteller mye som er kjente scenarioer om man leser en del ungdomsbøker (vennskap, den første kjærligheten), men så gjør det unike perspektivet at det på sett og vis føles nytt likevel. Jeg liker at dette er en sår og vakker bok som tidvis er skikkelig deprimerende, men likevel i bunn og grunn føles som en bok om kjærligheten mellom to søstre, noe som jo er et håpefullt tema for så vidt og dessuten fint siden jeg i mangel av søstre selv liker å lese om å ha det (selv om dette på ingen måte må misforstås, å ha en lillebror er virkelig flott det og). 

Hvis jeg skal kommentere på noe så kan en kanskje innvende at de litterære virkemidlene er litt vel tydelige (det er en del grep ved denne boka som jeg har sett en del ganger før) og det er ikke noe stort problem, men det gjør at man aldri virkelig overraskes av det som skjer. Det mangler ellers noe udefinerbart som kunne gjort dette til noe mer enn bare en veldig fin bok. Fin er den dog uansett så det er jo bra. 

Og kanskje vil ikke dette være boka jeg husker best når dette året er over, men uansett så er dette en bok som er verdt et forsøk. Rett og slett fordi Sarah Crossan nå definitivt er en forfatter jeg ønsker å lese mer av og fordi denne boka er virkelig skjønn og fascinerende og gjør deg lyst til å lese mer om siamesiske tvillinger for å prøve å forstå det på sett og vis uforståelige. 

Terningkast 5!

 

4 kommentarer
    1. Det er tøft å miste en dyrevenn og de følger oss i mange år etterpå.
      En bok i diktform virker uhyre interessant. Som du påpeker er jo dikt presist (dersom de er godt gjort) og forteller gjerne hele historier på få ord. Derfor får jeg lyst til å lese for å undersøke om dikt holder hele romanen i flyt.
      God helg 🙂

    2. Er veldig enig med Fivrelden i at roman i diktform høres utrolig besnærende ut! Fikk litt lyst til å lese boka bare på grunn av formen. Hadde vært kult med noen sitater fra boka bare så jeg til en viss grad skjønner åssen dette er gjort i praksis 🙂

    3. Kristine, jeg hadde lyst til å poste litt sitater fra boka, men fant ikke så mange på Goodreads quotes og var litt for lat til å lete opp ting i boka for å vise eksempler. Man kan likevel finne litt hvis man titter på anmeldelsene inne på Goodreads om man leter litt.
      Og roman i diktform har jeg vært borte i før i form av “Brown Girl Dreaming” av Jacqueline Woodson, som også er et eksempel på hvordan det kan funke veldig bra, men ja, det er veldig fascinerende.
      Takk for kommentarene og god helg, Fivrelden 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg