Finding Dory :)

Fin ting, jeg er på et nytt jobbkurs for tiden og det gjør meg bare enda mer motivert enn før hva angår å få jobb (nok til å spørre på Twitter i håp om at noen kan hjelpe meg å få jobb i bokhandel, nok til at jeg skal registrere meg og lære meg LinkedIn i neste uke, nok til å legge mulige Facebook-planer). Dette nye jobbkurset betyr dessuten mye tid til å skrive på Gatelyktprosjektet som ikke har det spor med jobb å gjøre siden man sitter foran datamaskinen mye av dagen og ikke kan bruke den til Netflix eller nettspill som den brukes mest til hjemme og hvis man ikke kan se Netflix i stedet for å skrive så er sannsynligheten for at man skriver plutselig ganske mye større 😉 Ellers er boka jeg leser super og i dag vil jeg få en skikkelig travel dag som vil inneholde biblioteket, Jensen Bøfhus, teater og spillkveld og det er fint. Og teater altså, teater, det har vært så mye forskjellig på plakaten i det siste at det var først i går at jeg virkelig innså at ja, jeg skal faktisk på teater og det nå i dag og det er Songfuglen (selv om jeg ikke har lest boka først, men jeg skal se etter boka på biblioteket sånn at jeg kan lese den i ettertid og sammenlikne litt for min egen skyld) og Det Norske Teater og Frank Kjosås og ååå, det blir fint <3 Anmeldelse kommer etter planen på tirsdag.

Ellers så er det ikke så mye spennende å melde, men om man ser bort fra noen irriterende småting så er livet egentlig veldig trivelig for tiden og jeg liker at det snart er september og offisielt høst fordi høst er den årstiden jeg liker aller best og blir mest inspirert av. Og jeg liker Gilmore Girls supergodt for tiden, det er fantastisk og veldig karolinsk fordi popkulturelle referanser i massevis og godt skrevet og slikt og ja, det er mye å glede seg over egentlig. 

Her er forresten noe av det søteste i hele verden: 

Det er et klipp fra filmen Finding Dory med Dory som liten og ååå, det er så himla adorabelt at bare ååå <3

Og grunnen til at jeg poster dette klippet er selvsagt at jeg så filmen i går og nå skal resten av dette innlegget forbeholdes min anmeldelse. Siden bables vi, god fornøyelse og ha en super helg alle sammen 🙂

 

Finding Dory

Mens Finding Nemo ikke er en av mine største favoritter blant Pixars filmer, så er det en film jeg liker veldig godt og siden jeg likte Dory best der (godt hjulpet av at hun har stemmen til Ellen Degeneres som er super) så var det en selvfølge at jeg måtte se oppfølgeren Finding Dory der fokuset i størst grad var på Dory. Og yay, jeg likte denne filmen minst like godt som Finding Nemo, Finding Dory er en veldig fin film og den har riktignok sine svakheter, men aller mest var det bare veldig tilfredsstillende.

Her følger vi altså Dory som prøver å finne igjen familien sin og så blir dette et eventyr som i hovedsak tar plass på et slags akvarium og så skjer det ting og ja, det er hele tiden spennende og engasjerende og ofte svært rørende på den perfekte Disney- & Pixar-måten i tillegg. Og jeg liker å følge handlingen, det er en fin historie selv om det på mange måter også er en ganske klassisk historie. Jeg liker dessuten karakterene og stemningen og siden det er Pixar så er selvsagt animasjonen også helt fantastisk. Så, dette er absolutt en fin film som i kombinasjon med popcorn og en brus burde by på en super kino-opplevelse.

Med det sagt så er det noen ting som trekker litt ned. En av dem er en gjennomgående vits med Sigourney Weaver som for meg ikke funket helt (og som også tok meg litt ut av historien noen ganger fordi jeg så filmen på engelsk, men med norsk tekst der det sto Cecilie Skog siden hun har Sigourney Weavers rolle i den norske versjonen, dvs. måtte man stadig forvirres av å høre dem si Sigourney Weaver mens det sto Cecilie Skog som tekst og det så rart ut). Denne filmen lider også litt av et problem en del Pixar-filmer har hatt i at de er helt perfeksjon mye av tiden, men så blir det for mye mas som skjer i løpet av den siste delen av filmen, litt som om Pixar plutselig kommer på at de har barn og unge som målgruppe og vips føler de at de må de sette i gang med spenning for barnas skyld, når det i både Wall-E, Up og en mengde andre av filmene deres gjør seg best når det ikke skjer så mye og de har rolige ettertenksomme øyeblikk man bare kan nyte. Jeg syns den andre halvdelen av denne filmen særlig viser visse dramaturgiske svakheter sånn sett som ødela litt.

Saken er likevel den at mens dette ikke er en perfekt film på noen som helst måte så er det en film som virkelig tilfredsstiller. Nei, det er ikke noe man MÅ se, men det er en film som man koser seg med og som er rørende, underholdende og morsom om hverandre med fantastiske karakterer og animasjon og masse sjarm. Nettopp derfor syns jeg denne filmen er skikkelig verdt å se. Og forfilmen er så himla søt og nydelig og FANTASTISK animert at den alene er verdt prisen for kinobilletten (som ikke kostet meg noe fordi kinopluss og nok oppsparte poeng, hurra).

Terningkast 5!

Ps. og her er klipp fra forfilmen bare fordi ååå <3

 

4 kommentarer
    1. Jeg har ikke sett Finding Dory, men neste gang jeg er i barnefilmhumør…!! Kanskje.
      Én ting jeg kom til å tenke på mens jeg leste denne anmeldelsen, er følgende: Er du med å blogge på litteraturpalasset? Jeg husker ikke om du var det eller ikke siden det er så lengesiden bloggen har vært i bruk, men siden det hadde vært gøyalt hvis du var med, spør jeg istedenfor å undersøke saken på andre måter.
      Ellers må jeg si at du har fått en meget søt header! <3

    2. Jeg tenker jo ikke på Finding Dory som en barnefilm selv om det strengt tatt har barn som målgruppe, jeg bare er veldig glad i animasjonsfilmer, den er uansett verdt å se. Er ikke med på å blogge på Litteraturpalasset, men navnet ringer en bjelle så jeg tror jeg har tittet innom. Tusen takk ellers for kommentaren og så fint at headeren var søt 🙂

    3. Barnefilm for meg = Filmer med barn som målgruppe. Selv ser jeg dem nesten hver dag – vi er jo tross alt de samme personene som da vi var barn, bare at vi i tillegg forstår enda mer. Så hvorfor skulle vi ikke fremdeles kunne forstå det vi forstod da vi var barn? En god barnefilm kan sees av folk i alle aldre – en dårlig barnefilm avsløres ved at man ser hvor dårlig den er med det samme man blir gammel nok til å tenke avanserte tanker. Kanskje dette er et eget tema verd et blogginnlegg ;D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg