Songfuglen :)

Heisann! Det er tirsdag og livet er fint selv om jeg har vært litt forkjøla de siste dagene. Og på torsdag ser det ut til at jeg har tenkt meg på sentkveld på Teknisk Museum så det blir jo kos, dessuten var jeg på biblioteket på lørdag og lånte syv bøker som alle virker skikkelig fine så yay. For øvrig tror jeg “Et lite liv” som jeg leser for øyeblikket vil være en av de største leseropplevelsene mine i år, jeg koser meg masse med Gilmore Girls på Netflix og ja, jeg har det mest ganske trivelig. 

Ellers har det vært en ny episode av SYTYCD Jr. og her er en dans derifra som jeg likte skikkelig godt:

Det er Emma og Gaby og en tap-rutine koreografert av Emma (de hadde en twist denne episoden der barna koreograferte rutiner for dem og den voksne danseren de danser sammen med og dette resulterte blant annet i denne rutinen som hadde vært kul i seg selv, men som blir litt ekstra imponerende når man tar i betraktning at den altså er korreografert av en elleve-åring). 

Og så har Stjernekamp begynt igjen og det fine med årets sesong er at jeg ikke har noen umiddelbare favoritter i utgangspunktet, der jeg tidligere har hatt noen superfavoritter som har gjort meg alt for emosjonelt investert. I år derimot så er det mer åpent hvem jeg kommer til å heie mest på og det gjør det også litt ekstra spennende. Med det sagt så tror jeg kanskje jeg heier litt ekstra på Kash og Kate og jeg tror Gunnhild og Nicoline er de som kan bli de største positive overraskelsene litt á hvordan Martin Halla var i forrige sesong. 

Her er for øvrig opptredenen til Kate fordi jeg likte den veldig godt og hun antakelig har den stemmen jeg i utgangspunktet har mest sansen for:

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på å anmelde teaterstykket “Songfuglen” som jeg så på Det Norske Teatret forrige lørdag. Neste innlegg kommer antakelig på fredag så da bables vi 🙂

Songfuglen

Jeg har fortsatt til gode å lese noe av Jan Erik Leikvoll, men har som mål å lese «Songfuglen» etter hvert, en beslutning som er klarere for meg etter å ha sett teaterstykket «Songfuglen», et stykke jeg likte selv om jeg tidvis fant det litt forvirrende.

Uansett, dette er et teaterstykke om Jacoba som vokser opp i en verden av kvinner der menn er forbudt. Jacoba har en nydelig stemme, men er i hemmelighet mann og må skjule dette og så byr det på utfordringer og så blir det litt om å finne sin vei i livet og slikt. Og jeg syns konseptet er fascinerende, men først og fremst ville jeg se dette stykket på grunn av Frank Kjosås som spiller Jacoba. Og ååå, Frank Kjosås gjør en fantastisk rolle i dette stykket. Han spiller flott, han synger nydelig og han skaper en karakter man blir engasjert i, dessuten er dette et stykke der Frank Kjosås naturlige litt androgyne trekk virkelig kommer til sin rett og det føles som om dette er en slik rolle ingen annen virkelig kunne skapt med like stort hell.

Jeg liker ellers musikken, stemningen og jeg syns de er så himla dyktige på scenografi på Det Norske Teatret for det blir aldri for mye av det gode og det er alltid historien som først og fremst er i fokus, noe som jeg liker.

Dette stykket forvirret meg likevel litt, men det skyldes nok en del at jeg var litt småtrøtt da jeg så det og at jeg ikke er så vant med stykker som er mer teater med musikk enn rett frem musikal. Utover det så handler forvirringen også litt om at dette er teater uten enkle svar. Det er gåtefullt, metaforpreget og åpent for tolkning og mens en del av meg føler meg litt uvant med å ikke henge helt med i svingene, så er det også en del av meg som liker det. Det skinner så godt gjennom at selv de gangene jeg selv kanskje ville gjort andre dramaturgiske valg så er alle valgene samtidig svært gjennomtenkt og alt dette gjør dette til et stykke som er verdt å se.

Så nei, dette er ikke det teaterstykket jeg har likt best i år, men det er det stykket som i størst grad gjør at jeg sitter igjen og grunner over det jeg har sett mens jeg forundres og fascineres.

Terningkast 5!

2 kommentarer
    1. Jeg syns det var ufattelig stas at Gunnhild sang “Metropolis” av Seigmen i den episoden! Gåte er, som du sikkert veit, et av de norske banda jeg liker best, og det er også Seigmen! Kombinasjonen Gåte + Seigmen gjorde meg vill i nikkersen 🙂
      Jeg har også tenkt å få sett Songfuglen! Jeg har bare lest “Eit vintereventyr” av Jan Roar Leikvoll, men har “Songfuglen” stående i bokhylla, så satser på å få lest den før jeg ser stykket. Jeg syns for så vidt du bør lese noe av ham, for han skriver utrolige interessante bøker, men jeg forestiller meg at du kanskje ikke ville likt bøkene hans så godt, rett og slett fordi han skriver ikke bare om deprimerende ting, men mye om det groteske, det ekle og det fæle. Men fortell meg gjerne hva du syns via en anmeldelse om du ender opp med å lese noe av ham!

    2. Syns absolutt at Gunnhilds opptreden var flott også og hun er en av dem jeg har mest tro på denne sesongen av Stjernekamp. Håper du får sett Songfuglen og ja, jeg kan godt anmelde det i vei når jeg etter hvert får lest noe av Leikvoll, uansett om bøkene hans er helt min stil eller ei så virker det som de er verdt et forsøk 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg