Singin in the Rain og smakebit på søndag :)

Heisann! Det er søndag og dagens plan er å gå tur til Liastua etterpå fordi det er åpent der igjen og det er verdens koseligste spasertur. Utover det har jeg ikke så mye planer utover Nintendo, Netflix og å spille for mye nettspill fordi det er slikt søndager er skapt for. 

Ellers skal jeg skrive om teater her, men før det så skal jeg være med på smakebit på søndag og boka jeg leser nå er denne:

Bildet er funnet inne på Goodreads og boka er “The Girl who Raced Fairyland all the way home” av Catherynne M. Valente, den siste boka i Fairyland-serien som er en serie som er nesten umulig å beskrive om man ikke har lest den, men som uansett er Fantasy med barn og unge som målgruppe der mye av appellen er skrivestilen som er så fantasifull og metaforpreget at det nesten blir for mye av det gode. Uansett, jeg begynte på denne boka på fredag og det er veldig fint og det skal riktignok innrømmes at jeg ikke har blitt så fenget av det enda, men det skyldes mest at jeg leste ut “Et lite liv” for noen dager siden (anmeldelse kommer om noen dager) og noen ganger så leser man bøker som er så fantastiske at man ikke klarer å bli like engasjert av de bøkene man leser rett etterpå fordi man vil lese ting som er like bra som det som var fantastisk hvis det gir mening. Uansett gleder jeg meg likevel til å lese videre på denne Fairyland-boka for jeg elsker språket i disse bøkene og stilen de fortelles i. 

Her er noen små smakebiter:

?Yes, September, We have all of us got it jumbled up. You never feel so grown up as when you are eleven, and never so young and unsure as when you are forty. That is why time is a rotten jokester and no one aught to let him in to dinner.? 

og

?horses, in secret, love hats more than any other creature. It is a horse?s tragedy that they can never properly wear one.? 

Flere smakebiter er å finne hos Flukten fra Virkeligheten

*

Men nå tenkte jeg å poste dette:

Jeg endte nemlig opp med å ha skikkelig flaks forrige torsdag og vips satt jeg i salen og så generalprøven på Singin in the Rain på Folketeateret og hadde det helt herlig. Såpass herlig at jeg satt på fredag og bare smilte hele dagen fordi jeg var i musikalmodus fortsatt. Uansett har jeg, selvsagt, skrevet en alt for lang og alt for grundig anmeldelse og den tenkte jeg å poste nå. God fornøyelse og så bables vi om noen dager 🙂

Singin in the Rain

Ting som fascinerer meg: i 2008 satte Oslo Nye Teater opp Singin in the Rain og i 2009 satte de opp Les Miserables. Samtidig har det seg slik at Folketeateret i år, 2016, setter opp Singin in the Rain og i 2017 skal de sette opp Les Miserables. Dette er antakelig en tilfeldighet (selv om jeg innrømmer at det vil virke ganske mistenkelig om Folketeateret i 2018 setter opp The Producers, som Oslo Nye satte opp i 2010), men det er likevel en artig kuriositet. Uavhengig av artige kuriositeter så er det uansett et faktum at Singin in the Rain kler Folketeaterets storslagne atmosfære og at dette er nok et eksempel på at Folketeateret antakelig er det nærmeste man kommer en Broadway-opplevelse i Oslo by.

Anyway, historien er klassisk og funker alltid. Det er basert på den meget kjente filmen med samme navn og handler om da lydfilmen ble introdusert i USA og hvordan det funket fett for noen og ikke så fett for andre igjen. Og så følger vi stjernen Don Lockwood, hans bestevenn Cosmo Brown, det nye talentet Kathy Selden og divaen Lina Lamont hvis stemme funker bedre i stumfilmer når sant skal sies. Heretter følger kjærlighet, intriger, Hollywood-magi og alt dette i en musikal som man ikke kan annet enn å elske siden det er så fint, så himla fint.

Og mye av grunnen er stemningen. Som musikalopplevelse føler jeg at dette funker vel så bra som Mary Poppins i fjor og der sistnevnte kanskje hadde mer magi og episke OMG-øyeblikk så føler jeg Singin in the Rain antakelig er den forestillingen på Folketeateret med best flyt. Etter en bittelitt treg start så er det kontinuerlig fantastisk og de små scenene føles minst like viktige og engasjerende som den klassiske Singin in the Rain-scenen (med popkulturens kuleste lyktestolpe). Og alt er så fint. Scenografien, koreografien, kostymene, de små detaljene overalt som gjør at man får lyst til å se Singin in the Rain minst ti ganger fra ulike steder i salen for å legge merke til alt, stemningen som nevnt og ja, dette er en musikal som rett og slett er 100% tilfredsstillende.

Dessuten er alle de medvirkende supre. Atle Pettersen funker veldig godt i rollen som Don Lockwood og mens jeg fortsatt tenker på ham mer som artist enn skuespiller så takler han både sang og dans med stort hell og jeg håper virkelig at han dukker opp i flere musikaler. Charlotte Brænna har jeg vært fan av i flere år (hun og Heidi Ruud Ellingsen er blant dem jeg har aller mest lyst til å se på Stjernekamp, det ville vært fantastisk) og blitt overbevist av flere ganger. Dette er intet unntak for jeg syns hun synger så fint og er super som Kathy Selden og jeg imponeres av folk som kan få både teater, sang og dans til å se lett ut. Den store overraskelsen er likevel Stian Blipp som stjeler showet hver gang han er på scenen. Jeg skal innrømme at mens jeg liker Stian Blipp så har jeg ikke egentlig sett meg for ham i en musikalsetting, men det funket brilliant og han viser seg som en skikkelig entertainer som takler alt. Hilde Lyrån er ellers et lyspunkt i alle scener hun er med i, ensemblet er fremragende og ikke minst har vi Siren Jørgensen i rollen som Lina Lamont som imponerer i en rolle som er svært langt unna den hun hadde i Mary Poppins i fjor, dessuten har jeg lest at å overbevise som skikkelig tonedøv krever at man må være en svært god sanger og skuespiller fordi det ellers ikke funker. Med andre ord, selv om jeg ikke hadde sett Mary Poppins i fjor, ville jeg visst at Siren Jørgensen er skikkelig flink til å synge basert på hvor flink hun er til å ikke kunne synge her hvis det gir mening.

Konklusjonen er med andre ord at jeg hadde det fantastisk og jeg håper det ikke lovet dårlig for premieren at generalprøven som jeg så var så fenomenal som den var. Singin in the Rain er kanskje ikke verdens mest grensesprengende valg av musikal, men samtidig er det en sånn musikal som er umulig å mislike siden det er en interessant historie med flott musikk og atmosfære og kule valg som filmsnutter i beste sort-hvit stil og slikt. Dessuten er det fantastisk stepping og igjen, kostymene og scenografien, de er jo nærmest som karakterer i seg selv å regne.

Dette var supert, jeg var i musikalhimmelen og jeg kommer gladelig igjen.

Terningkast 6!

14 kommentarer

Siste innlegg