Kubo og det magiske instrumentet :)

Heisann! Det er mandag og livet er fint fordi det er Oslo Kulturnatt på fredag og Kristina från Duvemåla på lørdag (sistnevnte særlig gleder jeg meg veldig til). Og det er en liten del av meg som ikke er helt glad i det at jeg tydeligvis har blitt folks prosjekt i det siste (først ville folk at jeg skulle kle meg mer sofistikert under f.eks. jobbintervjuer og nå er det folk som påpeker at jeg burde være mer aktiv i hverdagen). Jo da, jeg vet folk mener det godt, men jeg er veldig dårlig på å takle forandringer eller oppfordringer til forandringer, jeg har bare lyst til å leve i min egen lille verden og ha det så fint og komfortabelt som mulig og tenke at jeg selv vet hva som er best for meg. Men jeg kan informere om resultatet av eventuelle forslag om jeg velger å ta ting til etterretning og så er det bare å huske at hvis noen kommer med forslag til ting jeg kan gjøre annerledes så er det ikke nødvendigvis ment som kritikk, men bare ideer og tips. 

Nok om det. Ellers har jeg hatt en fin helg sånn rent utenom den tiden jeg har brukt til å være bitter og irritert på skjebnen fordi den ikke hører på meg Stjernekamp-messig sett. Hver sesong av Stjernekamp har nemlig favoritten min kommet til topp 4 og i år besluttet jeg på lørdag at min favoritt for i år skulle være Kate Gulbrandsen og så gikk hun ufortjent ut på lørdag mens de deltakerne som interesserer og overbeviste meg minst ikke en gang havnet blant de tre svakeste. På en måte er det likevel en del av meg som etter litt betenkningstid tar det hele med et smil fordi presset forsvinner jo på en måte nå. Jeg trenger ikke bekymre meg for om favoritten min vil havne i bunnen eller gå ut siden den alt har gjort det og det hele blir mer spennende fordi jeg tidligere på en måte har visst at min favoritt kommer langt mens jeg nå ikke tør å ha noen favoritt lenger og tenker at her kan alt skje. 

For øvrig var Gunnhild awesome på lørdag, men igjen så skal jeg unngå å erklære noen som ny favoritt sånn i tilfelle det betyr ulykke 😉

For øvrig er det ikke så mye spennende å nevne. Jeg har kommet superlangt på Professor Layton-spillet jeg holder på med (sannsynligvis vil jeg runde hoveddelen av spillet i løpet av denne uka), det er siste episode av SYTYCD denne uka så neste gang jeg blogger vet jeg hvem som vant og se, nye posteren for Moana er fantastisk: http://www.comingsoon.net/movies/news/765935-new-moana-poster-disneys-animated-adventure-sets-sail#/slide/1 🙂

Men da tenkte jeg å poste traileren og deretter min anmeldelse av episke Kubo-filmen som ALLE burde se pronto og så kommer neste innlegg antakelig på torsdag. Vi bables og god fornøyelse!

Kubo og det magiske instrumentet

Det som er litt dumt med filmen Kubo og det magiske instrumentet er at den ikke vil få all oppmerksomheten den fortjener. I en ideell verden burde denne filmen bli nominert til beste animasjonsfilm under neste Oscar-utdeling, den burde ha fulle kinosaler hver uke og ja, denne filmen fortjener virkelig et stort publikum. Og en grunn er at dette er nok et eksempel på at Laika Studios lager fantastiske animasjonsfilmer med stop motion-teknikk, men hovedgrunnen er at denne filmen er helt herlig.

Jeg skal ikke gå så nøye inn på storyen for det er på mange måter en ganske klassisk og litt enkel historie, noe som dog funker ypperlig fordi denne animasjonsfilmen føles litt som å få fortalt et eventyr på sengekanten der man kanskje kjenner elementene, men magien ligger i hvordan det fortelles og hvordan det tilsynelatende enkle plottet tillater Laika å fokusere ekstra mye på alle de små detaljene som gjør at dette likevel er noe helt for seg selv. Kort oppsummert handler det uansett om Kubo som har et magisk instrument som kan få papirfigurer til å bli levende. Og så handler det om liv og død, det er spenning og eventyr og ååå, jeg elsket hvert sekund.

Greia med denne filmen er at det er så fantastisk fortalt. Man er så engasjert hele veien, det er spennende, storslått og fortryllende og det i en film som føles som Laikas mest ambisiøse film så langt. Jeg elsket stemningen, musikken og karakterene. Jeg elsket humoren og action-sekvensene og hvordan dette likevel er en film som tar seg tid og tør å ha rolige sekvenser i stedet for å bli for stressende, et problem en del andre animasjonsfilmer har om sant skal sies. I tillegg har filmen en japansk setting som gjør at den også burde appellere veldig til japanofile filmtittere (her kan det også nevnes at det har vært litt kontrovers rundt denne filmen fordi de som har stemmene i originalversjonen i hovedsak ikke er japanske mens settingen og karakterene er japanske, men jeg føler at det ikke har så mye å si i en animasjonsfilm og syns stemmene funker fint).

Og dessuten er denne filmen himla pen <3 I utgangspunktet er stop motion usedvanlig fascinerende fordi det kan se så stilig ut og samtidig vet man at det tar så mye tid å lage og i denne filmen er alle figurer laget i stop motion uten å miste uttrykksfullheten til dataanimerte karakterer i det hele tatt. I tillegg er bakgrunnene data-animert og denne blandingen skaper en film som er helt nydelig å se på. Det er ellers skapt karakterer man blir glad i og ja, alt dette funker så flott.

Om man skal kommentere på noe så er det kanskje en litt for klassisk historie (selv om jeg vil understreke at jeg syns det funker veldig fint her og faktisk på mange måter er mer en fordel enn en ulempe). Det er dessuten en film som kanskje faller litt mellom to stoler siden den nok er litt for spennende og småskummel for de yngste og jeg innser at animasjonsfrelste voksne som meg kanskje ikke er de som oftest drar og ser animasjonsfilmer på kino. Jeg syns likevel at alle mellom 9 og 99 år definitivt burde vurdere å gi Kubo et forsøk for dette er den desidert beste filmen jeg har sett så langt i år og for meg føltes dette som en så godt som perfekt filmopplevelse mens jeg så den.

Jeg satt og var så rørt etterpå, var i den helt unike stemningen som bare de aller beste filmene og teatermusikalene gir meg og jeg føler bare at denne filmen er så fint. Det er vakkert og innsiktsfullt og igjen, nydelig fortalt og ja, bare ja. Jeg vil ellers legge til at jeg så denne filmen på originalspråket, men at jeg også har sett den norske traileren og vil tro at denne filmen vil fungere like fint uansett språk. Uansett, se Kubo og helst på kino, dette er brilliant filmkunst!

Terningkast 6!

2 kommentarer
    1. Er enig i at det er veldig irriterende med folk som legger seg oppi hva andre velger å gjøre med livet sitt – som du sier er det sikkert godt ment, men så lenge den det gjelder ikke sliter med et alvorlig problem, som alkoholisme eller noe sånt, så syns jeg faktisk det kan være ganske frekt å mene for mye om andre. Fortsett å være deg sjøl, det er best sånn 🙂 Jeg er ikke så veldig aktiv sjøl (det vil si, jeg trener ikke, men jeg går veldig mye), og jeg trives definitivt best sånn.
      Fin anmeldelse! Ikke umulig at jeg ser denne filmen en dag, selv om jeg alltid er litt skeptisk når amerikanere lager filmer som er inspirert av andre land, for eksempel Japan. Føler det er noe litt cultural appropriation ved det (hvis du ikke veit hva det er: https://en.wikipedia.org/wiki/Cultural_appropriation) Det er for så vidt et mindre problem når det gjelder animasjonsfilm, det kan jeg være enig i, men jeg klarer for eksempel fortsatt ikke å se Mulan uten å tenke over alle stereotypiene, og det at den blander sammen japansk og kinesisk kultur.

    2. Takk for forståelsen og jeg har tenkt å ta noe av det til etterretning, men i hovedsak har jeg bare tenkt å være meg selv sånn jeg foretrekker det 🙂 Fint at anmeldelsen falt i smak. Ser for så vidt poenget ditt angående å lage filmer om andre kulturer og skjønner skepsisen din, men jeg pleier ikke å tenke så mye over sånt om sant skal sies. Du har likevel et godt poeng, absolutt og takk for linken om Cultural appropriation, det må jeg lese mer om, men jeg vil fortsatt anbefale på det sterkeste å se denne animasjonsfilmen for den er helt fantastisk 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg