Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til, ymse andre fine ting og en passelig dose poesi =D

Heisann! Fine tingen: nå skal jeg i gang med den nyeste boka til Fredrik Backman, “Björnstad”, og det er så fint for den ser sååå fin ut <3 Ellers er livet fint fordi jeg antakelig vil få testet ut Inspiria i morgen, det er fint fordi jeg elsker været for tiden (friskt og skarp oktobersol, høstløv og klar himmel) og det er fint fordi jeg fant en fenomenal sang for noen dager siden:

Denne sangen heter “Jesus is my friend” og jeg syns den er så god underholdning. Jeg tror ikke på Gud selv, men det tror jeg faktisk gjør denne videoen bare enda bedre og hvis jeg kjeder meg veldig en dag kan det nå hende at jeg kan falle ned i et “underholdende superkristne sanger”-hull på Youtube. Uansett, bandet heter “Sonseed”, et navn som i seg selv er litt forstyrrende, teksten er genial, melodien er skikkelig fengende og jeg elsker innlevelsen og entusiasmen til hovedvokalisten 😉

*

Ellers er Malinda Kathleen Reese sine Google Translate-videoer supre og denne som jeg oppdaget for noen dager siden er blant de særlig awesome fordi det er sangen “You’ll be back” fra musikalen Hamilton (noen kan muligens ha fått med seg at jeg har hatt bittelitt dilla på Hamilton-musikalen en god stund nå) og den er helt fantastisk fremført her:

Brilliant 😉

Det er dessuten også kult at jeg har hatt flaks igjen noen ganger i det siste, noe som f.eks. resulterte i at jeg vant en kaffe-overraskelse fra Kiwi og Ali Kaffe til broren min takket være å skrive dette diktet:

Jeg liker ikke kaffe selv,
men her er sakens kjerne,
jeg elsker rim og poesi
og bruttern drikker gjerne

så her er dikt og tjo og hei 
fordi jeg gjerne vil
vinne kaffe til min lillebror
og være kjempesnill

Han og hans samboer kan så
få kose seg med det
mens jeg kan tenke “kule meg,
som bydde på suksess”

Så kan jeg nyte høst og te 
og lese dagen lang,
kjøpe brus og snacks på Kiwi
og finne lykken i en sang

Og om jeg ikke vinner 
har jeg uansett fått skrive
og kan med ekstra god samvittighet
kun tull og tøys bedrive

*

Men da tenkte jeg å bruke resten av dette innlegget på en bokanmeldelse. Jeg var meg på smakebit på søndag forrige søndag og hadde med et utdrag fra denne boka:

Nå er den lest ut og jeg har skrevet en anmeldelse som jeg altså har tenkt å poste nå. God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager 🙂

Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til av Liv Marit Weberg

Lånekassa har satt ned foten. Kjæresten Tore har fått mer enn nok. Foreldrene er de eneste som fortsatt tror normaliteten er en standard hun kan oppfylle. Det butter i alle ender for jeg-personen i Liv Marit Webergs debutbok, “Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til”. Gjennom svart humor og nådeløs selvutlevering kommer vi under huden på en ung jente som, uten særlig hell, prøver å leve livet slik det blir ventet av henne.

Over har vi Goodreads sin synopsis for denne boka, en bok jeg syns har mange gode kvaliteter. For det første liker jeg både tittelen og forsiden veldig godt og utover det så er dette en i hovedsak ganske så sjarmerende bok for unge voksne, til tross for noen litt frustrerende elementer. Med det sagt så er det en bok der man må være litt i den rette modusen, mye på grunn av hovedpersonen som enten vil føles veldig irriterende eller nær og sympatisk akkurat av samme grunn, nemlig det at hun er litt stakkarslig og anser seg selv og livet som temmelig håpløst. Akkurat hvor mye du forstår følelsen av å føle seg håpløs og teit har med andre ord en del å si for hvor mye denne boka faller i smak.

Uansett, tingene jeg liker best med denne boka er den sjarmerende skrivestilen. Den er ikke perfekt eller kongen av episke metaforer eller noe sånt, men det er fengende og underholdende og med mye humor oppi alt sammen. Personlig liker jeg dessuten hovedpersonen her og hennes litt sære måte å se på verden, jeg liker hvordan kapitlene har titler som «man vil gjerne synke ned i sorte hull» og liknende ting og jeg liker at alt fortelles i en litt barnlig og hverdagslig tone som her funker veldig godt slik jeg ser det. Det var øyeblikk mens jeg leste denne boka der jeg oppriktig koste meg uansett om ting ikke ordnet seg særlig bra bare fordi det var så fint formidlet fra ende til annen.

På den negative siden var det likevel ganger da denne boka irriterte meg en del og igjen handlet det litt om språket. Det er særlig i begynnelsen av denne boka en del ymse småord som føles unødvendig og kanskje burde vært redigert bort. Og gjentakelsene og småordene passer riktignok godt til den muntlige tonen denne boka legger for dagen, men det føles litt unødvendig likevel. Jeg syns også at boka hopper i tid en del og er litt rotete fortalt og at den også føles litt for urealistisk til tider. Og disse tingene er for så vidt bare småting, men det er nok ymse småting til at dette ikke blir en bok jeg anser som fantastisk.

Dette er like fullt en bok som jeg i hovedsak koste meg veldig med for nei, det er ikke en perfekt bok og den har ymse ting med språket og hovedpersonen og slikt som kan være litt frustrerende, men samtidig så er det tross alt så underholdende, artig og sympatisk fortalt at dette blir en bok som er veldig lett å like. Og den appellerer veldig til den delen av meg som har veldig forståelse for å ha problemer med det sosiale spillet, den appellerer til den delen av meg som forstår at hverdagen og livet kan være vanskelig å forholde seg til i perioder og den appellerer til den delen av meg som bare ønsket å lese en underholdende bok som i hovedsak etterlot meg med en fin følelse.

Terningkast 4 og her er noen sitater:

Leiligheten likner på en prikk på en skoeske, sånn den ser ut inni, altså. Hvit. Rektangulær. Liten. Forskjellen er bare at min leilighet har innlagt vann og vannklosett, det kan man vel ikke si om skoesker.

*

Det er jo mange som snakker om ting som «ærlighet varer lengst» og at man må være 110% seg sjæl og sånne ting, men det er på ingen måte sant. Dette forsto jeg for svært lenge siden. Jeg hadde nemlig en periode på cirka en uke i barndommen da jeg var fullt og helt meg selv, 150% faktisk, og da var det absolutt ingen som likte meg.

*

Ørene mine faller ikke av. Jeg hører på masse, masse gode samtaler mellom mennesker. Jeg ler og griner om hverandre. Og jeg tenker litt sånn: Wow, shit, livet er så intenst, liksom. Man får høre så mye deep shit her man sitter og følger med på folk. Mennesker er ålreite så lenge man har dem litt på avstand. Sånne ting tenker jeg.

*

Hun er en jente i livets vår. Personlig vil jeg heller si at jeg er i livets høst. Og det vil jeg alltid være.

***

4 kommentarer
    1. Siden jeg leser flest bøker av norske forfattere, syns jeg det er fint å lese anmeldelser av også de bøkene innimellom her 🙂 Jeg hadde ikke hørt om Liv Marit Weberg fra før, men fint å bli introdusert for henne.
      Jeg syns også Malinda Kathleen Reese sine videoer er kjempekule! Og så er hun jo faktisk innmari flink til å synge òg.

    2. Så fint at jeg kan introdusere nye forfattere og jeg har tenkt å anmelde mer norske bøker her etter hvert tenker jeg. Og ja, Malinda Kathleen Reese sine videoer er supre, hun er veldig flink og denne passet perfekt til min indre Hamilton-elsker 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg