Med hjertet i dansen :)

En ting som er veldig fint er at jeg egentlig ikke hadde noen planer for denne helgen, men så dukket det plutselig opp både kino- og teaterplaner likevel og vips har jeg masse å finne på. For det første så jeg premieren på “Med hjertet i dansen” i går, noe jeg skal komme tilbake til senere i dette innlegget og i dag skal jeg på premieren til teaterstykket “Fridomens vegar” (vant egentlig to billetter på Det Norske Teatret’s Facebook-side, men får bare brukt en av dem, satser på at det går greit). Anmeldelse av teaterstykket kommer ellers i mitt neste blogginnlegg tenker jeg. 

Videre har det ikke skjedd så mye spennende, men jeg fikk vært på Inspiria på torsdag og jeg fikk to nye par sko og en skikkelig fin kjole etterpå. I tillegg har jeg verdens beste mamma, noe som vil resultere i en ganske så super shoppingtur neste lørdag som antakelig vil resultere i noen bøker og klær (har av en eller annen grunn fått øynene veldig opp for klær denne høsten, er egentlig ikke så opptatt av klær og mote, men for tiden så finner jeg nye ting jeg får lyst på hele tiden, merket Holly & Whyte for eksempel: elsker alt!). Planen neste lørdag er antakelig å ta bussen til Lillestrøm, noe som også vil bety en lang busstur til å lese og et besøk på den superfine kaféen jeg oppdaget da jeg i september var i Lillestrøm for et jobb-intervju der de har dagens aviser og koselig stemning og alt i det hele tatt var veldig trivelig. 

Jeg syns ellers boka jeg leser på, “Björnstad”, er nydelig og brilliant og ååå, jeg elsker den, det vil nok definitivt være en av yndlingsbøkene mine i år, jeg ender fortsatt opp med å tegne noe hver dag (resultat av noe av det kommer sikkert her senere) og ja, livet er ganske så ålreit med noen små unntak som jeg så godt jeg kan unngår å fokusere på. 

Men da tenkte jeg å poste denne traileren:

Og nå kommer min anmeldelse av denne filmen og så bables vi om noen dager 🙂

Med hjertet i dansen

 

Jeg endte ganske spontant opp med å skaffe en billett til premieren av denne filmen, en ny dokumentar om dans for barn og ungdom. Litt av grunnen til at jeg bestemte meg for å se den var at det skulle være et lite danseshow før hver forestilling under premierehelgen, men også fordi jeg generelt sett er veldig glad i å se på dans og tenkte at denne filmen sånn sett kunne være grei underholdning. Og dette er en fin film, ikke perfekt og noe ujevn, men i hovedsak veldig sympatisk.

Vi får servert tre historier i denne filmen og det om tre jenter på rundt tolv år som alle elsker dansen. Den første historien tar plass i Russland og er, i mine øyne unødvendig, dubbet og her følger vi Nastya som danser ballett og går på en ballettskole. Personlig tenker jeg at det er litt synd at filmen begynner med denne historien fordi den engasjerer minst, ikke fordi den er dårlig, men kanskje fordi hverdagen som ballettdanser på en streng ballettskole på mange måter er den historien som ligger lengst unna hverdagslivet til de fleste. Denne historien er også den som fortelles mest dvelende og langsomt og jeg merket at publikum (som for øvrig generelt sett var blant det mest urolige kinopublikummet jeg har opplevd) ikke helt greide å holde på engasjementet. I den andre historien følger vi svenske Ruth som driver med cheerleading og mens jeg ikke har så mye å si om denne delen så funker den og den føles mer underholdende, godt hjulpet av at Ruth og familien hennes skinner godt gjennom skjermen og føles som genuine på den aller beste måten. Hjertet i filmen sånn jeg ser det er den tredje historien der vi følger norske Vilde som driver med hallingdans og ellers er utrolig glad i sin kreftsyke bestefar. Det litt utfordrende med dokumentaren «Med hjertet i dansen» er at denne tredje delen er så veldig mye bedre enn de andre delene. De er ikke nødvendigvis dårlige, men føles litt som om de hadde hørt mer hjemme på Nrk Super enn på kinolerretet der delen om Vilde er nydelig formidlet. Med Vilde så får vi familiekjærligheten, vi får nydelige bilder av dansing i fantastisk norsk naturlandskap og der de andre delene handler bare om dansen så er dansen her mer som en stor del av Vildes liv, men likevel bare en del av et liv der det som virkelig betyr noe er familien.

Alle tre historiene er likevel gode til å skildre livet fra en tolvårings perspektiv og er godt filmet og fotografert. Dette er en sjarmerende film til tross for at den altså føles litt ujevn og ikke helt klarte å holde på interessen til barna i salen jeg satt i og mens det ikke er en av de filmene man MÅ se, så er det sympatisk og fint og interessant tematikk på mange måter.

Personlig syns jeg kanskje (og dette avsnittet er litt digresserende og muligens ikke helt nødvendig, men hold ut) dog at det er litt dumt at denne filmen er tillatt for alle for jeg tror dette også er mye av grunnen til at den første delen er dubbet, et grep som i filmer med levende mennesker alltid får dem til å føles mer barnslige enn de er. Dette er en film som for så vidt kan passe for alle, men jeg ville antakelig satt denne filmen fra seks år og opp nettopp fordi mye av publikum var yngre barn som ikke greide å holde på interessen i en film som nok er mer rolig og ettertenksom enn mange andre barnefilmer på kino. For barn som derimot er litt eldre og litt mer tålmodige tror jeg derimot denne filmen vil være midt i blinken og jeg håper de denne filmen passer best for oppdager den.

Terningkast 4!

3 kommentarer
    1. Ikke min type film, men alltid interessant å lese vurderingene dine. Jeg blir alltid litt rørt over gode besteforeldrerelasjoner og snufsa litt der i traileren.

    2. Så fint at vurderingene mine er interessant lesning selv om det ikke nødvendigvis er din type film. Og ja, den delen med bestefaren er veldig rørende og den fineste delen av filmen på mange måter.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg