Smakebit på søndag, elvelangs og nye ting i livet mitt :)

På torsdag ventet et eventyr mellom trærne. Det var Grorud-versjonen av Elvelangs og jeg kunne så lett tenke meg lyset fra gatelykten som et første bevis på et Narnia eller noe liknende i nærheten. I stedet var det skogen, men en skog med fargede lys og fin stemning som gjorde hele oktoberkvelden til noe inderlig fint.

Og det var fargede lys blant løvbladene på bakken som fikk det til å minne om snøkrystaller og minnet meg på at jeg dessverre tror den første snøen er rett rundt hjørnet når jeg når sant skal sies på ingen måte føler meg klar for selv de minste snev av vinteren. Jeg elsker fargerike løv på trærne så mye at det for min del kunne vært skikkelig høst frem til desember. Men, men, jeg skal ta det med et smil uansett. 

Og lysene som fikk treet til å se ut som om det var i brann. Så fint <3 

Ellers har jeg alltid pleid å ta bussen tilbake når jeg kommer til Grorud togstasjon, men på torsdag fortsatte jeg, noe jeg snart angret på da jeg deretter bare gikk og gikk uten å finne noen bussholdeplasser eller t-banestasjoner underveis der jeg kunne kommet meg hjem. På den positive siden fikk jeg jo god mosjon og det er sikkert like greit ved tanke på hvor glad jeg er i brus, snacks, hveteboller og andre ting som ikke er spesielt kjent for sin sunnhet 😉 Til slutt havnet jeg på Veitvet, etter en tur på nesten to og en halv time og der gikk det greit å ta t-banen vel hjem.

*

Denne uka har ellers inneholdt andre ganske essensielle ting som dette:

Nye innkjøp siden jeg dro en tur til Lillestrøm på fredag og skaffet fineste jakka, fineste skjørtet og en ny bok, i tillegg til å spise kjempegod middag på Peppes og generelt sett kose meg.

Og i går, med hjelp av min mors penger og min bror og hans samboers hjelp fikk jeg skaffet meg veldig supre ting på IKEA, nemlig dette:

Det er ny sofa OG nytt stuebord!!! Nå er det faktisk såpass fint i leiligheten min at jeg kan invitere andre på besøk uten å ville unngå besøk pga. slitt sofastoff og for lite bord og slikt og jeg har også fått gode tips til hvordan jeg kan holde leiligheten min litt mer ryddig og ren enn den var og det er fint. Den eneste ulempen var at armlenet var litt kortere enn på den forrige sofaen min så jeg må venne meg til å ha dataen på bordet mitt i stedet for sofaens armlene når jeg skal være på internett og nå er det litt uvant siden jeg må se litt mer ned i stedet for rett frem når jeg sitter på data, men det er et særdeles minimalt problem og det er uansett praktisk siden jeg tidligere har greid å få dataer til å falle ned på gulvet (heldigvis har det alltid gått bra) når jeg har hatt dataen på armlenet, dette er det absolutt tryggeste sånn sett.

*

Ellers brukte jeg et kvarter på fredag kveld til å være veldig skuffet siden jeg var med på en konkurranse der jeg kunne vinne tur til Chicago i neste uke for å se Hamilton-musikalen OG treffe Lin-Manuel Miranda, jeg visste at oddsen for å vinne var bitteliten og alt det der, men jeg har hatt litt flaks i det siste sånn ellers konkurransemessig sett så jeg hadde et håp om hell likevel. På den positive siden har jeg nok av fine planer for neste uke uansett og jeg er tross alt langt i fra den eneste som ikke har fått sett Hamilton, det er nok snarere regelen enn unntaket. Og kanskje jeg kan få sett den når den settes opp i London i 2017, det kan jo være et fint mål å spare penger til 🙂 

Og for øvrig er det ikke så mye spennende å melde. Det finnes ting jeg bekymrer meg for angående økonomiske ting Nav-messig sett, men jeg satser på at ting ordner seg siden det må det, jeg gleder meg til torsdag og Miss Saigon, jeg syns det er litt synd at været har vært mer skyet og kaldt enn solfylt og kaldt i det siste siden det er så kjedelig vær og jeg driver videre med planleggingen av Nanowrimo 2016.

***

Men da tenkte jeg å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser for øyeblikket er denne:

Det er “I am the messenger” av Markus Zusak (forfatteren av “The Book Thief”) og jeg har ikke blitt helt overbevist enda, men på samme tid var det først en del sider inn under mitt andre forsøk på å lese “The Book Thief” at jeg ble overbevist av den og da ble jeg til gjengjeld veldig overbevist, det kan jo godt hende det er litt sånn med “I am the messenger” også. Markus Zusak er kanskje rett og slett en slik forfatter som bruker litt tid på å snøre deg inn i nettet sitt, men så sitter du der da til slutt, er fanget og setter pris på det mens du er det 😉

Uansett, her er synopsiset til denne boka på Goodreads:

Ed Kennedy is an underage cabdriver without much of a future. He’s pathetic at playing cards, hopelessly in love with his best friend, Audrey, and utterly devoted to his coffee-drinking dog, the Doorman. His life is one of peaceful routine and incompetence until he inadvertently stops a bank robbery.
That’s when the first ace arrives in the mail.
That’s when Ed becomes the messenger.
Chosen to care, he makes his way through town helping and hurting (when necessary) until only one question remains: Who’s behind Ed’s mission?

Det høres ut som en ganske interessant historie så jeg leser gladelig videre, nysgjerrig på hva som venter meg. Her er en smakebit:

Beklager om bildet ble litt uklart, jeg satser på at det er lesbart tross alt. Man kan ellers titte på “I am the messenger” sin Goodreads-side og finne sitater fra boka, det er noen veldig fine sitater der og det virket ikke som om de spoilet noe særlig heller. 

Flere smakebiter er å finne hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Da er nok dette innlegget ferdig og neste innlegg kommer om noen dager. Vi bables og god fornøyelse 🙂

 

12 kommentarer

Siste innlegg