Tanker om topp 3 Stjernekamp 2016 og sånt :)

Heisann! Det er tirsdag, jeg har vært på kafé og trent i dag og jeg har ellers begynt på en historie med tittelen “hvordan ha sex med en gatelykt” fordi jeg en gang skrev en guide til å krasje i lyktestolper og dette er en naturlig fortsettelse (og nei, jeg har ikke og har ingen planer om noen gang å ha sex med en gatelykt, jeg bare følte for å skrive om det siden det finnes tidsskrifter med sex som tema for neste nummer og mine få forsøk på å skrive erotikk har vært helt håpløse) 😉 Jeg koser meg ellers for tiden med å lese, jeg har igjen fått litt dilla på å spille 2048, jeg driver teoretisk sett med masse planlegging av Nanowrimo (jeg har i det minste planlagt alt som skal skje i del 1, det er da noe) og jeg vurderer veldig å teste HBO Nordic den gratis måneden fordi jeg er veldig nysgjerrig på Westworld og for øvrig har funnet ut at Parks and Rec er på HBO Nordic, dessuten finnes det andre serier jeg har lyst til å teste der. Hvis jeg prøver en måned der så bestemmer jeg herved at jeg under Nanowrimo ikke skal ha lov til å besøke hverken Netflix, Youtube eller evnt. HBO før jeg har skrevet minst 2000 ord den dagen. Da vil det føles litt som en premie å kose seg med slikt 🙂 Ellers gleder jeg meg for øvrig veldig til torsdag denne uka og Miss Saigon på Gimle Kino, noe jeg kommer til å skrive om på fredag antakelig. 

Men da tenkte jeg å la resten av dette innlegget handle om Stjernekamp og jeg tenkte sånn sett å følge opp dette innlegget: http://akimamontgomery.blogg.no/1415304509_06112014.html fra 2014. Det kan godt hende dette ikke er så veldig interessant lesning, men jeg satser på at det blir ålreit underholdning uansett. Planen her er i alle fall å ta for meg hver av de tre gjenværende deltakerne, skrive litt om fordeler og ulemper med hver av dem og poste mine to favorittopptredener med dem i tillegg.

Litt tanker om topp 3 Stjernekamp 2016 

I begynnelsen av denne sesongen var jeg litt frustrert siden favorittene mine gikk ut en etter en. Etter hvert har jeg likevel begynt å sette pris på de som er igjen og funnet nye artister å heie litt ekstra på. Ting går som det nok skal gå uansett tenker jeg litt. Uansett her er litt om hver av de gjenværende.

– Håvard Bakke

Håvard forbinder jeg først og fremst med voksen-Simba i Løvenes Konge, men jeg har også sett ham i musikaler, reklamer og visst at han er dyktig. I Stjernekamp har jeg funnet ut at han i tillegg har et sånt skikkelig intenst blikk og et sterkt driv som appellerer. 

– Håvards fordeler

Det er jo drivet som nevnt, det at han har en intensitet og et engasjement som viser at dette er noe han virkelig vil og at han er villig til å gjøre sitt beste uansett. Dessuten har han en særpreget stemme som man kjenner igjen uansett og mens ikke alle opptredenene hans har funket like bra så er det heller aldri direkte dårlig.

– Håvards ulemper

Av de gjenværende er det nok Håvard som likevel har engasjert meg minst og litt av grunnen er sangvalgene hans. Det kan funke veldig bra, men det er tidvis sangvalg som jeg ikke har forstått meg på i det hele tatt. I tillegg føles det på mange måter som om Håvard er den av de gjenværende som trenger å vinne Stjernekamp minst og jeg føler at selv om han virkelig vil så mye, så ville han også taklet å gå ut best av de gjenværende. Det er ikke nødvendigvis en stor svakhet, men bare noe av det som er med på å gjøre at jeg stemmer langt oftere på de andre som er igjen.

To favorittopptredener:

Under kvelden da musikal var det ene temaet valgte Håvard Javert’s Suicide som i utgangspunktet også var det sangvalget jeg likte best av musikalsangvalgene (jeg elsker sangen og karakteren Javert allerede). Og mens det ikke er fullstendig perfeksjon her så er det såpass sterk innlevelse, intensitet og vilje at det funker fett som bare det. Jeg likte i alle fall dette veldig, veldig godt 🙂

Min andre favorittopptreden med Håvard er nok under storband der jeg føler at han både stemmemessig og stilmessig sett virkelig kledde sjangeren ganske bra. Dessuten føles det litt fint at noen velger Sinatra, men samtidig styrer unna de mest kjente klassikerne og velger en sang jeg i utgangspunktet ikke var kjent med, men nå tenker at kunne funket i en hvilken som helst James Bond-film.

– Nicoline Berg Kaasin 

Nicoline var nok den desidert mest ukjente av årets deltakerne og er også den største overraskelsen og en man ellers heier litt på rett og slett fordi hun er underdog-en på veldig mange måter, den som ikke har fått noe gratis og som derfor imponerer desto mer når hun er super stadig vekk.

– Nicolines fordeler

At hun er underdog-en er jo en fordel siden det er fristende å heie litt ekstra på dem, men Nicolines fordeler er videre at hun er særdeles proff. Hun kan synge, hun kan danse og hun kan spille og hun er på mange måter den mest komplette artisten av de gjenværende og det til tross for at hun også har minst erfaring. Hun virker dessuten veldig sympatisk og som en oppriktig trivelig person og det er også fint.

– Nicolines ulemper 

Jeg føler at Nicoline brukte en del episoder på å finne seg selv som artist og hun har også en svakhet i at stemmen hennes kanskje kan bli litt for pop til tider. I tillegg er hun noen ganger litt for flink, der det funker aller best når hun slipper seg løs og tenker mindre. Det fine er at dette er ting hun uansett blir bedre og bedre på etter hvert i konkurransen.

To favorittopptredener:

Nicoline var blant dem i år som overbeviste mest under opera-kvelden, ikke bare stemmemessig sett, men også fordi hun virkelig fikk frem skuespilleren i seg. Dette er flott gjennomført, hun får det til å virke lekende lett selv om det sikkert er supervanskelig og ja, dette er brilliant.

Under storband er det alltid mange gode opptredener, men denne her tok kaka litt i år sånn jeg ser det siden Nicoline hadde alt på plass. Hun sang, hun koste seg, hun danset og det er rett og slett så veldig gjennomført og det liker jeg. Man kan innvende at sangen kanskje er litt på kanten av sjangeren storband, men det funker og jeg tilgir det med glede. 

– Knut Anders Sørum

Knut Anders var også veldig ukjent for meg før Stjernekamp 2016 gikk i gang og det tok også noen episoder før jeg la ordentlig merke til ham. Da gjorde jeg det til gjengjeld til gangs og nå blir jeg bare mer og mer fan.

– Knut Anders fordeler

Knut Anders sin fremste fordel er så absolutt stemmen hans. Han har en utrolig god og fin stemme som kler det meste og mens det er andre som har bedre stemmeteknikk så gir Knut Anders alt og som regel funker det med glans. I tillegg virker han bare så utrolig sympatisk rett og slett, han virker så jordnær og genuin og det kan man ikke unngå å like sånn jeg ser det. 

– Knut Anders ulemper

Det tok som sagt noen episoder før jeg la ordentlig merke til Knut Anders, kanskje litt fordi han ikke gjør så mye ut av seg og det også kan være en svakhet. I tillegg føler jeg at det var noen sjangre han kledde ganske dårlig og andre igjen der han var helt på det jevne og han er ikke en klassisk entertainer på samme måte som de andre to. Dette er likevel bare småpirk hos en artist som overbeviser mer og mer for hver episode likevel.

To favorittopptredener:

Knut Anders sang helt fantastisk under opera-kvelden og det ble skikkelig rørende og fint på den aller beste måten. Han hadde innlevelsen, det var atmosfærisk og det var rett og slett imponerende godt gjennomført. Jeg har ikke så mange ord, dette bare var bra, veldig bra.

Da det var motown var det ganske variert hvor godt jeg likte opptredenene, men en jeg virkelig likte den kvelden var nettopp Knut Anders som startet der med pianoet på en sånn veldig fin måte. Jeg syns han sang og fremførte låten han hadde valgt veldig godt, jeg likte stemningen som ble skapt og jeg likte at han viste at han har utrolig mye sjel i stemmen sin slik det skal være når det er motown på plakaten. 

Og det var litt om de tre som er igjen, jeg aner ikke hvordan dette vil ende og jeg gleder meg til å se de resterende episodene så yay for det 🙂

*

Men da vil jeg si meg ferdig med dette innlegget. Neste innlegg kommer altså på fredag regner jeg med så da bables vi og god fornøyelse 🙂

2 kommentarer
    1. Jeg anbefaler deg VIRKELIG å se Westworld! De tre episodene som foreløpig ligger ute er utrolig lovende for resten av serien, og jeg gleder meg allerede til mandag, når neste episode legges ut. Dessuten er jo også Game of Thrones på HBO 😉
      Jeg har egentlig aldri vært særlig engasjert i Stjernekamp, men som du jo veit syntes jeg det var gøy at Gunhild skulle være med. Etter at hun gikk ut har jeg i væffal ikke fulgt med, men det er likevel gøy å lese når du skriver om musikk, syns alltid du har mange gode refleksjoner.

    2. Så langt har jeg brukt HBO-testinga til Parks and Rec, men har tenkt å sjekke ut Westworld, fint å høre at det er så bra som det høres ut. Og jo da, jeg burde nok etter hvert se mer enn kun første sesong av Game of Thrones 😉
      Og fint at jeg har gode refleksjoner når det gjelder musikk, jeg prøver så godt jeg kan væffal. Og fint at det var interessant lesning selv om du ikke selv følger med på Stjernekamp.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg