Smakebit på søndag og En mann ved navn Ove som teater

Heisann! I mitt forrige innlegg postet jeg litt tanker om valgresultatet og et utdrag fra Nanowrimo-prosjektet mitt og i dag skal det snart handle om litteratur og teater. Før vi kommer så langt så vil jeg dog poste noe som er skikkelig, skikkelig fint:

Hvis man trykker på ordet Spotify kommer man til sangen på Spotify siden jeg ikke er helt sikker på hvor lenge denne sangen vil være tilgjengelig på Youtube. Uansett så er det Sia (feat. Miguel og Queen Latifah) med deres versjon av sangen Satisfied fra Hamilton og ååå, det er det mest awesome i verden <3 Jeg har i utgangspunktet hatt dilla på sangen i over et år nå, mens jeg elsker Hamilton så elskeelsker jeg sangen Satisfied og ååå, dette er så himla kult. I en verden der Trump kan vinne valget (nei, jeg har ikke tenkt å akseptere det helt enda) så er oppmuntringer som fantastisk musikk bare enda viktigere 😉

Ellers har jeg i skrivende stund 36114 ord på Nanowrimo og over 120 sider så det går veldig bra. Det som er litt dumt er riktignok det at jeg har hatt litt ekstra problemer med å finne tid til å lese denne måneden, men det ordner seg til regner jeg med. Og her glir vi fort over i delen der jeg er med på smakebit på søndag med denne boka her:

Det er “I hate Fairyland” av Skottie Young og er en av bøkene jeg kjøpte som Trump-trøst for noen dager siden. Her handler det om en jente som etter nesten tretti år i et eventyrland ved navn Fairyland er drittlei av magi og eventyr og feer og sukkersøte ting og bare vil hjem og så er det en lite barnevennlig, blodig og morbid historie om hennes forsøk på å komme seg vekk fra Fairyland. Og jeg liker ideen og var i “lese grafisk roman”-modus så derfor. Uansett er dette en bok jeg regner med å lese ut i løpet av dagen siden det kun er 128 sider og jeg regner med at alle de sidene vil være en frydefull og fæl fornøyelse 😉 Her er to smakebiter:

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Men da tenkte jeg å avslutte dette innlegget med teaterdelen som er min anmeldelse av den fantastiske teaterversjonen av “En mann ved navn Ove”. God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager:

En mann ved navn Ove som teater

Da jeg for noen år siden bestemte meg for å lese «En mann ved navn Ove» av Fredrik Backman forventet jeg en trivelig leseropplevelse. Det jeg ikke forventet var at jeg kom til å elske boka fordi den var sår og morsom og herlig skrevet og minnet meg litt om de første ti minuttene av Pixars «Up», men det var akkurat det som hendte. I ettertid har jeg lest alt av bøker Fredrik Backman har skrevet og nå er han å regne som en av mine favorittforfattere fordi det er noe med skrivestilen hans som funker så det synger for meg. Jeg har dessuten sett filmversjonen av «En mann ved navn Ove» og det var følgelig ikke så vanskelig for meg å bestemme meg for å se teaterstykket også. Og ååå, dette teaterstykket er nydelig <3

Det handler altså om 59 år gamle Ove som tilsynelatende er en sur og gretten mann som har klare prinsipper og takler forandringer veldig dårlig. Så kommer en gravid iransk kvinne med familie og en katt inn i Oves liv og ødelegger for Oves planer om å dø siden mye av muttheten til Ove når alt kommer til alt handler om sorg fordi han savner sin avdøde kone Sonja så mye at livet føles ulevelig uten henne. Og så formidles historien om Oves liv nå og Oves kjærlighetshistorie og alt dette fortelles i en historie der det er lett å kjenne seg igjen og som jeg personlig er veldig glad i.

Hva angår teaterstykket så er det i stor grad som en monolog å regne og det er kun en skuespiller med og det er Sven Nordin. Sven Nordin som i utgangspunktet ikke liknet den Ove jeg forestilte meg da jeg leste boka, men som bærer dette teaterstykket helt fantastisk. Han spiller Ove i hovedsak, men med raske skiftninger i artikulering og kroppsspråk glir han raskt inn i roller som andre karakterer i historien når det trengs. Dette er stor skuespillerkunst fordi det kunne funket ganske dårlig i hendene på en mindre dyktig skuespiller, men Sven Nordin er enormt proff og får det til å funke hele stykket i gjennom i et teaterstykke som kanskje kun varer i litt under halvannen time uten pause, men som rommer et helt liv.

Og ja, Sven Nordin er fantastisk her og stykket i seg selv er brilliant og det hjelper riktignok litt at jeg i utgangspunktet er veldig glad i historien, men likevel. Det er en enkel, men effektiv scenografi som bidrar til at fokuset først og fremst er på historien, det er flott bruk av lys og lyd og det er formidlet på en nær og god måte som gjør at man ler mye, men også ofte får tårer i øynene (litt i stil med hvordan det var da jeg leste boka).

Smartere folk enn meg kan sikkert finne ting og tang å kommentere på og dette var sikkert ikke perfekt. Men det føltes, og det føles når jeg tenker tilbake på det og har ganske lyst til å se det igjen, sabla fint og stemningsfullt og det er det som er det viktigste.

Terningkast 6!

14 kommentarer
    1. Jeg er ikke så glad i hp hop generelt/rap men har hørt sangen Alexander Hamilton og den er ganske catchy. Den er veldig mørk og dyster for å si det sånn:)

    2. Grafisk roman modus er et fint sted å være 🙂 Jeg var på Outland nettopp og har tatt bilde av sikkert 20 tegneserier jeg vil kjøpe 🙂 Kan bli dyrt! Ha en riktig fin søndagskveld!

    3. Vær så god angående smakebiten og ja, Åsa, det er en blodig og litt fæl grafisk roman, men jeg syns den er veldig underholdende likevel. Og historien om Ove er nydelig, er så glad den funker fett også som teater (og ja, enig, Monika, Backman er blant mine forfatterfavoritter også). Og Ina, jeg er egentlig ikke så glad i rap og hip hop selv, men hvis det er hentet fra musikalene til Lin-Manuel Miranda (som f.eks. Hamilton) så elsker jeg det 😉

    4. Grafisk roman-modus er fint ja, astridterese, og ja, det er supermye jeg har lyst til å lese etter hvert også. Vær så god angående smakebiten Lotten og ja, syns å kjøpe billett til En mann ved navn Ove på teater er en veldig god ide, Elena, det var utrolig fint å se på <3

    5. Jeg har ikke sett filmen, men jeg har hørt lydboken! Likte den veldig godt! Kanskje jeg skal ta med kjæresten på teater før jul? Virker som det ikke bare er deg som ble begeistret ? stykket ser ut til å ha fått gode anmeldelser generelt. Det er lovende! (Jeg kjører litt safe på teaterfronten, hehe.)

    6. Takk for smakebiten! Hørtes ut som ei kul vinkling, kan tenke meg at den er enormt underholdende 🙂
      Hvor var det du så teaterstykket? Jeg blir alltid veldig imponert når skuespillere klarer å skifte mellom ulike roller som om det var ingenting (vil i forlengelse av det i samme slengen anbefale deg TV-serien “Orphan Black”, som i tillegg til å være uhyre spennende, også har en hovedperson som gjør nettopp det! Eller snarere en hovedskuespiller, da…)

    7. Anbefaler deg å dra på teater med kjæresten for å se “En mann ved navn Ove”, Gitte, det var en veldig fin teateropplevelse (og jeg kjører egentlig litt safe på teaterfronten selv siden det jeg oftest ser er musikaler der jeg er garantert å kose meg bare fordi jeg elsker sjangeren så mye). Og Kristine, jeg så stykket på Oslo Nye Teater og er selv imponert når folk kan veksle mellom flere roller med letthet (memo til meg, prøve å få sett Orphan Black når jeg ikke er for opptatt med andre ting). Og vær så god angående smakebiten, det var en veldig underholdende bok 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg