Ymse finheter og enda et utdrag fra Nanowrimo-prosjektet mitt

Heisann! Hvis vi ser bort fra ymse økonomiske Nav-greier som jeg bekymrer meg litt for så har jeg det rent personlig egentlig ganske fint for tiden. For det er veldig mye som skjer jobbsøkingsmessig sett og det er også spennende ting. For det første har jeg hatt tre jobbintervjuer på under en uke, jeg ble ringt og bedt om å komme innom en klesbutikk der jeg har søkt på jobb på fredag bare for å hilse på og jeg fant en veldig spennende stilling i stad der det ser ut til at det kanskje vil bli intervju i løpet av uka i tillegg. Dessuten venter jeg fortsatt på å få kontrakt i posten, men alt tyder på at jeg har fått tak i en jobb akkurat i uke 48 og det er bare snakk om fire dager, men likevel, det kan ellers hende det er praksismuligheter på en Nille-butikk om ikke så lenge av ymse grunner og ja, det dukker stadig opp nye intervjuer og interessante muligheter for tiden, noe som jo er ganske fint å tenke på. I tillegg går det veldig fint med Nanowrimo der jeg for øyeblikket har 42051 ord (og har mål om å skrive 1000 ord til i løpet av kvelden) og i tillegg har nesten 150 sider. Og i morgen skal jeg på skrivemøte og på skrivemøter får jeg alltid skrevet en hel masse så hvis alt går etter planen så vil jeg godt mulig nå 50 000 enten torsdag eller fredag (avhengig av hvor flink jeg er på torsdag). Jeg har ellers lagt “Choose your own adventure”-ideen på hylla (det arrangeres Camp Nanowrimo i april og juli, som er litt som Nanowrimo bare at man kan sette seg lavere ordmål om man vil og jeg tenkte å prøve på nytt da, men ha en plan på forhånd) og i stedet fått en helt annen ide til et julekalenderprosjekt som jeg skal begynne på så snart jeg har skrevet ferdig Nanowrimo-historien min som skal være et rent koseprosjekt med lavere ordmål for dagen som jeg tenkte å ha en egen Facebookgruppe for i desember og slikt. Mer detaljer om den ideen kommer nærmere desember. I tillegg har jeg bestemt meg for at jeg i januar skal begynne den møysommelige prosessen med å forsøke å redigere Gatelykt-prosjektet mitt, jeg bare trenger å holde på med Nanowrimo og litt mer koseprosjekter frem mot jul siden Gatelykt-prosjektet er noe jeg tar litt mer seriøst og har mer ambisjoner med. 

Så jeg rekker i alle fall ikke å kjede meg for tiden for det er så mange ting å drive med. Ellers vurderer jeg å dra på kino på torsdag (hvis ikke det blir slik jeg håper mest, at jeg kan dra til faren min slik jeg vanligvis pleier på torsdager), jeg gleder meg til lørdag som etter planen skal inneholde biblioteket, middag på Peppes og teaterkos og jeg syns generelt sett at livet er ålreit selv om dette året er et teit år for verdens del.

*

Ellers så har det endelig dukket opp en trailer for live-versjonen av Beauty and the Beast:

Og det virker som en film der man vil vurdere å gi terningkast fem væffal selv hvis den mot all formodning ikke er så bra bare fordi det ser sååå bra ut. Scenografien, kostymene, musikken, fotografiet og filmingen er vakkerhet deluxe og det er et godt utgangspunkt som får meg til å virkelig håpe at skuespillet er like bra. Det største aberet er at Mrs Potts særlig, men også en del andre av de forheksede gjenstandene på slottet, ser litt creepy ut der de så ganske koselige ut i animasjonsfilmen, men samtidig vil det i så fall kanskje også være en fordel fordi det viser tydeligere at det virkelig er ting som står på spill og man antakelig ville sett litt bekymrende ut om man var en forhekset tekanne in real life uansett.

Men da tenkte jeg å poste enda et utdrag fra Nanowrimo-prosjektet mitt og dette er en scene fra musikalprosjektet til en annen av hovedpersonene i historien min (fordi scenene fra musikalene til Ark, Ada og Elodie tydeligvis er de jeg har kost meg mest med å skrive og som jeg syns blir finest i ettertid). I denne scenen handler det om Kasper Jeremias Blåtunge og hans kone og hvordan Kasper har helt spesielle planer for sommerferien sin. God fornøyelse og så kommer neste blogginnlegg på fredag regner jeg med (og hvis det blir kinoplaner på torsdag kommer ikke anmeldelse av det før til neste uke av ymse grunner. Jeg satser på at det går fint 🙂 Her er utdraget væffal.

Utdrag fra Nanowrimo 2016

En scene fra musikalprosjektet «Kaptein Blåtunge»

Setting: En foreløpig ikke navngitt småby der idyllen råder

Karakterer:

  • Kasper Jeremias Blåtunge
  • Angelica Blåtunge

(Vi starter scenen ved havna og i havna ligger det et svært skip som er skipet Kasper har kjøpt og som han fremover skal bruke til viktige ting som å være sjørøver. I denne scenen skal han introdusere skipet til sin kjære Angelica og prøve å overbevise henne om at å bli sjørøver er en skikkelig god ide.)

Angelica: Hvor er vi? (dette er for henne et naturlig spørsmål siden scenen begynner med at hun har bind for øynene)

Kasper: Det er her overraskelsen venter.

(Angelica nikker og kjenner etter, hun kan kjenne en helt spesiell lukt.)

Angelica: Det lukter hav, vi er ved havna er vi ikke.

(Det er i grunnen mer en konklusjon enn et spørsmål. Uansett besvarer Kasper spørsmålet først med å nikke og så kommer han på at han har tatt bind foran Angelicas øyne og sier ja.)

Angelica: Hva gjør vi her?

Kaspar: Du vil forstå. Bli med meg nå og vær veldig forsiktig.

(Han fører henne fra havna og over på skipet så forsiktig han kan og det går bra, dvs. det ender ikke opp med at noen av dem faller i vannet, noe som her er definisjonen av at det går bra.)

Kasper: Nå er vi her!

(Kasper tar av Angelica bindet foran øynene hennes og hun ser seg forfjamset omkring.)

Angelica: Et skip? Er dette overraskelsen?

(Kasper gliser fra øret til øret og virker like entusiastisk som en femåring som åpner julegaver eller en attenåring som har fått lappen.)

Kasper: Er det ikke flott? Jeg har kjøpt det til meg selv og det er det fineste jeg noen gang har kjøpt for egne penger og å, vi kan dra på eventyr, utforske verden, bli sjørøvere.

Angelica: Kasper, har du blitt helt spikk spenna sprø? Jeg vet at du ikke taklet å bli førti særlig bra, men man skal liksom bruke midtlivskrisa til å kjøpe seg en motorsykkel, ikke til å kjøpe et helt skip.

(Angelica slår ut med hendene i frustrasjon. Hun begynner å gå mot havna og Kasper løper foran henne.)

Kasper: Bare vent litt. Dette handler ikke om midtlivskriser, ikke egentlig. Jeg har alltid drømt om havet, drømt om å seile ut på eventyr, lete etter skatter, livet vårt kan være så mye mer enn småbylivet og det vet du, Angelica.

(Han følger henne til kanten på skipet og peker utover horisonten. På scenen vises dette med et veldig svært sceneteppe som viser himmel og hav og gjør at også publikum kan hylle seg inn i en illusjon om å se havet i det fjerne.)

Kasper: Jeg vet at dette kan virke som galskap, men kan du helt ærlig nekte for at du aldri har drømt om noe mer selv.

(Angelica tenker seg om.)

Angelica: Du har rett. Jeg har innerst inne alltid drømt om å være del av en større historie enn livene vi lever. Men kan vi dette? Bare kjøpe oss et skip sånn helt uten videre?

Kasper: Hvis du vil så kan vi gjøre hva som helst.

(Kasper smiler mot henne. Angelica på sin side er stille og så prater hun og nå er det mest ut i lufta enn direkte til Kasper mens hun ser utover mot publikum, uvitende selvsagt om at det er et publikum der. Så vidt Angelica vet så ser hun bare mot havna og småbyen der de holder bo.)

Angelica: Egentlig har jeg alltid drømt om å være utvalgt. Som i bøkene, den som er valgt til å redde verden eller i det minste forandre verden en smule. Og jeg har drømt om havet. Om å kaste loss og bare dra, bare la hverdagen ligge og kaste meg ut i det med hud og hår.

(Kasper kommer bort til henne og holder om henne.)

Kasper: Vi kan oppfylle den drømmen sammen.

(Angelica smiler opp mot ham, men så trekker hun seg unna og virker igjen bekymret.)

Angelica: Men hva med livet vårt? Vi har jobber, barn, forpliktelser, uansett hvor mye vi drømmer så kan man ikke bare slippe alt for det er ikke slik verden fungerer.

Kasper: Ta det med ro, jeg har allerede tenkt på alt. Det er sommerferie om en uke, vi kan prate med Billy og Maria, gjøre dem forberedt og ta dem med på skipet noen ganger og ta noen småturer på forhånd og så har vi jo selv noen uker ferie i sommer sammen og når de nettopp har begynt så kan vi kaste loss og dra. Da er det ingenting som binder oss til småbyen, ikke egentlig.

Angelica: Du har visst tenkt mye på dette.

Kasper: Jeg har det. Angelica, det kommer til å gå.

Angelica: Og hva skal vi gjøre? Ute på havet, ute på eventyr.

(Kasper lyser opp og går til kanten av skipet, ser igjen utover horisonten. Så snur han seg mot Angelica og smiler.)

Kasper: Vi skal bli sjørøvere. Kaptein Kasper Blåtunge og kaptein Angelica Blåtunge, vi kan dele på rollen som kaptein. Vi kan angripe folk som er på seilturer og som antakelig ikke forventer å møte på sjørøvere i det hele tatt og om de har smykker og gull så kan vi stjele det og så kan vi ha med oss veldig mye sjokolade og gi dem veldig mange sjokoladeplater med Stratos eller noe sånt som trøst før vi synger sjørøversanger og reiser videre.

(Kasper virker veldig fornøyd med denne ideen. Angelica selv virker som om hun kjemper en kamp mellom den fornuftige delen av henne som sier at det har klikka totalt for mannen hennes og at dette bare er idioti og den drømmende delen av henne som sier at dette høres utrolig gøy ut og som en veldig flott måte å tilbringe sommeren. Så ser hun hvor lykkelig Kasper virker der han står på skipet sitt og drømmer om å bli sjørøver og nikker oppgitt.)

Angelica: Ok da, la oss bli sjørøvere.

(Kasper smiler takknemlig og så kysser han henne og hun kysser tilbake og det er et skikkelig fint kyss av den typen man ser på slutten av veldig romantiske filmer, bare at her er kysset en begynnelse og ikke en slutt og alt ligger fortsatt foran dem. Etter kysset går Kasper og Angelica av skipet og går hjemover hånd i hånd mens de begge fniser litt for seg selv over planene om å bli sjørøvere. Igjen står skipet i havna, et skip som altså herved er et sjørøverskip.)

(Og med det er denne scenen over.)

*

3 kommentarer
    1. Jeg og! Det er en av filmene jeg aller mest vet bombe- og kanonsikkert at jeg SKAL se neste år, ikke minst fordi animasjonsfilmen antakelig er den Disney-filmen jeg er aller mest glad i fordi jeg kan relatere meg så mye til Belle 🙂

    2. Viagra Generico Cialis Walking Pneumonia Zithromax Buy Viagra Kamagra cialis On Line Stendra In Internet Secure Cod Accepted Overseas Priligy 30 O 60 Mg Buying Cheap Flagyl In Wichita

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg