Smakebit på søndag og litt om Julekalenderprosjektet mitt og slikt :)

Heisann. Hvis du leser dette innlegget og får veldig lyst til å lese (og helst kommentere) innlegget mitt med fine julereklamer er det helt lov. Hvis du derimot ikke har lyst til det så er det også helt greit, Uansett er du velkommen, kjære leser, og jeg håper du vil ha en koselig visitt i min karolinske verden av ord =D

*

Nok om det. Akkurat nå er livet fint fordi det finnes ting som ordner seg og himmelen var magisk vakker i går ettermiddag. Samtidig er jeg nervøs fordi jeg faktisk skal jobbe de neste dagene. Det er bare snakk om mandag-torsdag uke 48 (seks-syv timer hver av dagene), men jeg kommer til å få noe nytt å putte på CV-en min og jeg kommer til å tjene rundt 100 kr timen og møte mennesker og det virker interessant på mange måter og likevel, akkurat nå føler jeg meg ikke forberedt i det hele tatt. Snarere tvert i mot. Og jeg bekymrer meg for teite ting som å få tid til å skrive på julekalenderprosjekt (kommer tilbake til det senere i dette innlegget), å få tid til nettspill som jeg har dilla på, å få tid til å blogge, jeg bekymrer meg for at jeg ender opp med å være håpløs på den jobbgreia jeg skal gjøre, jeg tenker for mye og det blir rart å ha fire dager fremover der jeg skal drive med andre ting for å få dagen til å gå enn tingene jeg pleier å gjøre. Jeg får satse på at dette er som alle andre ganger jeg bekymrer meg for noe på forhånd og deretter finner ut at det var helt unødvendig av meg 😉

Ellers skal jeg være med på smakebit på søndag, men først tenkte jeg å høytidelig presentere mitt julekalenderprosjekt for 2016, en engelsk (for å utfordre meg selv og fordi jeg kjenner folk som ikke leser norsk og har lyst til å lese) julekalenderhistorie med barn og ungdom som målgruppe som skal postes i en egen Facebook-gruppe hver dag frem mot jul i desember. Jeg hadde begynt på en ide, men noen ganger begynner man på historier og så bare funker de ikke og den ideen jeg begynte på for noen få dager siden funker. Julekalenderprosjektet mitt for i år heter 1133 og handler om 33 år gamle Peter og 11 år gamle Mina og en helt spesiell boks som snur store deler av Oslo på hodet. Peter bor i et gammelt kråkeslott som tidligere har tilhørt en oppfinner som har etterlatt ymse rare ting og tang i huset som Peter kommer over, deriblant denne boksen som han viser Mina som han er støttekontakt for siden hun ikke har noen venner. Boksen har en knapp Peter bestemmer seg for ikke å trykke på, men da han treffer Mina på senteret og hun får passe på boksen mens han går på toalettet trykker hun inn knappen og får opp en skjerm der hun kan skrive inn en by og en kode før hun kan trykke enter. Mina trykker inn 1133 (alderne til henne selv og Peter) og byen Oslo før hun trykker enter uten at noe skjer. Når Peter kommer tilbake later hun som ikke noe, tror at boksen bare var tull og tenker at ikke noe har hendt, men der tar hun grundig feil. Peter mister nemlig esken ut av et hull i bukselomma si på vei hjem senere samme dag og Tom, som er en bølle på Minas alder som erter henne masse på skolen hennes finner esken. Neste morgen våkner alle i Oslo som fyller 11 det året opp i kroppen til en 33 årig versjon av seg selv. Samtidig våkner alle som fyller 33 det året i kroppen til en 11 årig versjon av seg selv og så handler det om Mina og Peter som prøver å redde situasjonen i tiden før jul, mens Tom på sin side finner ut at det som har skjedd skyldtes boksen og ser mange muligheter med å se ut som om han er voksen. Og så vet jeg enda ikke så mye om hva som skal skje ellers, men jeg liker konseptet veldig godt, jeg ble veldig fornøyd med det første kapittelet og det har ikke så mye med jul å gjøre, men det er kanskje ikke så farlig. Det kan godt hende at utdrag fra julekalenderprosjektet også vil bli postet her i ny og ne i desember så det er bare å følge med og så kommer link til Facebook-gruppa i desember når gruppen har blitt åpnet. Yay!

Men da tenkte jeg altså å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser for øyeblikket er denne:

Denne boka heter “The thing about jellyfish”, er skrevet av Ali Benjamin og er helt nydelig skrevet. Det handler om tolvårige Suzy som finner ut at hennes bestevenninne har druknet. Og siden venninnen som døde var en god svømmer blir Suzy overbevist om at det ikke er snakk om en naturlig død og at det egentlig skyldes et stikk fra en sjelden type manet siden Suzy ikke vil akseptere at ting noen ganger skjer uten noen grunn. Og så følger vi en periode i Suzys liv der hun researcher maneter for å finne ut mer og vi i flashbacks sakte, men sikkert nøster opp om ting som hendte med Suzy og hennes døde venninne tidligere og slikt. Og mens temaet ikke er det mest originale i verden eller noe sånt så er greia med denne boka (som jeg for øvrig har planer om å anmelde når den er lest ut) at den er så himla fint skrevet, dessuten elsker jeg at den også er litt nerdete og vitenskapelig og spekket med ymse fakta om havet og da særlig om maneter, jeg liker at bøker gjør meg litt smartere underveis. Jeg forelsker meg i nye utdrag hele tiden, jeg liker karakteren Suzy så godt og dette er rett og slett bare en oppriktig fin og rørende bok som det er lett å like. 

Her er noen utdrag siden jeg ikke klarer å velge bare ét:

Sometimes you want things to change so badly, you can?t even stand to be in the same room with the way things actually are.

*

If people were silent, they could hear the noise of their own lives better. If people were silent, it would make what they did say, whenever they chose to say it, more important. If people were silent, they could read one another’s signals, the way underwater creatures flash lights at one another, or turn their skin different colors.

*

All the creatures on Earth might be made from stardust. But we are the only ones who get to know it. That’s the thing about jellyfish: They’ll never understand that. All they can do is drift along, unaware. We humans may be newcomers to this planet. We may be plenty fragile. But we’re also the only ones who can decide to change.

*

Det er noe veldig fint med å lese slike bøker der man vil sitere alt omtrent bare fordi det er så gode formuleringer og jeg føler ofte at bøker som egentlig har yngre personer som målgruppe enn meg klarer å ha den naive, bittersøte følelsen som er noe av det jeg elsker aller mest i bøker.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Men da tenkte jeg å se en til av de nye episodene av Gilmore Girls og å skrive på julekalenderprosjektet og ja, i det hele tatt drive med andre ting og tang. Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi.

3 kommentarer

Siste innlegg