Om undersjøiske gatelykter og fabeldyr :)

Heisann! Livet er fint fordi det snart er jul og jeg i går vant sjokoladeis på en julekalenderkonkurranse jeg var med på så da har jeg i alle fall vunnet én ting denne måneden og om jeg ikke vinner noe mer så er én ting mye mer enn nada 😉 Ellers har jeg kjøpt alt av julegaver, jeg har skrevet ferdig en julete historie om månedstroll som jeg skal poste her på torsdag regner jeg med (dessverre tror jeg at jeg ved et uhell greide å miste mye av det jeg skrev i stad så jeg må nok skrive en del sider på nytt, men det ordner seg sikkert og da har jeg noe å drive med i kveld) og jeg koser meg med bøker og internett og te og i går fikk jeg endeligvis tatt pariserhjulet i Spikersuppa. Dessuten har The Hamilton Mixtape-cden jeg venta på kommet i posten så yay 🙂

Dette er forresten flott:

Det er “How far I’ll go” fra Moana sunget på veldig mange språk (dog dessverre ikke norsk, jeg skjønner ikke hvorfor det ikke snart kan bli klart hvem som har de norske stemmene i Moana/Vaiana) og alt er veldig fint. Særlig Islandsk, Engelsk, Fransk, Castilian (europeisk spansk i følge det jeg har lest) og nederlandsk her høres veldig fint ut 🙂 

Men nå tenkte jeg å poste teksten til en sang fra Månedstroll-prosjektet mitt (en sår gitarbasert sang om havfruer og gatelykter) og deretter min anmeldelse av Fabeldyr-filmen 🙂 Vi starter med sangteksten:

Underwater Lamp Posts

Consider if a mermaid
were to fall in love
where would she go
where would she go

To feel all of this feelings
she was about to know
where would she go

To think about that someone in her heart
may her dreams come true
tell me if they do

There should be underwater lamp posts
underwater lamp posts
a street filled with them
on the bottom of the sea

There should be underwater lamp posts
underwater lamp posts
where she could think of someone
and maybe that someone could be me

Considering that mermaid
feeling wild and free
somewhere out there
somewhere out there

Wondering whereever 
she was meant to be
somewhere out there

And maybe she was meant to be 
with a troll, maybe

Beneath an underwater lamp post
underwater lamp post
a street filled with them
on the bottom of the sea

Beneath an underwater lamp post
underwater lamp post
where she could think of someone
and maybe that someone could be me

And if the world turns dark and grey
and nothing will make sense
I wish upon a lamp post and a mermaid

in present tense

*

Her er traileren:

 

Og her kommer altså anmeldelsen min. God fornøyelse og så bables vi om noen dager =D

Fabeldyr og hvor de er å finne

Mens det skal sies at jeg har et litt ambivalent forhold til nye filmer, bøker og teaterstykker fra Harry Potter-universet så hørtes dette ut som en interessant og underholdende film og det fine er at det var den også. Det var noe nostalgisk og fint ved å høre Harry Potter-musikken igjen og på nytt vende tilbake til universet jeg i så mange år har elsket og sånn sett funket denne filmen fabelaktig. Og greit nok så ble jeg ikke hundre prosent overbevist, men jeg syns uansett at dette var en trivelig filmopplevelse.

Anyway, så handler det her om Newt Scamander og foregår 70 år før Harry Potter-bøkene i New York der fabeldyr slippes løs og blir en del av en større historie med spenning og eventyrlighet. Og mens selve historien ikke var det som fenget meg mest så var det ting som jeg virkelig hadde sansen for og det var fabeldyrene. Det var så sjarmerende og interessant med alle de forskjellige fabeldyrene man fikk muligheten til å følge og jeg syns fabeldyrene i det hele tatt er det som var høydepunktet. Jeg likte også atmosfæren, jeg syns karakterene var engasjerende og jeg syns det var lærerikt å høre om magisystemet i USA i forhold til i Storbritannia.

Samtidig holdt jeg likevel på å sovne på den mest spennende delen, noe som det godt kan tenkes sier mer om meg enn om filmen, men som jeg likevel tolker som et tegn på at det er noe som mangler. Og det kan hende dette noe er den følelsen av at dette er en historie vi virkelig trenger for jeg følte ikke det. Jo da, det var underholdende og sjarmerende og godt gjennomført, men jeg føler ikke at det virkelig står noe på spill eller at dette er en historie filmselskapet virkelig brenner for. Jeg syns dessuten at obscurials-greiene var temmelig forvirrende, jeg syns det løste seg litt for enkelt på slutten og ja, det er en del småting som trekker ned nok til at jeg «bare» lander på en firer. Til gjengjeld er det en sterk firer og en firer som gjør meg temmelig sikker på at jeg nok skal se de neste filmene.

For det er nostalgisk og fint og jeg koste meg mer enn jeg ikke koste meg.

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg