Hamsterprinsesser og andre finheter :)

Heisann! Det er tirsdag og livet er fint, men ville vært enda finere om jeg bare kunne hatt en tidsmaskin som tok meg med til 11:45 på torsdag sånn at jeg hadde vært ferdig med den teite tannlegetimen som jeg bruker irriterende mye tid på å grue meg til (jeg er veldig talentfull når det gjelder å grue meg til og bekymre meg for ting av og til). Livet er ellers fint fordi jeg ved et “uhell” besøkte den britiske nettsiden til Amazon i går og plutselig endte opp med å bestille to bøker og en bok med fargeleggingspostkort (kan vise bilde av dem i mitt neste blogginnlegg da de sannsynligvis vil ha kommet i posten siden de skal komme i løpet av kun to, tre dager), sånn i tillegg til at jeg tilfeldigvis befant meg i en bokhandel i stad der de solgte skikkelig fine fargeblyanter til kun 69 kr 😉 Ellers spiller jeg masse, masse Pokémon Moon, jeg har dessverre sett alle episodene av Unfortunate Events-serien på Netflix (som om man kan få åtte episoder på 45 min. hver til å vare lenger enn fire dager maksimum) og de likte jeg veldig godt, jeg liker boka jeg holder på med innmari godt og gleder meg til biblioteksplaner til helgen og ja, det meste er egentlig ganske fint utenom denne tidsmaskinmangelen altså (at Trump blir president på fredag driver jeg med å fortrenge, hvis jeg lar være å tenke på det så er det kanskje ikke sant likevel).

Som enda et bevis på hvor fantastisk og awesome Malinda Kathleen Reese er har vi ellers dette:

“How far breasts go!” – <3 Og hurra for google translate-ifisering av “How far I go” fra Moana/Vaiana (tredje februar er nå to uker og tre dager til, jeg kan snart begynne å telle ned timer, å som jeg gleder meg til jeg endelig kan se den filmen jeg og) =D

*

Nå tenkte jeg å bable litt om en brilliant bok som også var den første boka jeg leste i år og det er denne:

Det er boka “Hamsterprinsessen: Harriet den Uovervinnelige” av Ursula Vernon og av alle barnebøker jeg har lest så er dette en av de som jeg har oppfattet som aller minst opptatt av å være pedagogisk korrekt eller barnlig. I stedet virker det bare som om Ursula Vernon har hatt det skikkelig gøy med å skrive om hamsterprinsessen Harriet som på beste Tornerose-vis er rammet av en trolldom der hun vil stikke seg på et hamsterhjul og falle i en dyp søvn når hun fyller 12 år (gode feer ordner det til slik at hun vil kunne vekkes av et kjærlighetens kyss og ikke vil trenge å måtte gå på toalettet mens hun sover og slikt). Så får Harriet vite om trolldommen, men i stedet for å bli deppa blir hun skikkelig glad siden det betyr at hun er uovervinnelig frem til hun fyller tolv år siden onde feer ikke lar trolldommer gå i vasken. Og når hun så fyller 12 år går ikke ting helt som forventet og så betyr det et eventyr Harriet må begi seg ut på der hun får en ny venn og slikt. 

Og denne boka hadde jeg det så gøy med å lese for Ursula Vernon (som jeg oppdaget for mange år siden da jeg elsket illustrasjonene hennes på Elfwood) kommer hele tiden med små stikk til eventyret Tornerose som historien om Harriet på mange måter må sies å være inspirert av og føles like mye som en parodi som en hyllest. Dessuten er det sprudlende fortalt, illustrasjonene er skjønne og jeg elsker hvordan det aldri virker som Ursula Vernon på noe som helst tidspunkt har tenkt at hun burde la være å la noe skje fordi det kanskje ikke er barnevennlig nok, i stedet har hun slått seg løs og skapt en artig, engasjerende og veldig smart bok som er mye mindre søt enn coveret skulle tilsi. 

Og så viser bildet over at dette er SÅ min type humor 😉 Og når man legger til at jeg i utgangspunktet alltid har hatt en forkjærlighet overfor eventyr og historier som er basert på eller inspirert av eventyr så var dette en oppriktig karolinsk opplevelse.

Om jeg skal kommentere på noe så gjør kanskje det rosa og glitrende coveret at mange vil oppfatte dette som en barnlig jentebok, noe som ikke er tilfelle. Dette er kanskje en bok for barn og det handler om en jente, men jeg tror absolutt gutter og voksne kan kose seg vel så mye med denne boka, som i tillegg til å være sjarmerende og herlig illustrert også er en bok jeg oppfatter som særdeles feministisk på den aller beste måten. 

Og nei, dette er kanskje ikke noe man trenger å lese, men ååå så mye jeg koste meg med denne boka likevel. Terningkast 5!

*

Da tenkte jeg å drive med andre ting og slikt og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse!
 

2 kommentarer
    1. Vi kan starte underskriftskampanje for alle oss som krever tidsmaskin vi kan ta i bruk når det passer veldig godt. Tror ikke en slik underskriftskampanje hadde gjort så stor forskjell, men i det minste så er det litt gøy med å skrive under på kampanjer 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg