Dear Evan Hansen :)

Heisann! Det er mandag, værgudene i Oslo har plutselig kommet på at det er vinter og nå både ser og føles det som vinter i mye større grad enn før, jeg liker Yoshi-spillet jeg anskaffet til Nintendo 3DS-en min innmari godt, det er trivelig å ha et gjensyn med Dance Academy på Youtube (den serien er undervurdert) og livet inneholder te og fargelegging og jeg trenger egentlig ikke så mye mer. Og egentlig trenger jeg å skrive om “The Bear and the Nightingale” og “Seismiske smell” som er to bøker jeg har lest i det siste og likt veldig godt, men så inneholder livet også “Dear Evan Hansen” som jeg trenger å obsesse over kjenner jeg så jeg tror jeg vier dette innlegget til det i stedet. Før jeg kommer så langt tenkte jeg dog å dele dette:

Jeg gikk tur til Liastua i går og tok et bilde av snøen mellom grenene. Det var veldig pent <3

*

Og da kan vi gå rett til sakens kjerne og det er å skrive om en musikal som jeg har blitt helt betatt av i det siste og vil at alle andre skal elske også. La meg bable litt om hvorfor.

Dear Evan Hansen – litt om en elskbar musikal og de fem sangene fra denne musikalen som jeg liker aller best

En av de mest positive overraskelsene jeg fant musikalmessig sett i fjor var Theory of Relativity, en for mange ukjent musikal som fortalte om et knippe mennesker som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre, men som likevel blir en del av hverandres liv på ymse tilfeldige måter. Mens sangene tidvis var litt vel opplagte så var de fine og jeg likte tittelen som kan virke nerdete, men aller mest understreket hvordan det finnes så mye som knytter oss sammen uansett om vi er en mann som er allergisk mot katter eller en dame som savner moren sin og som understreket det i sanger som føltes veldig genuine på en svært rørende måte. Og dette innlegget handler om en helt annen musikal, men det er likevel mye med Dear Evan Hansen som minner meg om da jeg fant “Theory of Relativity” på Spotify, litt den følelsen av å ha kommet over en hemmelig skatt, men mest det at også denne musikalen har noe rørende genuint ved seg. Og her funker det enda bedre enn i “Theory of Relativity”, med “Dear Evan Hansen” snakker vi om en musikal som jeg allerede elsker skikkelig, en musikal som minner meg om da jeg i 2015 ble betatt av “Hamilton” (som jeg for øvrig fortsatt har dilla på, men det er et kapittel for seg selv) og som jeg virkelig skulle ønske jeg kunne fått sett. 

I “Dear Evan Hansen” følger vi nevnte Evan Hansen og hvordan et brev som aldri skulle blitt sett, en løgn som kom ut av kontroll og et intenst ønske om å passe inn et sted byr på mange utfordringer. Og jeg vil ikke oppsummere for mye av plottet selv om jeg basically har spoilet det meste for meg selv allerede for det er ikke først og fremst plottet i seg selv som gjør denne musikalen så fantastisk, men hvordan det formidles i form av melodier og tekster som gjør at jeg sitter igjen med et intenst ønske om å se denne musikalen in real life selv om det kan godt hende det aldri kommer til å skje. Man kan jo alltids drømme uansett og jeg har i hvert fall muligheten til å lytte til sangene igjen og igjen mens jeg bare blir mer og mer fascinert. For det første føles dette som en original musikal i form av at den a) i stor grad handler om sosiale medier, men også fordi b) Evan har sosial angst og i en verden der fokuset på psykisk helse bare blir mer og mer viktig og relevant føles dette veldig interessant. Det er ikke så mange musikaler som tar for seg temaer som psykisk helse og her er dette et viktig element i en musikal som også handler om følgene av en annen klassekamerats selvmord og om familie, kjærlighet og vennskap bare for å nevne noe. Det er også en musikal som forfriskende nok også handler om foreldrene til noen av karakterene, det er så mange historier om ungdom som bare fokuserer på ungdommene, men her er det blant annet to mødre og en far som blir viktige karakterer oppi alt sammen. Dessuten er det så lett å forstå Evan for han gjør valg som på mange måter er feil, men man forstår hvorfor hele tiden og det i en musikal som i veldig stor grad handler om dette universelle ønsket om å passe inn et sted, om å finne en plass der man kan høre hjemme. 

Og så er sangene awesome og alle synger himla bra og jeg kunne egentlig bablet om alle sangene i lange drag, men skal begrense meg til de fem sangene jeg elsker aller mest og det er disse:

Waving through a window

Dette er den første sangen fra “Dear Evan Hansen” som jeg hørte og dette er en sånn sang som jeg bare liker bedre og bedre for hver gang jeg hører den. Og mye av appellen er hvor relaterbar denne sangen er for man har kanskje ikke sosial angst slik som Evan, men det er lett å relatere seg til hvordan han aldri føler at han passer inn. Han er usikker, keitete og syns alt er vanskelig og samtidig har han et intenst ønske om å bli sett og her synger han om alt dette i en sang som er lett å føle seg hjemme i. Og så er det en fengende melodi som på sett og vis kanskje er den mest radiovennlige i hele musikalen og i tillegg, ååå så fint Ben Platt synger. Han er helt fantastisk, jeg håper virkelig han vinner Tony Awards som beste mannlige hovedrolle i år og han gir seg helt hen til rollen sin som Evan Hansen på en måte som får det til å funke bare enda bedre.

Beste strofe: We start with stars in our eyes
We start believing that we belong
But every sun doesn’t rise
And no one tells you where you went wrong

For forever 

Denne sangen er sår og vakker og jeg er forelsket i melodien. Det er noe uendelig håpefullt og drømmende med melodien her og som bonus er teksten superfin og Ben Platt fortsetter med å synge helt nydelig og han har et helt eget særpreg og en stemme som er helt sin egen og på mange måter litt utypisk musikalstemmemessig sett, noe som bare gjør det enda mer genuint og fint. Denne sangen har ellers allerede inspirert meg til å skrive fanfiction fordi ååå dette er jo bare sååå fint <3 Men så er det sårt også fordi det er en sang om en perfekt dag som egentlig ikke fantes og det viser hvor mye Evan virkelig skulle ønske at dette var sannheten.

Beste strofe: All we see is sky for forever
Let the world pass by for forever
Feels like we could go on for forever this way
Two friends on a perfect day

Requiem

På en musikalcd der det virker som om godt over halvparten av sangene har lyst til å få deg til å begynne å gråte fordi de er så rørende eller såre eller deprimerende eller inspirerende så er dette kanskje den såreste og vondeste av dem alle og det er ment som et skikkelig kompliment. Den som bærer mye av denne sangen er karakteren Zoe (nydelig spilt av Laura Dreyfuss som har en sånn stemme som er superbehagelig å lytte til), men denne sangen tilhører også Zoes foreldre og aller mest handler dette om tre personer som alle har hver sin grunn til ikke å ville synge et requiem for han som tok selvmord. Det er en sang som er veldig bitter, sår og vond, men det er også nettopp det som gjør den så fantastisk og ååå melodien er dødsfin og jeg elsker teksten og hvordan den viser hvor delte følelser en og samme hendelse kan gi. 

Beste strofe: Cause when the villains fall, the kingdoms never weep
No one lights a candle to remember
No, no one mourns at all
They lay them to sleep
So don’t tell me that I didn’t have it right
Don’t tell me that it wasn’t black and white
After all you’ve put me through, don’t say it wasn’t true
That you were not the monster that I knew

You will be found

Denne sangen er en sånn sang vi trenger nå når nyhetene deprimerer og vi har Trump som president og verden er et skikkelig kaos, men så finnes sanger som forteller deg at du vil bli funnet, du vil finne et sted der du hører hjemme, du er ikke alene. Denne sangen er så håpefull og positiv og man blir så glad av alt fra melodien til teksten og hvordan denne sangen er som et lim som binder alt i denne musikalen sammen. Det er et så flott budskap og jeg elsker det <3

Beste strofe: So let the sun come streaming in
Cause you’ll reach up and you’ll rise again
If you only look around
You will be found

– Words fail 

Sånn hvis du har lyst til å bli skikkelig deprimert sånn for moro skyld så er denne sangen et godt alternativ. Selv liker jeg å plage meg selv tydeligvis siden favorittepisodene mine av en rekke tv-serier er de mest deprimerende episodene som jeg egentlig ikke vil at skal eksistere fordi det skjer ting som ikke får lov til å skje, men så skjer det likevel. Denne sangen er en slags musikalsk variant av det, det er en skikkelig sår sang og samtidig er det nettopp der noe av magien ligger for man føler så for Evan her, godt hjulpet av hvordan det fremføres av Ben Platt som aldri synger det for pent. I stedet hører vi hvordan Evan bryter sammen, nærmest er på gråten mens han synger og ååå så mye mer effektivt det straks blir da. Og melodien er så stille i begynnelsen, hele tiden understrekes den følelsen av å mangle ordene, når man ikke har ord for å forklare hvorfor noe har blitt som det ble, men så prøver man likevel. Og samtidig føles det likevel håpefullt helt på slutten og bare, ja denne sangen er så full av følelser og jeg elsker det <3

Beste strofe: No, I’d rather pretend I’m something better than
These broken parts
Pretend I’m something other than
This mess that I am
‘Cause then I don’t have to look at it
And no one gets to look at it
No, no one can really see

*

Med andre ord er dette en musikal full av følelser og jeg håper jeg en dag får sett den. For sangene er så himla fine, vi har sanger som den rørende, triste og bevisst barnlige “So big/So small”, som den morsomme og sjarmerende “Sincerely me” og som de ganske så romantiske “Only Us” og “If I could tell her” i tillegg til de fem jeg trakk frem spesielt og egentlig er alle sangene fine og flott fremført, orkestrert og med nydelige tekster i tillegg. Det mest negative er vel at det bare er 14 sanger slik at man hører gjennom musikalcden i løpet av kun en time mens man har litt lyst til at det skal vare i timevis, ja gjerne tre, fire timer i strekk kunne man sittet og gitt seg helt hen til disse sangene i denne musikalen som jeg elsker og vil at alle andre skal elske litt også.

Dear Evan Hansen er verdt å lytte til med andre ord 🙂

*

Neste innlegg kommer om noen dager og så bables vi =D

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg