Eventyr om havet :)

Heisann! Det er torsdag, jeg er hos faren min og i går endte jeg tilfeldigvis opp med å se førpremieren på Oslo Nye Teaters oppsetning av Cabaret (anmeldelse kommer om noen dager) siden jeg var en av vinnerne på en Facebook-konkurranse og det var veldig kult =D Jeg skal ellers på kino på lørdag og jeg kunne valgt en moden og klok og tankevekkende film, men så vant ønsket om å se noe skikkelig underholdende og artig i stedet så derfor blir det Lego Batman movie (anmeldelse kommer til uka). 

Ellers blogget jeg på mandag om musikalen Dear Evan Hansen og jeg fikk vel sagt det meste om denne musikalen der, men kort oppsummert, den er fantastisk (jeg er litt besatt av musikken for tiden), musikalcden finnes på Spotify nå og man kan også høre sangene her: https://www.youtube.com/channel/UCt4w6RmCEHrb4_AJRpDf2gg/videos, noe som også er verdt det. Uansett er det en del av meg som vil at absolutt alle andre skal elske ting jeg elsker, men jeg innser at jeg ikke kan styre sånt. Jeg kan likevel anbefale å sjekke ut musikken fra Dear Evan Hansen og vil avslutte dagens musikalrelaterte babling med denne sangen: 

Den er så tristvakker og genuint rørende denne sangen <3

*

Nok om det. Dette innlegget skal egentlig handle om bøker. Mer presist disse bøkene:

Det er bøkene “Seismiske smell” og “The bear and the nightingale” og siden jeg har hatt planer om å få anmeldt begge disse bøkene etter hvert har jeg skrevet en slags dobbeltanmeldelse igjen siden jeg syns det funket fint sist. God fornøyelse, lytt til musikaler, les bøker, drikk te og kos dere og så kommer neste innlegg om noen dager 🙂

Eventyr om havet

To veldig givende bøker jeg har lest i det siste er «Bear and the Nightingale» av Katherine Arden og «Seismiske Smell» av Sara Sølberg, to bøker som ikke har så mye til felles utover at de begge krevde en del av meg som leser, men ga meg en hel del tilbake. Her skal jeg anmelde begge i korte drag (les ordet «kort» med en klype salt, å fatte meg i korthet faller meg egentlig ikke naturlig) og vi starter med «The Bear and the Nightingale».

Dette var en bok jeg leste fordi den ble anbefalt for fans av bøker som «Uprooted» og «The Night Circus» (begge bøker jeg elsket) og skulle være et skikkelig eventyr. Her skal vi til et gammelt Russland der utfordringen ligger i møte mellom gamle sagn og myter og på den tiden ny kristendom og sånn sett blir dette en eventyrlig roman som også på mange måter er historisk og i alle fall er lærerik og veldig gjennomarbeidet. Katherine Arden har åpenbart gjort grundig research for å skrive denne boka og det merkes, men dette er også en bok som er fascinerende fordi den er inspirert av russiske eventyr.

Selv likte jeg denne boka veldig godt. Jeg likte å lese om hovedpersonen Vasya som representerer den som er helt på team «vi må opprettholde balansen og fortsatt ære de gamle åndene ved huset og skogene der de bor» og som er en sånn super hovedperson som man trives veldig godt med å lese om. Vasya ser åndene som finnes rundt dem og viktigheten av å fortsette å leve i harmoni med dem. Hun møter dog utfordringer i en ny stemor som også ser disse åndene, men frykter dem og en prest (som minner meg litt om Frollo fra Disney?s Ringeren i Notre Dame) som heier på å legge til side all overtro og bare gi seg hen til Gudstroen, men som sprer frykt via måten han formidler den. Det er fascinerende å lese om dette møtet mellom religion og overtro, et tema jeg ikke har sett i så mange bøker før.

Denne boka er dessuten svært atmosfærisk og man kan innvende at den er litt langsom for det er en bok som krever tålmodighet, men samtidig er dette mye av grunnen til at det er såpass stemningsfull som den er. Med andre ord likte jeg denne boka veldig godt. Dette er likevel ikke en bok jeg elsket like mye som med nevnte «Uprooted» og «The Night Circus» og mye av grunnen er at det blir litt for mye som skjer etter hvert og historien henger ikke like godt sammen hele veien. Dette er likevel ikke noe stort problem og konklusjonen er uansett at dette er en fascinerende og eventyrlig bok som er verdt å lese.

*

Jeg har dessuten lest «Seismiske smell» av Sara Sølberg, en bok som krevde litt mer av meg enn forventet, men så var jeg sånn «pytt sann, rundt 150 sider, dette leser jeg ut på en dag eller to» og tenkte ikke på at bøker ikke nødvendigvis er lettleste bare fordi de har under 200 sider. Uansett, denne boka er virkelig verdt det selv om den tok meg litt mer tid å lese enn jeg tenkte på forhånd og her er litt om hvorfor.

I «Seismiske smell» handler det om en kvinne som under en hjerteoperasjon ser bilder av havet begynne å vise seg. Og så fortsetter boka som en roman der hendelser fra fortiden og nåtiden veves sammen til en beretning om havet og mye annet. Og det jeg likte veldig godt med denne boka er at den vil veldig mye. Det er for eksempel en parallellhistorie som foregår i kursiv nederst på sidene i tillegg og ellers så er dette en sånn bok som er smart og underfundig og tidvis oppriktig vakker. Og kanskje føles den litt for smart noen ganger for det er en bok med mye referanser og av og til følte jeg meg ikke smart nok for den. Samtidig var det også noe som gjorde at dette er en bok jeg vil huske i ettertid, for ja, den krever en del av leseren, men den har også så mye overskudd og klokskap at man virkelig blir fascinert.

Her er det et språk som veksler mellom å være tørt og leksikalsk og lyrisk og malende og et cover som er flott som bare rakkern. Og mens ikke alt funker like godt så er det noe med denne boka som føles så ambisiøst og inspirert at man ikke kan annet enn å bli imponert.

Dette er med andre ord en bok som er verdt et forsøk og uansett om man blir helt overbevist eller ei, er man i hvert fall garantert en minneverdig leseropplevelse.

*

Jeg har med andre ord lest to bøker i det siste som begge fortjener terningkast 5 og som jeg her tar meg den frihet å anmelde. God fornøyelse!

 

2 kommentarer
    1. Jeg er glad du fikk lest Seismiske smell! Den er forholdsvis krevende, ja, men jeg syns krevende bøker gir desto mer tilbake når man virkelig setter seg inn i dem – for det er alltid noe nytt å oppdage, og om man leser dem igjen om noen år når man kanskje har et breiere referansegrunnlag, vil man kunne oppdage et nytt lag man ikke oppdaga før og historien ser plutselig helt annerledes ut, og dermed er det litt som å lese boka for første gang en gang til. Jeg leser også inn en parallellhistorie mellom jeg-personen og faren som jeg syns er utrolig interessant. Men ja, glad den falt i smak 🙂

    2. Du har et veldig godt poeng angående krevende bøker og jeg fikk veldig mye ut av å lese Seismiske smell. Og jeg skjønner hva du mener med parallellhistorien mellom jeg-personen og faren som jeg ikke nevnte i anmeldelsen, men som absolutt er et interessant element.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg