Smakebit på søndag og Cabaret :)

Soundtrack: Dear Evan Hansen <3

Heisann! Det er søndag, jeg skal antakelig gå tur til Liastua etter hvert og livet er fint fordi det inneholder Yoshi-spillet jeg for tiden er veldig glad i, bøker og musikalmusikk. Dessuten starter et nytt Nav-tiltak i morgen som jeg vet veldig lite om og (dessuten er usikker på hvordan jeg finner frem til fordi dårlig stedsans), men personlig liker jeg neste uke mest fordi jeg har mange fine planer den uka (spillkveldplaner, bibliotekplaner, teaterplaner). 

Ellers fikk jeg sett Cabaret på teater forrige onsdag (skal skrive mer om det lenger ned i dette innlegget) og jeg så Lego Batman Movie i går (anmeldelse kommer til uka, men ååå, den var awesome), men nå skal jeg først være med på smakebit på søndag og boka jeg leser nå er:

Det er “The Summer that melted everything” av Tiffany McDaniel og hvis den fortsetter å være like bra som den er nå kan det godt hende dette blir årets første bok som jeg gir terningkast 6 siden denne boka er utrolig nydelig skrevet. Det handler om sommeren 1984 da faren til bokas trettenårige hovedperson Fielding Bliss setter inn en annonse i en avis der han inviterer djevelen på besøk. Kort etter dukker Sal opp som ser ut til å være på alder med Fielding og har mørk hud, intenst grønne øyne og som påstår at han er djevelen. Det varierer veldig fra person til person i den lille småbyen Fielding om de tror på at Sal virkelig er djevelen eller ikke, men sikkert er det uansett at han bringer med seg en skarp hete, mange uforutsette hendelser og at han snakker i gåter og historier. Selv syntes jeg konseptet hørtes interessant ut og jeg liker settingen (både at det er småby og at det er 80-tallet), men mer enn det finner jeg denne boka usedvanlig flott skrevet. Jeg kommer sannsynligvis til å skrive en anmeldelse av denne boka når jeg har lest den ut, men ååå, jeg liker den veldig, veldig godt og her er en smakebit:

I had made the mistake of hearing the word devil and immediately imagined horns. But did you know that in Wisconsin, there is a lake, a wondrous lake, called Devil? In Wyoming, there is a magnificent intrusion of rock named the same. There is even a most spectacular breed of praying matis known as Devil’s Flower. And a flower, in the genus Crocosmia, known simply as Lucifer. Why, upon hearing the word devil, did I just imagine the monster? Why did I fail to see a lake? A flower growing by that lake`A mantis praying on the very top of a rock? A foolish mistake, it is, to expect the beast, because sometimes, sometimes, it is the flower’s turn to own the name.

Flere smakebiter finnes hos Flukten fra Virkeligheten.

*

Og da tenkte jeg å dele min anmeldelse av Cabaret (som jeg altså fikk sett førpremieren til forrige onsdag, yay) og så kommer neste innlegg om noen dager.

Cabaret

Mens en del av meg vil at alle teatre alltid skal velge nye musikaler som ikke er satt opp i Norge før når de skal velge hva de skal sette opp (siden det er så mange musikaler jeg har intenst lyst til å se, men så langt bare kjenner fra musikalcden og en god dose obsessing), så var Cabaret en musikal jeg ikke hadde sett på scenen før og sånn sett et ålreit valg. Det er dessuten et aktuelt valg fordi det politiske klimaet i 2017 på mange måter har skremmende mye til felles med hvordan det var i 1930-tallets Berlin, det er så mye som ulmer under overflaten og det er et valg som viderefører Oslo Nyes tradisjon de siste årene med å velge musikaler som absolutt har sang og dans og underholdning i massevis, men også en viss kynisme ved seg, noe som i denne sammenheng er ment positivt. Og konklusjonen er klar, dette er og var en veldig fin teateropplevelse.

Det handler altså om Berlin på 30-tallet og der kretser handlingen rundt cabaretscenen Kit Kat Club. Her får vi se og merke kontrastene mellom det frilynte og bohemske kunstnermiljøet rundt denne klubben og Berlin ellers og en som virkelig merker disse kontrastene er forfatteren Clifford Bradshaw som forelsker seg i Cabaret-artisten Sally Bowles. Vi møter også andre karakterer som Fräulein Schneider og Herr Schultz og ikke minst konferansieren og altså konferansieren, wow! Mens konferansieren i hovedsak har blitt spilt av menn før så vidt jeg vet spilles hen her av Hilde Louise Asbjørnsen som både spiller på det maskuline og det feminine i en tolkning av konferansieren som hun fortjener å i det minste bli nominert til Hedda-prisen for siden hun er helt brilliant. Jeg liker ellers hvordan de i Lars Berge og Ingvild Holthe Bygdnes har valgt skuespillere i rollene som henholdsvis Clifford og Sally som ikke i hovedsak er kjent som musikalskuespillere, et valg som er med på å understreke en teatralsk tilnærming til Cabaret som jeg liker. For det ER absolutt en musikal og det er en masse sanger, men jeg føler ofte at musikaler som beveger seg tett opp mot teateret ofte fungerer særlig bra siden skuespillet alltid burde være det viktigste. Hvis vokalen er ålreit, men skuespillet er fantastisk overbeviser det meg mer enn om noen synger eksepsjonelt fantastisk, men er bare ålreit som skuespiller om det gir mening. Anyway, de er supre (og jeg vil understreke at de absolutt er gode nok vokalmessig sett også, særlig Ingvild). Hjertet i historien føler jeg man likevel finner hos Birgitte Victoria Svendsen og Nils Ole Oftebro som gir helt nydelige tolkninger av Fräulein Schneider og Herr Schultz. Ensemblet er ellers flinke og ja, dette er en musikal som blir dyktig fremført av alle parter, medregnet orkesteret.

Jeg liker også hvordan man forstår alle parter. Cabaret er ikke en musikal som sier at et valg er det riktige og et annet er galt, i stedet så forstår man alle karakterene og hvorfor de gjør som de gjør. Dessuten elsker jeg hvordan andre akten i Oslo Nyes oppsetning av Cabaret løfter første akten for da det ble pause så var jeg ikke helt overbevist. Det var absolutt bra, men det føltes for lett. I andre akten derimot tør Oslo Nye her å bli veeeldig mørke. Det som tidligere bare har ulmet kommer virkelig frem i lyset her og det gjør at man forstår hvorfor de har gjort som de har gjort når det gjelder den første akten. Det er festen, det er underholdningen og i andre akt forstår man hvorfor og hvordan festen i like stor grad som det er en fest også er en flukt, en måte å gjemme seg for alt det truende som er på vei med nazismen som kommer nærmere og nærmere. Når man forlater salen etter andre akt er man full av tanker og inntrykk og vissheten om at man har sett noe man virkelig vil huske i ettertid. Alt dette gjør dette til en musikal som imponerer meg og som overbeviser i alt fra scenografi til lyssetting til sang og spill.

Og jeg blir likevel kanskje ikke så henført at jeg elskerelskerelsker dette, men det er absolutt terningkast 5 og en oppfordring til å dra på teater og se et stykke som virkelig er verdt å se.

 

11 kommentarer
    1. Boka har ikke noen år på nakken, Lotten, så om det ser slik ut handler det nok mest om bildekvaliteten på mobilkameraet mitt. Ellers vær så god angående smakebiten, takk for kommentarene og kult, Sara, at du også så Lego Batman i går 🙂

    2. Takk for den fine smakebiten! Jeg er sjøl fascinert av 80-tallet, så ser absolutt appellen ved settinga 🙂
      Cabaret er en musikal jeg ikke har noe særlig forhold til (okei, det kan kanskje sies om de fleste musikaler, men jeg kjenner ikke engang til hva den handler om i grove trekk, hvilket er tilfelle med en del andre), men det hørtes jo ut som en fin opplevelse. Jeg har bare vært på Oslo Nye to ganger, og har litt følelsen av at de kjører en viss revy-stil som jeg ikke alltid liker like godt, men inntrykket jeg har av Cabaret er jo at den passer veldig godt inn i den stilen, så dette er kanskje det beste valget når denne musikalen settes opp i Oslo 🙂

    3. Fint at smakebiten falt i smak, Kristine og hva angår Oslo Nye så skjønner jeg hva du mener angående revy-stil (mens jeg har hatt veldig fine teateropplevelser der så er jeg generelt sett mer glad i Det Norske Teatret og Folketeateret) så når man først skal sette opp Cabaret i Oslo er nok Oslo Nye det beste valget ja. Det var i alle fall veldig fint 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg