Still life with tornado for forever :)

Heisann! Gratulerer på etterskudd med gårsdagen alle kvinner som leser dette innlegget. Husk at vi er awesome! Og ellers er livet fint selv om det er noe med snø i mars som får meg til å tenke at det vil være vinter for alltid. Og det er jo nydelig for tiden, det er eventyrsnø, det er mye sol og det er egentlig ganske så fint, men så ser jeg bilder fra andre steder i landet der det blomstrer og der vårtegn som krokus alt har dukket opp og så gleder jeg meg så mye til det blir varmere og man vil finne hestehov overalt og kunne skifte ut strømpebuksa med sokker og det er mindre glatt på bakken og så tenker jeg at jeg skulle ønske snøen kom i desember i stedet for at det ikke ble sånn ordentlig vinter før i februar for det gjør at våren blir litt forsinket også. Jeg tenker for mye, jeg må bare sette pris på det og det vil jo bli vår til slutt.

Og ellers handler livet om denne sangen og de andre sangene fra Dear Evan Hansen igjen og igjen og igjen:

Det er sangen “For forever” og jeg har fått dilla på frasen “all we see is sky for forever” fra den og så mye jeg skriver for tiden ender på en måte opp med å være fanfiction basert på sangene i Dear Evan Hansen og nå tenkte jeg å dele en liten dings jeg skrev inspirert av denne sangen før jeg går videre til mer litteraturorientert babbel 🙂

For forever ? alt vi ser

«All we see is sky for forever

Let the world pass by for forever

Feels like we could go on for forever this way

Two friends on a perfect day»

Alt vi ser er himmelen og det er slik alt begynner. Den virker så uendelig fra her nede, vi ser opp og ser skyene som driver forbi, ser gløttet av sol mellom skylaget, lyset som av og til kiler seg frem og av og til ikke, ser likevel så lite av universet fordi vi vet så godt hva som ligger bak. Vi tenker at månen og stjernene hører natten til, men et sted der oppe finnes hele universet, evig natt fordi natten er det som virkelig er det evige mens dagen til sammenlikning kun er små øyeblikk. Sånn sett hører månespillet og stjerneskimmeret også dagen til fordi det er konstant på en måte dagslyset ikke er. Og kanskje er jeg helt på viddene, vet ingen ting. Jeg føler aldri at jeg virkelig vet noe. Men jeg vet at alt som finnes nå er himmelen og oss to. Vi som kan sitte der ved det største treet jeg vet om mens timene flyr uten at vi merker det fordi vi er utenfor tiden nå, utenfor virkeligheten, utenfor lyd. Vi er helt stille, sitter og lytter og i stillhetens rom finnes lydene av vinden mellom gresstråene, suset mellom grenene. Og dette er en begynnelse, dette er et nytt kapittel og vi vet det kanskje litt begge to, vet at disse timene er viktige og verdt å huske på når timene er over og vi drar hjem og alt vi ser ikke er himmelen, men alt annet. Da vil himmelen fortsatt være der, men vi vil ikke se den, ikke ha muligheten til å se den fordi virkeligheten fortsetter uavhengig av stjernene og sollyset og de lett kilende vindpustene. Ikke se den før det er kveld og jeg kan sitte ved vinduet, se ut, finne karlsvogna som jeg tenker på som en handlevogn, og igjen vite at dette er et alt. Som den dagen på åsen var mens vi delte vennskap og smil og stillhet og alt vi kunne se var himmelen.

*

Ellers har jeg lest en veldig fin bok og det er denne:

Nå tenkte jeg å dele en anmeldelse av denne boka og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og husk at livet er et mirakel selv når det ikke virker helt sånn <3

Still life with tornado av A.S. King

?I am sixteen years old. I am a human being.?

Actually Sarah is several human beings. At once. And only one of them is sixteen. Her parents insist she?s a gifted artist with a bright future, but now she can?t draw a thing, not even her own hand. Meanwhile, there?s a ten-year-old Sarah with a filthy mouth, a bad sunburn, and a clear memory of the family vacation in Mexico that ruined everything. She?s a ray of sunshine compared to twenty-three-year-old Sarah, who has snazzy highlights and a bad attitude. And then there?s forty-year-old Sarah (makes good queso dip, doesn?t wear a bra, really wants sixteen-year-old Sarah to tell the truth about her art teacher). They?re all wandering Philadelphia?along with a homeless artist allegedly named Earl?and they?re all worried about Sarah?s future.

But Sarah?s future isn?t the problem. The present is where she might be having an existential crisis. Or maybe all those other Sarahs are trying to wake her up before she?s lost forever in the tornado of violence and denial that is her parents? marriage.

*

Det over er Goodreads sin synopsis av denne boka, en bok jeg aldri hadde kunnet finne de rette ordene for å oppsummere selv så det er bra andre får det til. Egentlig er denne boka likevel umulig å summere opp på noe som helst vis, på samme måte som det ofte er med A.S. Kings bøker, noe som igjen er en veldig god grunn til at hun lenge har vært en av mine absolutte yndlingsforfattere. Det er noen forfattere der jeg kan se mye å sette pris på selv ved de bøkene jeg ikke liker så godt fordi man merker at de vil så mye og er så innsiktsfulle og A.S. King skriver ungdomsbøker som er gåtefulle, ofte klart feministiske og smarte på samme tid og dette er intet unntak.

Uansett. Her handler det om kunstneriske Sarah som er 16 år og har en eksistensiell krise og som begynner å se tre versjoner av seg selv i ulike aldre mens hun prøver å takle det som hendte under den ferieturen til Mexico da hun var ti år og som endret alt og det som hendte i kunstklubben noen måneder tidligere. Og samtidig handler det ikke om Sarah, men om moren hennes og broren og faren hennes og dette er i det hele tatt en bok som tilsynelatende er en historie, men egentlig er flere, samtidig som alt henger sammen. Og det høres forvirrende ut når jeg prøver å fortelle om denne boka, men det er egentlig ikke forvirrende i det hele tatt. I stedet er det sårt, filosofisk, surrealistisk, smart, håpefullt tross alt og veldig, veldig velskrevet.

Jeg nevnte også at dette er en feministisk bok og den er virkelig det for den setter ord på urettferdigheten Sarah opplever i at hun tenker at problemene hennes bare er teite og uvesentlige fordi hun kjenner andre med større problemer. Det er en følelse mange nok kan kjenne seg igjen i og man kjenner kanskje enda litt mer på den følelsen når man er en tenåringsjente som får følelsen av at alle ser på henne som barnslig og overfladisk fordi hun ikke kan la ting gå, når sannheten er at hun ikke skal trenge å måtte føle det slik fordi problemene hennes er vel så reelle og viktige som utfordringene til moren og broren hennes. Livet er ingen konkurranse i hvem som har det verst og hvis man har blitt såret og sviktet så er det feil uansett. Sarah er dessuten lett å kjenne seg igjen fordi hun er så opptatt av å være original. Dette henger igjen sammen med den dårlige selvfølelsen hennes som forteller at hun må være original for at det hun skaper skal bety noe. Det er i det hele tatt mye å kjenne seg igjen i med Sarah som karakter og alt dette handler om hvor ærligheten A.S. King byr på som forteller. A.S. King er kanskje ikke dronningen av setninger man vil ramme inn og sitere i det uendelige, men hun er en av de mest genuine, åpne og ærlige forfatterne av ungdomsbøker som jeg vet om og det er synd at ingen av bøkene hennes er oversatt til norsk for jeg tror det er mange her til lands som kunne fått mye ut av å lese bøkene hennes.

Og jeg har egentlig ingen konklusjon og det passer egentlig greit for denne boka har også en ganske åpen slutt som føles håpefull, men likevel ikke gir så mange klare svar. Det trenger man ikke heller. A.S. Kings navn forteller det hele, hvordan magien ikke ligger i svarene, men i spørsmålene (A.S. King, asking) og jeg liker å sitte igjen med spørsmål og en visshet om at jeg har lest en særdeles velskrevet og fascinerende ungdomsbok som er så veldig mye mer enn man først tror og som minner en på at kunst finnes i alt som er. Det er en tidvis vond og ubehagelig bok, men aller mest er det en bok som langsomt tvinner deg lenger og lenger inn i nettet sitt og som endte opp som særdeles givende lesning.

Terningkast 5!

4 kommentarer
    1. Denne boka hørtes innmari fascinerende ut utfra Goodreads-synopsiset og anmeldelsen din! Og jeg likte også den lille teksten din (det hjelper sikkert litt at jeg alltid er vennlig innstilt til tekster som inneholder elementer fra verdensrommet).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg