Knights of the borrowed dark :)

Heisann! Det er fredag, livet er fint og i går så jeg den nye Skjønnheten og Udyret-filmen igjen bare fordi jeg ville finne på noe (den var bedre første gangen, men da var det premiere og slikt så det gjør ting litt ekstra episk). Ellers har jeg fått lastet ned Super Mario Run på mobilen min så nå har jeg enda mer å drive med. For øvrig er jobbkursting litt mer vanskelig nå for før var det veldig lett å forholde seg til med at man dro dit hver dag, fikk undervisning noen timer og så kunne man dra hjem og drive med alt mulig annet. Nå derimot er det meningen at vi skal dra rundt til bedrifter med CV og åpen søknad og spørre etter praksis og det er litt mer utfordrende. Ikke for det altså, jeg er ikke redd for det eller noe sånt, jeg vet bare med meg selv at jeg generelt sett ikke er et sånt menneske som gjør et fantastisk førsteinntrykk. Jeg fant på et ord for det i går, tredjeinntrykksperson, jeg gjør best inntrykk når folk har kjent meg en stund og vet hvem jeg er og forstår meg. Og det er veldig vanskelig å gi tredjeinntrykket med en gang, jeg vet ikke om jeg faktisk er et sånt menneske som kan gå inn på en butikk og si “hei, kan jeg ha praksis her” og få det. Og kan ikke noen bare gi meg praksis eller jobb med en gang sånn at jeg slipper å måtte forholde meg til alt dette her. Og så kan jeg tenke på hva jeg skal skrive som påskekrim eller utvikle ideer til eventuell Camp Nanowrimo-deltakelse og slike ting i stedet.

*

Nok om det. Ellers har jeg få planer for helgen, men den kommer sikkert til å inneholde en titt innom loppemarkedet på Hasle Skole, spasertur til Liastua, å lese aviser på biblioteket og liknende koselige finheter så det blir nok trivelig. 

Dette er forresten supert:

Det er en mash up av ymse musikalsanger og Vanessa Carlton og slikt og det er så fint 🙂

Men da tenkte jeg å poste dette:

Fordi jeg har lest denne boka og tenkte å dele min anmeldelse nå. Så da gjør jeg like godt det og så kommer neste innlegg om noen dager 🙂

Knights of the Borrowed Dark av Dave Rudden

Denizen Hardwick is an orphan, and his life is, well, normal. Sure, in storybooks orphans are rescued from drudgery when they discover they are a wizard or a warrior or a prophesied king. But this is real life?orphans are just kids without parents. At least that?s what Denizen thought. . . . 
            On a particularly dark night, the gates of Crosscaper Orphanage open to a car that almost growls with power. The car and the man in it retrieve Denizen with the promise of introducing him to a long-lost aunt. But on the ride into the city, they are attacked. Denizen soon learns that monsters can grow out of the shadows. And there is an ancient order of knights who keep them at bay. Denizen has a unique connection to these knights, but everything they tell him feels like a half-truth. If Denizen joins the order, is he fulfilling his destiny, or turning his back on everything his family did to keep him alive?

Det over er Goodreads sin synopsis for denne boka, en bok som er en veldig god start på en Fantasy-serie. Og det er noen bøker der man merker at forfatteren antakelig er minst like nerdete som en selv er og der man merker at dette er en person som har lest Harry Potter og Percy Jackson-serien og Roald Dahl og mye forskjellig Fantasy for barn og ungdom opp i gjennom med en ide om at en dag skal jeg skrive mitt eget bidrag til sjangeren. Og så er denne boka historien om Denizen Hardwick og mens man kan kjenne igjen trekk fra andre historier så er dette en bok som står støtt på egne ben og funker fett som nok et supert alternativ om man vil lese spennende, eventyrlig og actionfylt Fantasy for barn og unge.

Selv hadde jeg det i alle fall veldig gøy med denne boka. Den er ikke perfekt, men det er en stund siden sist jeg leste første boka i en serie og fikk superlyst til å lese neste bok mens jeg tenkte at dette er så kult og awesome. For mens historien på mange områder er noe klassisk og skriver seg inn i en lang tradisjon av historier om det gode og det onde med en foreldreløs gutt i hovedrollen og slikt, så er det såpass godt fortalt og formidlet at man tilgir punktene der historien føles litt velkjent. Det er dessuten veldig engasjerende og underholdende og det at Dave Rudden er så kjent med sjangeren han skriver gjør også at han spøker litt med den og aldri tar seg selv for seriøst.

Jeg liker ellers karakterene. Mens jeg fortsatt ikke føler at jeg virkelig kjenner dem på samme måte som med en del andre fiksjonelle karakterer så kan det også ha med at dette er første boka i en serie. Dessuten er Denizen som er hovedpersonen også en person som ikke lar folk komme helt inn på seg så fort så det er sånn sett også naturlig at det antakelig ikke vil være før i bok to når den kommer eller senere i serien (jeg vet ikke hvor mange bøker det vil komme alt i alt i denne serien) at man virkelig vil kjenne ham.

Og ja, det er egentlig ikke så mye å si. Dette er en bok som har et spennende konsept (som jeg riktignok ikke forstår meg 100% på, men det handler om lys og mørke og riddere og monstre og slikt og jeg skjønner i alle fall at det er fascinerende), det er skrevet av en som vet hvilken tradisjon han skriver seg inn i og leker med denne vissheten underveis og det er tidvis forbausende creepy og stemningsfullt, noe som bare er et pluss.

Terningkast 5!

 

2 kommentarer
    1. Jeg er heller ikke supergod på førsteinntrykk, så forstår frustrasjonen din. Jeg er god til å skrive søknader, men ikke til å gjøre intervjuer, og det er jo en nødvendighet i de fleste jobbsammenhenger.
      Kult at du har lest ei bok som falt i smak, det er alltid gøy, særlig når det er begynnelsen på en serie, for da veit man at man har mye godt i vente 🙂

    2. Fint at jeg ikke er den eneste som ikke er supergod på førsteinntrykk og jeg er selv mye bedre på å skrive søknader enn jeg er på intervjuer. Men, men, det ordner seg nok.
      Og ja, veldig fint å ha lest en super bok og mens jeg generelt sett ofte foretrekker frittstående bøker så er det noe veldig magisk med å like bøker som er begynnelsen på serier siden man vet at det er mye fint som venter en 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg