Påskekrim 2017 – Det forsvunnede påskeegget til Konrad Kommode =D

Heisann! Det er fredag morgen og livet er fint fordi det veldig snart er påskeferie da jeg i litt over en uke ikke trenger å tenke på praksis og jobbrelaterte ting i det hele tatt, jeg kan bare fokusere på å lese, skrive, fargelegge og kose meg. Ellers blir det visst Løvetannbarn når jeg drar på kino på lørdag fordi det er den jeg hadde mest lyst til å se (jeg innså at jeg egentlig syns Boss Baby høres temmelig uinteressant ut så den regner jeg med at jeg venter med å se til den kommer på dvd), men jeg er også veldig nysgjerrig på Get Out (selv om det er skrekkfilm og jeg er pyse) og regner med å se den enten i løpet av påskeferieuka eller uka etter. Hva angår film fant jeg forresten ut at vi skal bruke omtrent hele dagen på jobbkurset i dag til å se Kongens Nei før vi slutter for ferien alt klokka 12:00 så det blir litt fint (og da har jeg enda en ting jeg kan anmelde snart). 

Dette er ellers veldig fint siden jeg har fått litt dilla på stemmen til Jenn Colella i det siste:

Det er fra en sånn konsert de har i USA til inntekt for forsking på AIDS i følge hva jeg har lest kalt Miscast og det er hvert å søke opp Miscast på Youtube siden det alltid byr på mange veldig fine opptredener. 

Men nå, til noe helt annet.

Påskekrim er en fin tradisjon her (hvert ord i denne setningen før dette i parentesen linker til en tidligere påskekrim btw, der alle er hentet fra bloggen unntatt én, og hvis man leter nøye nok i arkivet kan man finne flere siden jeg nå oppdaget at jeg har skrevet påskekrim hvert år siden 2008 (utenom 2011), lenger enn jeg trodde). 

Og nå er påskekrimmen min for i år endelig klar og mens jeg syns påskekrim-historiene mine har vært mer gjennomført før, syns jeg likevel at jeg har klart å skrive en fin påskekrim i år også, dessuten har jeg hatt det så gøy med navn på karakterene og sånt. Her er en tegning av karakterene:

Man ser det ikke så godt, men det er altså Konrad Kommode, Helvetica Himmelseng (besteste navnet ever), Lauritz Lenestol og Georgina Garderobe (jeg gikk for møbelrelaterte navn i år) 🙂

Og da kommer krimmen, dere får løsningen i løpet av påsken (enten i en kommentar på bloggen deres eller i personlig melding på Facebook) og god fornøyelse, håper historien min faller i smak:

Det forsvunnede påskeegget til Konrad Kommode

Agent 160 hadde få planer for påsken utover å drikke masse te, lese en hel del bøker og kjøpe himla masse godteri å fylle påskeegget sitt med. For hva var vel en påske uten påskeegg, bare tanken på det hadde en eim som kunne beskrives som en miks av eksos og fjert lett krydret med litt hundebæsj sånn for å gjøre det enda mer uønsket. Påskeegg var en relevant del av hele spetakkelet og nettopp derfor hadde gjerne Agent 160 litt ekstra sympati med de som kontaktet henne om påskeegg som hadde blitt borte vekk fordi hun så for seg å miste sitt eget påskeegg og ble så redd for å miste påskeegget hun hadde skaffet seg alt nå (onsdagen i påskeferien sånn at hun kunne smugstarte litt på det før påskeaften da hun skulle spise det skikkelig og gjøre det hele til en festaften mens hun så minst tre Buffy-episoder etter hverandre og drakk Cola og spiste enda litt mer fra påskeegget sitt frem til det var tomt og alt var en smule fælt og vemodig og man måtte trøstedrikke te for å komme i godt humør igjen. Når hun tenkte på muligheten for å miste påskeegget sitt sjekket hun alltid fem, seks ganger at det lå der det skulle ligge og så pustet hun lettet ut fordi alt var som det skulle. Flere påsker hadde Agent 160 nettopp hjulpet folk som led av diagnosen «forsvunnet påskeegg», men hun hadde trodd i sitt stille sinn at hun ville slippe helt unna alskens mysterier denne omgang, en tanke som varte helt til telefonen hennes forstyrret henne midt i et gjensyn med en episode i midten av fjerde Buffy-sesong og dette var en telefon som gjorde det klinkende klart at tv-serier måtte nedprioriteres de neste dagene siden det også dette året var et mysterium som ventet henne. Et der hovedingrediensen var Konrad Kommode og hans åpenbart godt over gjennomsnittet forsvunnede påskeegg. Agent 160 var likevel ikke for skuffet over at de neste påskedagene tydeligvis ville handle i stor grad om detektivarbeid for det var ikke til å komme bort i fra at hun elsket det, det var noe med det som fikk henne til å føle det som om hun både hadde lyttet til en favoritt-musikalsang, spist cherrytomater og skrevet et uendelig episk rimedikt samtidig. Hun likte å løse mysterier veldig, veldig godt og nå ventet et nytt et. Mysteriet med påskeegget til den godeste Konrad Kommode.

*

Konrad var en litt rund mann med brunt pistrete hår som tilsynelatende ble bare tynnere og tynnere for hver dag som gikk. Alternativt, og det var denne teorien Konrad likte å tro på, så ville håret hans bare legge seg andre steder enn på toppen av hodet for Konrads bart, en brilliant snurrebart som fikk ham til å se litt ut som om han pønsket på en ond plan selv når den eneste planen var å tegne dansende elefanter, ble bare fyldigere og fyldigere. Den var en oppriktig Super Mario-tykk bart nå, men fortsatt vel så snurrende elegant og akkompagnert av et par massive øyenbryn som enda mer gjorde at Konrad gjerne så litt bekymrende ut. Litt som om han hørte til som skurken i en Western eller noe liknende. Sannheten var dog at Konrad ikke var skurkete i det hele tatt. I stedet var han en snill og litt keitete mann som var vennlig og nervøs og stadig dagdrømte om ikke å måtte forholde seg til andre mennesker i det hele tatt. Alle mennesker kunne blitt forvandlet til dyr i stedet for dyr var Konrad veldig glad i. Han hadde en skilpadde (Bertil) som han skrev sanger til i et fåfengt håp om at han plutselig skulle lære seg å snakke og ha storslagne musikalnumre med Konrad som publikum. Konrad drømte dessuten om å eie en elefant og hadde som liten drømt om å bli sirkusdirektør bare for å kunne ha elefanter som del av livet sitt før han hadde skjønt at det i grunnen var temmelig feil å ha elefanter i fangenskap og at sirkus var mye bedre når de ikke hadde dyr og heller bydde på linedansere, slangemennesker og akrobater i stedet. Konrad følte likevel at han i sitt stille sinn kunne drømme litt om å ha en elefant for det var jo en kul tanke, en tanke som var minst like kul som tanken på påskeegget han hadde skaffet få dager tidligere og som han skulle kose seg skikkelig med på påskeaften. Frem til da hadde Konrad låst påskeegget sitt inne i garderobeskapet sitt på Ensemble som var butikken der han jobbet. Alle de tre som bare var ansatt på Ensemble hadde hvert sitt garderobeskap i gangen bak døra der det sto «kun for personalet» og sjefen Lauritz hadde sitt eget kontor. Det Konrad ikke hadde tenkt på var hvor slitte dørene på garderobeskapene var og hvordan de var lette og åpne selv når han var sikker på at han hadde låst dem godt med nøkkelen sin. Det var også nettopp her sakens kjerne lå for det var dette som nok førte til at noen andre på Ensemble kom over Konrads påskeegg og besluttet at det like godt kunne være deres eget. Uansett hvordan man vrir og vender på det var det likevel klart at den onsdagen da alle skulle dra hjem fra jobb for å ta påskeegg åpenbarte det seg for Konrad at det ikke var noe påskeegg å ta med hjem. Det var nemlig borte og det eneste sikre var at tyven nok var en av de tre andre ansatte på Ensemble. Og det var der Agent 160 kom inn i bildet.

*

Før Agent 160 kom inn i bildet, en god stund før faktisk var det dog en mann som vokste opp med navnet Lauritz Lenestol. Etternavnet var et gammelt familienavn som Lauritz foreldre ville beholde i familien, en flott tanke om det ikke var for at personen dette gikk utover var nettopp Lauritz. Lauritz hadde følt seg direkte motarbeidet av etternavnet sitt i flere år, helt til det året da han var 30 og konkluderte med at det herved virkelig var på tide at han åpnet en egen butikk. Og plutselig hadde det slått ham at det mest lure i verden nok ville være om akkurat den butikken han åpnet var en møbel- og interiørforretning fordi alle da ville tenke at etternavnet hans var et kunstnerisk og personlig valg tatt med tanke på butikken han drev. Dessuten var Lauritz veldig fascinert av møbler og interiør, det hadde han alltid vært (og han trodde denne interessen ville ha vært der selv hvis etternavnet hans ikke var det spor møbel-orientert, det var bare en bonus). Butikken fikk navnet Ensemble og nå hadde den vært åpen i fem år.

Utenom et litt uvanlig etternavn og at han var sjefen på Ensemble, var Lauritz kjennetegnet av å være særdeles sjarmerende. Han hadde blondt tykt hår og glimt i øyet, men mer enn det så var det et eller annet ved Lauritz som gjorde at han kunne solgt deg en hundebæsj og likevel fått deg til å føle at du hadde gjort en god deal. Lauritz hadde et unikt talent for salg, kombinert med god overtalelsesevne og sterk karisma og det var noe med ham som fikk ham til å virke svært sympatisk. Og på sett og vis var Lauritz også sympatisk, i det minste mente han godt selv om han strengt talt kunne være litt for selvopptatt til tider og tendenserte mot å føle i litt for stor grad at han virkelig fortjente ting han fikk lyst på. Som alle andre hadde han mye av både det gode og det ikke fullt så gode i seg og han følte at det gode skinte aller mest i gjennom når han var på jobb, en jobb han elsket like mye som han elsket å komme over Pikachu på Pokémon Go eller å spise smågodt eller dra på litt for dyre restauranter på helt alminnelige hverdager.

*

En noe pussig ting med Lauritz var hvordan han hadde valgt sine ansatte på Ensemble, en prosess der å ha peiling på møbler og andre interiørartikler faktisk ikke spilte særlig mye inn i det hele tatt. Det var selvsagt en bonus om man kunne litt om møbler eller i det minste hadde en interesse for å lære mer om det, men Lauritz hadde, kanskje på grunn av sitt eget etternavn, siktet seg spesielt inn på folk med møbelrelaterte navn. Dette var ikke noe han hadde skrevet i jobbannonser eller markedsført så sånn sett var det til dels en hemmelighet, men det var kan hende slik at noen hadde fått det med seg likevel siden han tilfeldigvis hadde fått minst en søker eller to med møbelrelatert etternavn hver gang han hadde utlyst ledige stillinger. Lauritz hadde dermed endt opp med tre ansatte utenom seg selv på Ensemble og de hadde alle tre, som ham, et møbelnavn. Det var tidligere nevnte Konrad Kommode, Georgina Garderobe og Helvetica Himmelseng. Med sistnevnte pleide Lauritz å fryde seg litt for det hørtes virkelig ut som et navn diktet opp til en påskekrim-historie eller noe sånt og ikke et virkelig navn, men så var det så inderlig sant likevel og så jobbet hun attpåtil hos ham fordi han var heldig sånn sett.

Utover å jobbe i Lauritz sin butikk handlet Helveticas liv om å vente. Vente på å finne en magisk verden der hun var hundre prosent overbevist om at hun hørte mye mer hjemme. Helvetica hadde tidlig konkludert med at hun egentlig hørte hjemme i et eventyr og det var en del tegn som gjorde henne stadig mer overbevist om at hun hadde rett i denne antakelsen. Det hadde startet med småting som at hun var høy og tynn med langt lyst hår og litt spisse ører, noe Helvetica mente at var veldig alveaktige ting. Deretter kom det som kanel på toppen av den grøten igjen at hun var en vimsete drømmer som levde i sin egen verden og tenkte at om hun bare fant den rette tingen så kunne det være nøkkelen til å finne tilbake til den magiske verdenen som kanskje lengtet etter henne fordi hun var ment til å være prinsesse der eller noe slikt. Et eple kunne være nøkkelen, en klokke, en snøkule, et påskeegg som tilsynelatende bare var et helt alminnelig påskeegg, men hun visste bedre. Og i mellomtiden spilte hun Zelda, malte mye og jobbet på Ensemble der ingen enda helt hadde skjønt i hvor stor grad hun mentalt allerede da var i en annen verden og bare tenkte at hun var en hyggelig nok, men litt vel vimsete ansatt.

*

En som derimot helt åpenbart var til stede både fysisk og mentalt var Georgina Garderobe, som dessuten var den av de ansatte på Ensemble som i størst grad virkelig hadde en lidenskap overfor møbler og interiør. Georgina var utdannet snekker, hun var både kreativ og praktisk og hun var usedvanlig nøyaktig i tillegg, alt sammen ting som gjerne overrasket folk fordi hun var så alt for beskjeden. For det var hun, beskjeden altså. Georgina var veldig sjenert og forsiktig og siden hun også var liten for alderen med brunt hår til skuldrene, grønne øyne og fregner og med sine 22 år var den yngste av de ansatte på Ensemble ble hun av og til ikke tatt helt på alvor. Georgina selv mente av og til at dette likevel var en fin ting på sett og vis fordi hun likte følelsen av å overraske positivt. Og det siste i verden hun ønsket var å skuffe noen, noe som igjen gjorde at hun tok sjansen på valg der hun risikerte å skuffe noen ganske så sjelden. De forekom dog noen ganger, ikke ofte, men en sjelden gang i blant. Uansett var Georgina, når man lærte å kjenne henne, en veldig smart, praktisk og kreativ person som Lauritz satte pris på å ha som ansatt.

Og for Konrads del likte han å ha både Georgina, Helvetica og Lauritz som kolleger, men det må nok innrømmes at han likte dem alle bittelitt mindre enn før nå denne aprildagen da han egentlig skulle til å dra fra jobb for å ha en velfortjent påskeferie da han oppdaget at påskeegget hans var borte. Han fikk fort tak i Agent 160 som la til side alle forventninger om bare å lese og slappe av og snart nok var på plass for å intervjue Lauritz, Helvetica og Georgina etter tur.

*

?Tar dette lang tid?? spurte Lauritz med et snev av frustrasjon i stemmen. Så tok han seg i det og smilte filmstjernekjekt, men Agent 160 merket at det lå en frustrasjon og boblet under huden hos Lauritz fordi han så tydelig hadde veldig lyst på ferie. Agent 160 forsto ham godt for ferie var et ålreit dyr på opp til flere måter, men dette var viktig og da bare var det sånn det måtte bli. Dessuten regnet ikke Agent 160 med at det ville ta så himla lang tid uansett.

?Jeg regner med at dette vil gå fort, jeg har bare noen få spørsmål siden et forsvunnet og antakelig stjålet påskeegg jo er et ganske seriøst problem,? sa Agent 160 før hun smilte et ?jeg skjønner at du vil ha fri, men bare gi meg noen minutter, alt ordner seg nok? som Lauritz tydeligvis tolket slik det var ment for han fikk en ny ro over seg der han satt.

?La meg begynne med å spørre om du visste noe om Konrads påskeegg,? spurte Agent 160.

?Ikke før nå da jeg fikk vite at det hadde blitt borte. Nå skulle jeg litt ønske at jeg hadde visst om det før så jeg kunne spurt om en smakebit, det syns jeg at jeg hadde fortjent,? sa Lauritz med selvfølgeligheten til en mann som ikke mener noe ondt med det, men alltid tenker at han fortjener ting litt ekstra.

?Jeg skjønner,? sa Agent 160 og fortsatte, ?hva er egentlig pegentlig ditt forhold til påskeegg og godterier??

?Jeg er ganske glad i godterier, men det er jo ikke noe rart, det er jo veldig godt.?

?For så vidt,? sa Agent 160 ettertenksomt.

?Hvor lenge har du drevet denne butikken, som for øvrig er veldig fin, jeg liker atmosfæren her,? sa hun videre.

?I fem år og jeg føler vi klarer oss ganske greit. Og altså, det er ganske så inspirerende å jobbe med møbler og interiør siden det er ting jeg er svært glad i,? fortalte Lauritz.

?Tror du dette har noe med etternavnet ditt å gjøre?? spurte Agent 160, som hadde fått med seg de møbelrelaterte etternavnene blant de ansatte her på Ensemble og fant dem besnærende.

?Kanskje, men egentlig tror jeg bare det er en heldig tilfeldighet at jeg er minst like glad i lenestoler som jeg navnemessig er en,? sa Lauritz spøkefullt.

?Aha,? sa Agent 160.

Intervjuet med Lauritz var ferdig like etter og Agent 160 følte seg ikke stort klokere. Lauritz påsto jo selv at han ikke hadde visst noe om Konrads påskeegg og han virket absolutt overbevisende når han sa det, men samtidig merket Agent 160 at Lauritz hadde en slik sjarm og overtalelsesevne at han kunne ha løyet i vei og fortsatt virket sannferdig. Lauritz hadde også sagt at han var glad i smågodt og hvor sannsynlig var det egentlig at han virkelig ikke hadde visst om påskeegget til Konrad når han var sjefen på Ensemble og ellers virket som om han hadde oversikt over det meste?

Agent 160 visste likevel at det var dumt å trekke noen klare konklusjoner med en gang og gledet seg til å prate med de andre mistenkte, Helvetica og Georgina. Det kunne hende alt ble klarere for ham når han hadde pratet med også dem.

*

Helvetica virket som om hun mentalt var et helt annet sted da Agent 160 begynte samtalen sin med henne. Hun virket ellers trivelig nok, men det var som om det var en distanse mellom henne og alle andre, man kom aldri ordentlig inn på henne.

?Hei,? sa Agent 160.

?Hei,? sa Helvetica drømmende.

?Hvor lenge har du jobbet her?? spurte Agent 160.

?I tre somre og to vintre,? svarte Helvetica.

?Hadde du en stor interesse for møbler før du begynte her?? spurte Agent 160 nysgjerrig.

?Ikke egentlig, men det virket greit nok og uansett er jeg bare på besøk,? sa Helvetica og Agent 160 ble straks litt forvirret.

?Besøk?? spurte hun.

?Ja, jeg hører egentlig hjemme i en annen verden, jeg er halvt alv. Noen er det,? sa Helvetica og hørtes så sikker ut på at dette var både logisk og sant at Agent 160 nesten trodde på henne. Men bare nesten, mest av alt tenkte detektivvennen vår at hun burde komme til poenget siden det var helt åpenbart at ?poengtilkomming? var hennes ansvar.

?Nok om det, visste du om påskeegget til Konrad?? spurte Agent 160.

?Jeg hadde vel hørt ham nevne noe om det hvis jeg tenker meg om, hvordan det??

?Nei, siden påskeegget ble borte mener jeg,? sa Agent 160.

?Å ja, sånn sett. Vel, det er jo sånt som skjer,? begynte Helvetica og så var det som om hun våknet litt der hun satt.

?Du tror ikke jeg stjal påskeegget hans? Jeg ville aldri tatt noe på den måten, det er ikke en prinsesse verdig. Ja forresten, jeg er prinsesse antakelig også, det er bare noe jeg vet,? sa Helvetica som hadde glidd veldig fort over fra ?nei, det var ikke meg? til ?jeg er prinsesse regner jeg med?. Det var nesten litt fascinerende og kanskje litt trist hvor tydelig det var at hun virkelig trodde at hun hørte hjemme i en annen verden enn denne. Og for alt Agent 160 visste kunne dette stemme, det var lite sannsynlig selvsagt, men Agent 160 hadde alltid lært at man ikke skulle være for sikker på hva som var mulig og hva som var umulig.

?Har du noen ideer om hvem som kan ha tatt Konrads påskeegg?? spurte Agent 160.

?Egentlig ikke. Hva skal man med et påskeegg om ikke?? begynte hun og så mumlet hun til seg selv ?oi, tenk om et påskeegg hadde vært nøkkelen til min egentlige verden, dette er en interessant tanke? før henne raskt skrablet ned noe et notat på mobilen sin.

?Hva var det der?? spurte Agent 160.

?Å, ikke noe, bare fikk en ide,? sa Helvetica med et lite smil.

Agent 160 ble like etter ferdig med sin samtale med Helvetica og var litt fascinert. Samtidig trodde ikke Agent 160 egentlig at Helvetica sto bak for hun virket ikke som om hun hadde noe motiv (rent utover den tanken om påskeegg som nøkkel til en annen verden, en tanke Agent 160 ikke helt forsto seg på) og hun virket ikke som om hun hadde noen stor interesse av påskeegg i det hele tatt egentlig. Samtidig så kunne alt dette være et skuespill selvsagt, Agent 160 trodde ikke det var det, men man kunne aldri være sikker. Det Agent 160 derimot var sikker på var at hun ville snakke med Georgina sporenstreks for å finne ut om det gjorde henne særlig klokere.

*

Uavhengig av om Georgina var uskyldig eller ikke så virket hun i alle fall som en ganske uskyldig person. Hun var stille, sjenert og keitete og virket som om hele ideen om å utspørres skremte vettet av henne.

?Dette er ikke farlig, jeg har bare noen få spørsmål, alt går bra,? sa Agent 160 omtenksomt.

?Ok da,? sa Georgina, men hun virket fortsatt skeptisk.

?Har du jobbet her lenge?? spurte Agent 160.

?To år, men jeg håper det blir mer,? sa Georgina og fikk stjerner i blikket og et smil som virkelig viste at ja, Georgina elsket virkelig jobben sin.

? Hvorfor liker du deg så godt, ikke vondt ment, men å jobbe i butikk betyr gjerne at man må være litt utadvendt og du virker mer som meg, som en som ofte trives best for seg selv,? spurte Agent 160.

?Jammen alt er lettere når jeg er på jobb her fordi jeg virkelig liker møbler og interiør så godt, jeg driver jo litt med snekring selv og jeg har alltid vært fascinert av interiør og da kan jeg glemme det litt det med at man må møte mennesker fordi det er så fint å jobbe med noe man elsker,? sa Georgina engasjert og slo deretter hånden foran munnen sin som om hun var riktig sjokkert over å ha sagt så mye.

?Beklager,? mumlet hun lavt.

?Det går fint,? sa Agent 160 og fortsatte, ?visste du noe om påskeegget til Konrad??

?Han har nevnt det sånn i forbifarten,? sa Georgina og la til, ?jeg får med meg det meste selv om jeg er stille og gjør lite ut av meg.?

?Jeg skjønner,? sa Agent 160.

?Hva er ditt forhold til godteri da?? sa hun deretter.

?Jeg liker det ganske godt,? sa Georgina sjenert.

?Hva håper du at du gjør om et år fra nå?? spurte Agent 160 og Georgina virket litt forfjamset, som om det ikke var et spørsmål hun forventet. Det var heller ikke noe Agent 160 hadde hatt planer om å spørre om, men hun likte å prate med Georgina og ble litt nysgjerrig på ting og tang rent utover det rent faglige.

?Jeg håper at jeg jobber her og at jeg har turt å gjøre mange ting som jeg egentlig ikke vil eller tør bare for å se at jeg kan likevel,? sa Georgina.

?Fint svar,? sa Agent 160.

?Takk,? sa Georgina, ?er vi ferdige da??

?Vi er nok det,? konstaterte Agent 160.

Agent 160 følte seg ikke så mye klokere enn før. Georgina hadde faktisk visst om påskeegget og var glad i godteri, men det trengte ikke nødvendigvis å bety at hun var skyldig. Og hun virket veldig sympatisk og uskyldig og det var også verdt å ta med seg.

*

Agent 160 skaffet seg telefonnummeret til alle de ansatte på Ensemble sånn at de kunne dra hver til sitt og hun kunne tenke litt til. Hun var nemlig fortsatt ikke helt sikker på hvem som sto bak. Samtidig hadde hun en følelse av at det var små detaljer som kunne røpe løsningen og hun regnet med at hun ville finne ut av hvem som sto bak og kunne ta kontakt med den skyldige, så vel som Konrad ganske så snart.

Og kanskje, kjære leser, har nettopp du en teori om hvem som sto bak? Kanskje har du faktisk løsningen på Oppdrag: Påskeegg!

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg