litt Tony Awards 2017 tanker og sånt :)

Heisann! Det er mandag og livet er fint fordi jeg skal på Into the Woods med moren min på lørdag og det er ellers fint fordi det begynner en ny sesong av SYTYCD i dag og fordi det var Tony Awards i går. Og det er sistnevnte dette innlegget skal handle om så da setter jeg i gang og har nå tenkt å poste noe fint og så noe dårlig og så noe fint igjen og så noe dårlig igjen på en måte som etterlater et balansert inntrykk eller noe sånt.

Flott og teit med Tony Awards 2017

Flott

Det finnes en sang om Tony Awards som jeg kom over med Rachel Bloom og som nå straks ble skikkelig aktuell, dessuten er det veldig underholdende:

Tji hi 😉

Teit

Bortimot nada klipp tilgjengelige på nettet. I forfjor fant jeg masse klipp på Youtube fra Tony Awards, i fjor fant jeg masse klipp på morgenen, men så var alt slettet på ettermiddagen (men da kunne jeg likevel finne noen klipp på JustJared og fikk sett det meste likevel). I år derimot kan klipp jeg har kommet over på nettet fra gårsdagens Tony Awards telles på en hånd og det er skikkelig kjipt. Med det sagt så kan man finne opplasting av hele Tony Awards 2016 på Youtube så hvis jeg er heldig så skjer det i år og. Ellers så har CBS hele showet, men der er det regionsperrer og slikt så det funker ikke heller og det er veldig teit å være superopptatt av Tony Awards og så få sett så lite av det. 

Flott

Dear Evan Hansen vant masse. Mens det er veldig mange gode nye musikaler i år (dette er faktisk et av de årene med flest nye musikalcder som jeg liker kjempegodt og det er skikkelig supert) så er Dear Evan Hansen den musikalen jeg har obsesset mest over i år. Jeg elsker musikken og tekstene og hvordan denne musikalen med sitt fokus på psykisk helse og sosiale medier føles så veldig i tiden. Og jeg er veldig glad i både Come from Away og Great Comet også, men Dear Evan Hansen er den musikalen i år som føles som den musikalen vi trenger akkurat nå og som føles mest personlig og nær for meg. Og jeg elsker at den vant beste musikal og at Rachel Bay Jones vant beste kvinnelige birolle og aller best likte jeg at Ben Platt vant beste mannlige hovedrolle for han ER Evan, det er helt fantastisk skuespill og ååå, han hadde en fantastisk tale i tillegg:

Jeg elsker særlig det han sier på slutten av talen sin: “the things that makes you strange is what makes you powerful”. På samme måte som Dear Evan Hansens budskap om at du vil bli funnet er et budskap vi trenger så trenger vi de ordene til Ben Platt fordi det er så sant. Det rare ved deg er uansett gjerne det som gjør deg så fascinerende.

Teit

Dear Evan Hansen vant masse. Det virker kanskje rart at dette er en teit ting også når det nettopp var en flott ting, men jeg syns det er litt synd at Dear Evan Hansen vant omtrent alle de store musikalprisene fordi det gikk på bekostning av Come from Away og Great Comet litt. Come from Away for eksempel var ikke min store favoritt i år, men det er en musikal som virkelig føles annerledes enn de fleste andre musikalcder når man lytter til den og mens det absolutt er fortjent at Dear Evan Hansen vant best book OG best score håpet jeg litt at Come from away skulle vinne en av de to bare fordi det er en musikal som føles litt som en underdog og trenger å bli oppdaget av flere. Come from Away vant kun prisen for regi og jeg håper det ikke ødelegger for den fordi det er en musikal som er viktig og som fortjener å gå en god stund.

Og angående Natasha, Pierre and the Great Comet (som jeg kaller Great Comet for enkelhets skyld) så vant den to tekniske priser riktignok, men jeg syns den virkelig hadde fortjent prisen for beste orkestrering i tillegg rett og slett fordi det er en musikal som virkelig er revolusjonerende. Great Comet er en musikal som virkelig ikke likner noen andre musikaler og jeg var litt skeptisk på forhånd før jeg lyttet til Broadway-musikalcden og ble helt betatt fordi ååå, jeg elsker stemmene til skuespillerne og hvordan ikke noe av musikken føles opplagt og jeg syns Great Comet hadde fortjent å vinne litt mer enn det den vant.

Med det sagt så fortjente Dear Evan Hansen alt altså for jeg elsker Dear Evan Hansen, det hadde bare vært mer interessant om flere av de nye musikalene i år vant mer og.

Flott

Kevin Spacey hadde en super åpning på Tony Awards:

Det er sang, skuespill, dans og musikalreferanser og jeg elsket det <3 Mens jeg fortsatt liker James Corden og Neil Patrick Harris bedre som ledere av Tony Awards så gjorde Kevin Spacey så godt han kunne og jeg er ganske så imponert 🙂

Flott

Oslo vant beste skuespill. Selv syns jeg riktignok at dette skuespillet høres temmelig tørt og kjedelig ut (det handler om Oslo-avtalen og tematikken høres alt for fornuftig og seriøs ut for meg), men det handler på en måte litt om Oslo, det inneholder norske karakterer og slikt gjør det litt interessant. Og kul ting: det skal settes opp nettopp her i Oslo alt januar 2019 på Det Norske Teatret (som fortsetter å være det norske teatret som er flinkest til å satse på helt nye ting og ta sjanser) og da vil det basically ha norgespremiere under tre år etter den amerikanskje premieren, noe som virkelig er spennende. Det er veldig sjelden Norge er så tidlig ute med musikaler og jeg heier på denne utviklingen altså. Yay!

Flott

Come from away sin opptreden ER tilgjengelig på Youtube uten regionskoder eller annet skit og det var veldig fint:

Dette er veldig fint 🙂

*

Hva angår Tony Awards ellers så var det noen musikaler i år som ikke var nominert til noe og det var A Bronx Tale, Amelie, Charlie and the Chocolate Factory og In Transit. Av disse har jeg lyttet litt til de tre sistnevnte og i tilfelle Charlie kan man om man sammenlikner mellom musikalcden til den britike versjonen av denne musikalen og Broadway-versjonen få inntrykk av at de i Broadway-tilfelle skiftet fokuset enda mer over på Willy Wonka i stedet for Charlie og her tror jeg dette var feil. Charlie og Sjokoladefabrikken er generelt sett en fascinerende historie i form av at den er den samme historien uansett, men om man fokuserer mest på Charlie så blir det en helt annerledes historie enn om man lar fokuset være mest på Willy Wonka. Selv skal jeg ikke påstå at jeg har lyttet masse til hverken den britiske versjonen eller den amerikanske, men for min del virker det som om det er en søtere og mer genuin versjon i den britiske versjonen og jeg tror de skulle ha beholdt mer av den stilen på Broadway for å appellere mer til kritikere og Tony Awards-stemmere. In Transit på sin side er en acapella-musikal med oppriktig fin musikk og mange gode sanger, men et konsept som er litt sært og nok passer bedre off-Broadway og på kommunale teatre og slikt enn på Broadway. Og Amelie, Amelie hadde jeg lyst til å elske fordi filmen er nydelig, men den naive og finurlige stilen i Amelie funker antakelig veldig mye bedre på film enn på en scene (jeg tror noen historier rett og slett bare funker bedre som et medium enn et annet) og jeg syns egentlig ingen av sangene i musikalen har den samme nostalgiske elegansen til musikken i filmen. Det er likevel interessant å se på hva slags musikaler som funket i år og hva som ikke funket.

For øvrig skulle jeg ønske Anastasia hadde blitt nominert til flere priser bare for at de kunne ha opptrådd på Tony Awards, men den trenger heldigvis ikke Tony Awards for å lykkes og er i følge det jeg har lest en kjempesuksess. Og det eneste dumme med Anastasia som musikal er at den ikke er på Spotify og at de som står bak ikke har noen streamingplaner med det første (noe som er superteit fordi jeg elsker hvor praktisk det er med Spotify, men ja ja, jeg får jo musikacden i posten i neste uke antakelig så det ordner seg jo 🙂

*

Og det var litt tanker om Tony Awards og jeg skulle ideelt sett hatt muligheten til å dele masse klipp, men siden det ikke går satser jeg på at dette funker fett det og 🙂 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg