And every morning the way home gets longer and longer

Heisann! I mitt forrige innlegg skrev jeg om den nye Wonder Woman-filmen (kort oppsummert: girl power, awesome, blant de beste superheltfilmene definitivt) og i dag skal jeg skrive om en bok som er elsk. Først skal jeg dog bable om noen andre finheter. Som at det er fint vær og juni og at vi er i gang med uka jeg alltid ser frem til siden den inneholder bursdagen min (taco og gaver <3). Og ellers har jeg kreative prosjekter å kose meg med, jeg leser mye, jeg har litt dilla på De Blob på Nintendo Wii for tiden og jeg har sett ferdig nyeste sesongen av Orange is the new Black og ellers sett siste episode av SKAM (innsett tåre emoji her, kommer til å savne SKAM og har lite interesse for den amerikanske versjonen). 

Ting som jeg syns er kult forresten er at Owl City har covret Waving through a window fra Dear Evan Hansen:

For det første elsker jeg denne sangen i utgangspunktet, men så er det også så kult at den har blitt covret av Owl City fordi det gjør at folk som ikke lytter noe særlig til musikaler kan oppdage denne sangen de også og være sånn oi, dette var fint før de researcher og finner ut mer. Og jeg er med i en fangruppe for musikalen Dear Evan Hansen og der har noen vært skeptiske til denne tolkningen av sangen, men jeg liker den for nei, det er ikke helt like fantastisk som originalversjonen, men det er en kul covring som igjen viser hvorfor denne sangen er awesome 🙂

Ellers har jeg altså lest denne boka:

Jeg tenkte nå å bruke resten av dette innlegget til en anmeldelse + litt bilder og sitater fra denne boka og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse 🙂

And every morning the way home gets longer and longer av Fredrik Backman

 

“Isn’t that the best of all life’s ages, an old man thinks as he looks at his grandchild, when a boy is just big enough to know how the world works but still young enough to refuse to accept it.”

*

Sitatet over er bare noe av alt jeg elsket i “And every morning…” (jeg tar meg den frihet å forkorte tittelen litt for enkelhets skyld), en bok som er vanskelig å skrive om rett og slett fordi hele denne anmeldelsen kunne vært et hjerte og bare det.

For ååå, denne boka er nydelig. Dette er egentlig en veldig lang historie Fredrik Backman først delte på bloggen sin om en bestefar som strever med å holde på minnene sine og hans barnebarn Noah og ifølge forordet noe Fredrik Backman skrev mest for sin egen del for å bearbeide en liknende situasjon i hans eget liv. Men så ble teksten oppdaget av forlag og så er jo Fredrik Backman forfatter allerede og så ble i grunnen dette til en bok det også og tusen takk for det. Selv hadde jeg skumlest historien da den lå i svensk utgave på Backmans blogg, men jeg fant aldri helt tiden til å lese den ordentlig. Da jeg fant ut at den skulle gis ut som kortroman var det fort klart for meg at nå skulle det leses og ja, denne boka er nydelig.

Det er noe eget med Fredrik Backman for meg for ja, det er andre forfattere som sikkert teknisk sett skriver bedre og jeg innser at det sikkert er smak og behag, men for meg treffer det alltid så sterkt. Fredrik Backman snakker til den naive og idealistiske delen av meg som strengt talt er en ganske stor del av meg og det er noe så veldig riktig med historiene hans for meg uansett. Jeg vil sitere alt, jeg blir rørt og fascinert, det er ord som får meg til å smile og jeg elsker det (nok til å ha en sommerlig ambisjon om å skrive masse musikalsanger basert på En mann ved navn Ove, et prosjekt jeg allerede er i gang med).

Og «And every morning?» er så himla vakker. Det er en kortroman på under 80 sider, man leser den ut i løpet av noen timer og mens jeg har andre bøker av Backman jeg liker bedre, så er dette i grunnen en liten dose perfeksjon.

Man rekker å bli så glad i både Noah og bestefaren hans, det er vakkervakkert skrevet med søte små illustrasjoner til og ja, denne boka er noe av det fineste jeg har lest i år. Og så handler det om minner og det handler om å glemme (og ååå, det å få alzheimer eller noe slikt der man lever, men mister seg selv gradvis er noe av det skumleste i verden) og det er sårt og skjønt og nydelig.

Hei bok, jeg elsker deg <3

Terningkast 6!

Da kommer bilder og sitater:

“Our teacher made us write a story about what we want to be when we’re big,” Noah tells him. 
“What did you write?”
“I wrote that I wanted to concentrate on being little first.”
“That’s a very good answer.”
“Isn’t it? I would rather be old than a grown-up. All grown-ups are angry, it’s just children and old people who laugh.”
“Did you write that?”
“Yes.”
“What did your teacher say?”
“She said I hadn’t understood the task.”
“And what did you say?”
“I said she hadn’t understood my answer.”

“That’s why we get the chance to spoil our grandchildren, because by doing that we’re apologizing to our children.” ​

“They were sixteen and even the snow was happy that morning, falling soap-bubble light and landing on cold cheeks as though the flakes were gently trying to wake someone they loved. She stood in front of him with January in her hair, and he was lost.”​

“Noah holds the old man’s hand, the man who taught him to fish and to never be afraid of big thoughts and to look at the night’s sky and understand that it’s made of numbers. Mathematics has blessed the boy in that sense, because he’s no longer afraid of the thing almost everyone else is terrified of: infinity. Noah loves space because it never ends. It never dies. It’s the one thing in his life which won’t ever leave him.”​

*

<3 <3 <3

3 kommentarer
    1. Jeg liker en annen låt av Owl City som heter Fireflies. 🙂 Selv foretrekker jeg black metal og heavy rock, men hører på mye variert. 🙂
      Dette var ukjent bok for meg, og det virker som du likte den svært godt:) En bok jeg har lest om alzheimer er Alltid Alice. Anbefales.
      Ps: Fin anmeldelse:)

    2. Liker Fireflies selv. Personlig er ikke black metal og heavy rock helt min greie, men det er jo smak og behag 😉 Det var en bok jeg likte veldig godt ja og jeg har ellers lest og likt Alltid Alice også. Fint at anmeldelsen falt i smak =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg