Kollaps i kulissene og andre finheter :)

Heisann! Det er tirsdag, jeg har trent spinning i dag, vært på jobbkurs og feiret bursdagen til moren min og om to dager er det elvelangs i fakkellys og det gleder jeg meg til siden det er så himla atmosfærisk og koselig. Ellers har jeg lest noen bøker i det siste som har vært fine, men alt for lite fengende, og da er det flott at boka jeg leser for øyeblikket (The Witch’s Boy av Kelly Barnhill) er veldig fengende og skikkelig fin, eventyrlig og velskrevet. 

Og ellers handler livet om kreative prosjekter, nettspill og SYTYCD og kanskje først og fremst å være såpass opptatt av sistnevnte at det kanskje er like greit at den pågående sesongen er ferdig om en uke. 

Men ååå, siste episoden hadde noen veldig fine danser. For det første en jeg ELSKET med Koine og Kiki danset til Joni Mitchell’s Both Sides Now (elsker den sangen i utgangspunktet også så det er mye som jobber for denne rutinen):

Det er så fint og jeg elsker hvordan en dans på under to minutter kan fortelle en hel historie, det finnes hele noveller her om man vil og det fascinerer meg <3

Og så har vi Koine og Lex og denne pizza-orienterte Broadway-rutinen som er awesome og så sjarmerende:

Og så liker jeg denne grupperutinen med topp 4 (der de er de fire elementene), men jeg syns også at det er litt underholdende av feil grunn pga. kostymene. Taylor som er luft er liksom Lady Gaga møter Cirque du Soleil, Kiki som er ild ser ut som en ond superskurk og likner ikke seg selv i det hele tatt og så har vi Lex som vann og Koine som jord og jeg vet ikke helt hva de minner om, men kostymene føles litt barnlige og likevel sjarmerende. Jeg vet ikke helt, dette er litt sært og jeg liker det tross alt.

*

Og ellers var jeg på teater på lørdag så nå kommer en anmeldelse av Kollaps i kulissene. Ellers kommer neste innlegg om noen dager og da vil det nok dreie seg en del om Elvelangs i Fakkellys. Vi bables og god fornøyelse 🙂

Kollaps i kulissene

Da jeg hørte om «The Play that goes wrong» ble jeg fort nysgjerrig og da jeg fant ut at dette stykket skulle komme til Norge under navnet «Kollaps i kulissene» tenkte jeg at det hørtes temmelig underholdende ut. Og det vet jeg nå at det er. Det er ikke så mye mer enn bare veldig fornøyelig underveis, men det er jo i seg selv ikke så verst det heller.

Her har vi en teaterkomedie om en amatørteatergruppe som skal sette opp et teaterstykke og så går alt galt hele tiden. Så kort, så enkelt kan dette i grunnen oppsummeres og likevel skal det sies at Chat Noirs oppsetning får mye ut av dette konseptet.

«Kollaps i kulissene» er nemlig særdeles fornøyelig. Smart, morsomt og sjarmerende er dette et stykke der man er garantert å le. Dessuten er dette utsøkt fysisk komikk, det er mange øyeblikk som er særdeles akrobatiske og krever meget god kroppsbeherskelse og det viser at dette er en forestilling med skuespillere som ikke bare er morsomme, smarte og flinke, men også godt trente.

Man kan ellers trekke frem mange skuespillere her, Jan Martin Johnsen for eksempel er super, men høydepunktet er Hege Schøyen som har blitt en sånn skuespiller som antakelig kunne gått inn på en scene og satt seg rett ned på gulvet mens hun leste en og samme Donald Pocket to timer i strekk og likevel vært ens favoritt. Hun er så flink og det er noe med utstrålingen til Hege Schøyen som gjør at jeg alltid syns hun virker særdeles sympatisk i tillegg.

Og det er særdeles smart scenografi, det er intelligent bruk av musikk og ja, dette stykket er kanskje litt forglemmelig i lengden i og med at det på mange måter er ganske klassisk, men det gjør ikke så mye når man koser seg så mye (og kan fryde seg over å muligens være omtrent den eneste under 40 år blant publikum).

Terningkast 5!

3 kommentarer
    1. Gøy med fine teateropplevelser! Jeg trur helt ærlig ikke dette stykket er helt min kopp te, i og med at jeg ikke er så fan av typ forviklingskomedier og revyhumor, men jeg kan jo være enig i at Hege Schøyen igrunn er ei veldig kul dame, jeg har likt henne siden jeg var liten.
      Det der er forøvrig sannsynligvis min yndlingsversjon av “Both Sides Now”, og det var fint å se den komme så til sin rett i den danserutinen! Og kostymet til han som var ild i den elementdansen minna om kostymet til Christopher Mintz-Plasse i Kick-Ass, det var litt gøyalt 😉

    2. Revyhumor er sant og si ikke helt min favorittsjanger heller teatermessig sett, men i dette tilfellet hadde jeg hørt mye om det utenlandske stykket i utgangspunktet og var veldig nysgjerrig og det var fornøyelig nok, om dog litt forglemmelig og på ingen måte noe man virkelig trenger å se. Og Hege Schøyen er kjempekul 🙂
      Both Sides Now kommer virkelig til sin rett i den dansen ja. Nå er det ellers lenge siden jeg så Kick-Ass, men tror deg når du sier at kostymet likner, det likner i det hele tatt på mye rart og det er litt artig 🙂
      Takk for kommentar!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg