My little Pony-filmen =D

Heisann! Det er mandag, livet er fint og lørdag blir super fordi den vil inneholde biblioteksvisitt, middag på restaurant med mamma og teater sammen med henne etterpå (ting jeg stemmer klart ja til at lørdager burde inneholde). Utover det har jeg veldig lite planer for denne uka utenom å lese, være kreativ og spille en del Nintendo Switch og det føles greit. 

Og så vet jeg ikke om jeg har delt denne videoen så jeg bare deler den igjen, jeg, siden den er en awesome reklame som blander Super Mario Odyssey og musikal:

Nå har jeg lyst på en Super Mario Musikal <3 

Ellers var jeg altså på kino på lørdag og så My little Pony – the Movie og nå tenkte jeg først å dele traileren og deretter min anmeldelse. God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager 🙂

My little Pony ? the Movie

Mens jeg egentlig ikke er helt med på uttrykket ?guilty pleasure? fordi jeg ikke syns man skal føle seg skyldig over å like noe, så føltes det litt som en ?guilty pleasure? da jeg besluttet å se ?My little Pony ? the Movie? på kino. For jeg syns My little Pony-serien på Netflix er herlig og forbausende mye smartere enn førsteinntrykket tilsier, men det føles likevel litt barnlig og naivt å like det. Og likevel visste jeg med meg selv at filmen ville være noe jeg ville anse som frydefullt fornøyelig, noe det også var.

Jeg gidder ikke å oppsummere storyen for det er særdeles klassisk, banalt og forutsigbart på mange måter om vennskap og det gode og det onde og å stå sammen og slike ting. Og i mange tilfeller ville det litt vel klassiske ved denne historien trukket ned, men for meg minnet denne filmen meg litt om animasjonsfilmen «Sing» fra i fjor som på liknende måte hadde en historie helt uten store overraskelser der det likevel føltes unikt fordi det var noe så genuint ved det. Noen ganger vet en film helt selv hva den er og så er den seg selv fullt og helt uten skam og dette (og Sing i fjor) er slike tilfeller og da funker det, da blir det faktisk temmelig brilliant.

I alle fall likte jeg denne filmen skikkelig godt selv. Det er fargerikt animert og attpåtil er det ikke fullstendig data-animert på samme måte som 90% av alle animasjonsfilmer for tiden, det er sprudlende musikalsk og underholdende og det er rett og slett en skikkelig sjarmerende film som jeg gleder meg til å anskaffe på dvd når den tid kommer. Dessuten fascinerer det meg hvordan de har en kattekarakter (av den typen humanisert katt som går på to ben) som de klarer å gjøre usedvanlig mye mer attraktiv enn man skulle tro og det er en optimisme oppi alt sammen som appellerer hvert fall til meg. Dessuten ble jeg av denne filmen minnet på hvor mye jeg ser meg selv i Pinkie Pie. Jeg tror jeg på mitt mest entusiastiske nærmest er en menneskelig versjon av henne og det lever jeg godt med å være.

Konklusjonen er vel altså at dette på ingen måte er en særlig minneverdig film som man virkelig trenger å se, men om man liker den så liker man dette til gjengjeld skikkelig godt og smiler og koser seg gjennom det fra ende til annen. Jeg frydet meg over gode stemmer (Kristin Chenoweth blant annet er blant stemmegiverne her), fin musikk, glade farger og et håpefullt budskap så yay for det.

Terningkast 5!

3 kommentarer
    1. Jeg har et litt ambivalent forhold til My Little Pony, av den enkle grunn at jeg var superfan da jeg var liten (altså… helt crazy fan), men det var jo lenge før Friendship Is Magic-rebooten, og det er såpass annerledes nå at det jo ikke er sammenlignbart med sånn som det var da jeg var liten, og jeg innser jo at det sannsynligvis objektivt sett er mye bedre nå og mer politisk korrekt, men jeg er en sånn superkonservativ og vrang grinebiter når det kommer til barne-TV som ikke vil at noe skal ha forandra seg de siste tjue åra, og når det likevel har det, reagerer jeg med å bli sur. Noe som forøvrig er veldig irrasjonelt og urettferdig overfor rebooter, men jeg klarer ikke å la være heller. Dessuten liker jeg rett og slett ikke animasjonsstilen i nye My Little Pony, men sånt er jo så klart smak og behag. Forøvrig har jeg få virkelig guilty pleasures sjøl, det må i så fall være for eksempel “Mean Girls”, men det er jo en film jeg syns er oppriktig kul og ikke skammer meg over å like, så på en måte skjønner jeg godt hva du mener 😉

    2. Jeg så jo aldri den første serien, jeg har bare sett rebooten, men jeg forstår litt hva du mener. Det er litt den samme trassen jeg fikk da de forandret navn og steder og slikt da Last five years og If/Then sattes opp som musikaler i Norge sånn at det ble tilpasset norske forhold og jeg forsto godt hvorfor de gjorde det, men irriterte meg masse likevel fordi det ikke var helt som det skulle være liksom. Ellers er det med animasjonsstilen i nye My Little Pony selvsagt smak og behag og serien er det i det hele tatt den og, men for meg funker det fett og er fornøyelig både som serie og film. Uansett skjønner jeg ambivalensen i alle fall, men for meg var denne filmen topp 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg