Bobla og andre fornøyelser =D

Heisann! Det er torsdag og jeg har gjort viktige ting i dag som å forhåndsbestille Super Mario Odyssey på Platekompaniet på Byporten. De hadde en sånn greie med at man betalte 100 kr der og da og så la de en utgave av spillet til side og så kan jeg betale resten av prisen og hente spille fredag 27. oktober når det kommer ut. Med andre ord er jeg nå basically garantert å få det dagen det kommer ut og det er jo topp! Ellers har jeg egentlig forsøkt å skrive en gotisk roman denne måneden OG tegne en tegning i forbindelse med Inktober hver dag også, men jeg har blitt minnet på at det går egentlig ikke an for meg å skrive bøker i oktober, nettopp fordi hodet mitt er for fullt med planlegging av Nanowrimo som er enda mer viktig for meg. I stad fikk jeg derfor en god ide og det er å droppe gotisk roman-prosjektet for nå og i stedet bruke resten av oktober til å skrive masse kortprosa om karakterene jeg skal skrive om under Nanowrimo. Da vil jeg fortsatt skrive litt hver dag og så vil alt jeg skriver gjøre at jeg blir enda bedre kjent med karakterene mine sånn at Nanowrimo kanskje går enda lettere. Det føles som en god løsning. 

Ellers så er jeg superfan av den tredje bossen på Mario & Rabbids-spillet mitt. Han er pompøs og dramatisk og har sin egen sang der han synger opera og gjør narr av Super Mario og det er så fornøyelig og jeg elsker det:

Dessuten skal jeg skrive om en liknende karakter under Nanowrimo i år og da er Phantom her fantastisk god inspirasjon 😉

*

Ellers har jeg lest denne boka:

(Bildet fører til Goodreads-sida til denne boka der dette bildet er lånt fra.)

Denne boka har hodeskaller på innsiden av omslaget, den ville falt skikkelig i smak hos Nemi (fra tegneserien med samme navn) og den er fantastisk, noe jeg nå har utdypet om i en anmeldelse. God fornøyelse og så kommer neste innlegg antakelig på søndag 🙂

Bobla av Siri Pettersen

Kine er en slave. Hun tvinges til å stå opp, tvinges til å gå på skolen, tvinges til å pugge ting hun ikke trenger, tvinges til å leve med kallenavnet Bobla, tvinges til å bytte helmelk ut med lettmelk, tvinges til å gå på svømming, og tvinges til å synge i det pillråtne julekoret. Hun må følge andres møkkaregler, i en møkkaby, i en møkkaverden.

Etter tidenes verste skoledag finner hun ei mystisk glasskule på kirkegården, med ei tøydukke i. Kula vokser til ei diger boble, stor nok til at hun kan gå inn og ut av den. Den inneholder nøkkelen til friheten hun har lengtet etter. Og den kan fly! Endelig kan hun melde seg ut! Drite i alle andre og være helt i fred. Bare hun, og den gufne filledukka. For alltid …

Bobla er magisk realisme, basert på en sann fantasi. En dødsmorsom og dødsalvorlig spenningsbok om frihet, grenser, nærhet og ansvar.

*

Denne boka likte jeg skikkelig godt. Og jeg forventet jo å like den selv om jeg ikke falt hundre prosent for Ravneringene-serien (leste og likte første og andre boka, men det engasjerte meg likevel ikke nok til at jeg har lest treeren og jeg ble aldri så grepet av universet som mange andre), siden den hørtes ut som en virkelig karolinsk fornøyelse, men ååå, jeg digget denne boka. Og det hjelper riktignok at magisk realisme der målgruppen er barn på rundt tolv år generelt sett pleier å være min greie (det er også på mange måter det jeg har tenkt å skrive under Nanowrimo i år og), men likevel, denne boka falt skikkelig i smak.

I første omgang handler dette om at jeg virkelig kan relatere meg til Kine som karakter og da aller mest det ønsket hennes om å være i fred og slippe å forholde seg til andre mennesker, selv om det høres litt fælt ut å tenke sånn. Men det handler for meg om noe jeg leste at Fredrik Backman hadde sagt i et intervju om at han elsker mennesker og hater folk, noe som betyr at han er virkelig fascinert av mennesker separat, men at mennesker blir folk når de er på t-banen eller i butikken eller i skoleklasser og slikt og det er litt sånn med meg og. Jeg er kjempeglad i mennesker, oppriktig glad i dem og fascinert av menneskene jeg kjenner, men hvis jeg sitter på t-banen for eksempel så irriterer jeg meg over alle rundt meg og på kjøpesentre føles folk bare masete og da får jeg lyst til å trylle dem bort sånn at det er lettere å puste fritt. På den måten kan jeg godt forstå Kine i denne boka når rømmer inn i bobla fordi det høres fint ut å ha en sånn boble der man kan melde seg ut av virkeligheten for en stund. Og det er noe herlig med slike bøker som setter så godt ordet på de følelsene som man vet er feil, som man vet at man egentlig ikke skal ha fordi det gjerne er dem man kjenner seg igjen i. Dessuten tror jeg dette på denne måten er en viktig bok for barn fordi den tar dem på alvor, selv når de tenker og føler «feil ting» og det er jo også en sterk utvikling her. Kine på slutten av denne boka er en ganske annen Kine enn vi møter i begynnelsen av boka og hun forstår bedre menneskene rundt seg og hvordan også hun har et ansvar for å gjøre livet sitt bedre, og enda bedre, denne utviklingen er aldri belærende eller ovenfra og ned-rettet, men rett og slett ærlig og fascinerende og ååå, jeg kan skrive side opp og side ned om hvor bra Kine som karakter er løst.

Og så elsker jeg hvordan plottet i «Bobla» vekket assosiasjoner til Grøsserne-bøkene jeg leste som tolvåring, det er en liknende atmosfære her av det litt creepy og urovekkende, samtidig som det aldri blir for mye heller. Kosecreepy og fornøyelig kan man kanskje kalle det, det føles riktig. Og så får man ingen ordentlig forklaring på alt det magiske som skjer i denne boka og det føles ganske riktig det og.

Ellers elsket jeg skrivestilen og det uformelle, sprudlende språket som gjør at denne boka så til de grader holdt på interessen min og jeg elsket slutten som for en gangs skyld føles temmelig perfekt (selv for en person som meg som tilsynelatende er kronisk misfornøyd med hvordan bøker avslutter). Og det føles likevel som om noe mangler for at denne boka skal være fullstendig perfeksjon, men en sterk femmer er dette definitivt.

Så hvis du vil lese en bok som kanskje er ment for barn, men som også kan funke fett for barnlige voksne er dette veldig verdt å sjekke ut altså. Yay!

 

4 kommentarer
    1. Nanowrimo er superkult å være med på ja. Og ja da, jeg har vært med hvert år siden 2006 og vunnet hvert år utenom 2007 så jeg er nærmest for veteran å regne 😉 Lykke til om du beslutter å prøve deg igjen 🙂

    2. Jag kommer inte vara med i år. Har inget jag vill skriva nytt utan borde ta tag i redigering istället…. Du är veteran! 🙂 Coolt att du klarat målet så många gånger. Lycka till i år!

    3. Skjønner at det ikke alltid passer og lykke til med redigeringen. Og ja, det er kult å ha klart det så mange ganger. Takk for “lykke til”-ønskningen, satser på at alt går greit i år med 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg