Moonrise :)

Heisann! Det er tirsdag, livet er fint (og jeg er egentlig ikke så glad i snø, men i dag var det pent og inspirerende så yay) og jeg har for øyeblikket 42 000 ord på Nanowrimo (og i morgen skal jeg på skrivemøte og da får jeg alltid skrevet ekstra mye så det blir kos) og er veldig fornøyd med det. Dessuten inneholder livet Nintendo og bøker og det er også fint. 

Ellers var denne dansen på Dance with the stars med Frankie Muniz og Witney Carson fantastisk underholdende:

 

Men nå tenkte jeg å fokusere på denne boka:

(Bildet er funnet hos Goodreads-siden om denne boka, en side bildet også linker til.)

Dette er en bok jeg syntes var helt nydelig så jeg tenkte egentlig like greit bare å dele en anmeldelse av den og bruke resten av innlegget på det. God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager. 🙂

Moonrise av Sarah Crossan

‘They think I hurt someone. 
But I didn’t. You hear?
Coz people are gonna be telling you
all kinds of lies.
I need you to know the truth.’

From one-time winner and two-time Carnegie Medal shortlisted author Sarah Crossan, this poignant, stirring, huge-hearted novel asks big questions. What value do you place on life? What can you forgive? And just how do you say goodbye?

*

Jeg leste nettopp ut denne boka, en bok som var en særdeles positiv overraskelse. Tidligere har jeg lest tre andre ungdomsbøker av Sarah Crossan og alle har de falt i smak, men denne boka var helt spesiell og en virkelig sterk leseropplevelse. Denne boka er faktisk helt nydelig. Fæl, men nydelig.

Det handler om Joe Moon, 17 år, som drar til Texas for å tilbringe tid sammen med broren hans, Ed, som i ti år har sittet i fengsel, siktet for mordet på en politimann, og som nå har fått en dato der han skal dø. Og så handler det om håpet om at noe skal dukke opp slik at Ed, som det kommer frem at er uskyldig, blir fri. I tillegg handler det om familie og kjærlighet i en bok som forteller en veldig sterk historie og også kan tolkes som en skarp kritikk av et rettssystem som kan føles dypt urettferdig.

Med andre ord er dette ambisiøs tematikk for en ungdomsroman og nesten enda mer tatt i betraktning Sarah Crossans unike skrivestil som går ut på å fortelle romaner i diktform, noe som høres rart ut, men som funker utrolig godt i hennes bøker og særlig her.

Og selv syns jeg denne boka er helt fantastisk. Det er en modenhet ved hvordan denne historien er fortalt som gjør at jeg vil tro den vil passe veldig godt både for voksne og tenåringer og det er noe magisk med hvordan denne boka er så enkelt fortalt, så skjørt og ettertenksomt og med et språk der ikke et eneste ord er overflødig. Dessuten bruker Sarah Crossan bilder som i og for seg egentlig ikke er så nye, men de føles nye likevel. Her er et eksempel i form av et kort utdrag fra et av alle diktene som fører denne historien fremover:

«It grew dark and we stayed right where we were ?

huddled together beneath the cloudless sky

and a full moon that rose slowly

and lit up the wilderness

with yellow light.?

Det bildet. Andre har skrevet om månelyset om natten før, men det føles likevel som et helt unikt bilde og slik er det generelt sett hele veien. Her er et annet eksempel som jeg elsket:

“we aren’t the worst things we did
or the worst things that happened to us. 
We’re other stuff too.
Like?
We?re the times we made cereal
or watched Buffy the vampire slayer
or helped an old lady off a bus. 

We’re the good, the bad, and the stupid, right?”

Jeg kunne egentlig gladelig sitert omtrent hele denne boka for alt føles så nært og så sant på en måte som gjør at man føler seg litt matt etterpå, som om man har levd denne boka og ikke bare lest den.

Ikke minst fordi karakterene her er så gode. Joe som er hovedpersonen her er ingen perfekt karakter, han gjør feil og enkelte dumme valg, men vi forstår hele tiden hvor det kommer fra. Vi forstår ham og vi heier på ham mens vi virkelig håper at ting ordner seg selv om det jo er en fryktelig vanskelig og håpløs situasjon.

Og jeg vet ikke om dette er en god anmeldelse for noen ganger mangler man ordene for å beskrive hvorfor noe funker. Jeg vet bare at for meg var denne boka en viktig og flott leseropplevelse som jeg håper folk gir en sjanse selv hvis de føler en viss skepsis angående roman i diktform. Denne boka gjør deg sint og engasjert, men aller mest fascinert av hvordan det er mulig å si så mye med få ord, noe som er riktig besnærende.

Terningkast 6!

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg