Kan vi bare late som og andre finheter :)

Heisann! Det er tirsdag, livet er ålreit og jeg elsker at det er desember fordi ååå, alt føles litt ekstra magisk i desember =D Og jeg koser meg med julete prosjekter (om de interesserer andre eller ei spiller ikke så stor rolle så lenge jeg selv jo trives veldig med dem), jeg koser meg med julekalendere og julekalenderkonkurranser (har ikke vunnet noe enda, men det er jo bare femte desember og nok av muligheter for flaksen til å dukke opp) og jeg har nå a) fått bøkene jeg bestilte fra Amazon endeligvis (ååå som jeg gleder meg til å lese dem) og b) laget pepperkaker:

Kjenner jeg meg selv rett kommer disse pepperkakene til å vare alt for kort tid, men pytt sann, gode er de og kjekke er de og ha nå =D

Ellers blir dette en fin uke for på lørdag skal jeg på desembers andre julekonsert for min del i Grorud Kirke og på torsdag er det førjulstreff med grøt og filmen “Agnes Dei” (som jeg vet utrolig lite om, men tenkte å anmelde i neste blogginnlegg antakelig) på Humanismens Hus og utover det handler livet om å lese og skrive masse og det er fint.

Men da tenkte jeg å avslutte dette innlegget med en anmeldelse av denne boka:

God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager 🙂

Kan vi bare late som av Camilla Sandmo

Når Emma ikke drømmer om å bli en berømt blogger, driver hun med kunstløp. Punktum. Mer er det ikke tid til. Jossi driver med hockey og er først og fremst opptatt av å ha det gøy på isen. Etter et veddemål utvikler det seg langsomt et vennskap mellom de to. Men alt er ikke på plass i Jossis verden.

Dette er en sånn bok jeg fort fant ut at jeg trengte å lese litt fordi jeg har fulgt forfatteren på ymse sosiale medier, men mest av alt fordi jeg leste ordet kunstløp og var sånn yay. Og det er fortsatt noe jeg setter veldig pris på med denne boka for jeg har aldri vært særlig interessert i sport, men jeg liker kunstløp og mer enn det så liker jeg at denne boka handler om sporter det ikke så ofte skrives bøker om, her representert ved kunstløp og hockey. Det føles forfriskende, som en ny historie og da er det jo fint at dette også er ganske så godt fortalt.

Og det er mye som funker i denne boka. Den skaper en interessant og relaterbar hovedperson, den føles ekte og nær og mest av alt så er det en veldig behagelig flyt i språket. Og greit nok så er ikke dette en av bøkene jeg vil huske mest når dette året er omme, til det blir det for meg litt for lett. Det er likevel en slags magi i sånne bøker som man glir så lett inn i og der man er like engasjert hele veien og det er dette.

Jeg liker også hvordan det handler litt om The Sims. I større grad handler det jo om kunstløp, hockey og kjærlighet, men så er det altså litt om The Sims også, noe som også føles friskt siden det er et spill som for mange, meg inkludert, har vært en del av ungdomstiden og som dermed blir ganske fornøyelig å lese om i en ungdomsbok.

Så ja, her har jeg kanskje ikke gått så alt for nøye inn på handlingen, men det er også ikke mest det jeg satt igjen med, men heller bare gleden over å ha lest en finfin ungdomsbok. Og man kan innvende at slutten for meg ikke funker like godt som resten av boka og at det er litt småting her og der som ikke overbeviser helt, men jeg syns likevel dette er en i hovedsak ganske så fin bok som gir meg tro på at dette nok på ingen måte blir det siste man hører fra Camilla Sandmo.

Terningkast 5!

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg