Agnus Dei og ymse annet :)

Heisann! Det er fredag, livet er fint selv om det ikke skjer så mye spennende og i verste fall om jeg rett og slett ikke har flaks konkurransemessig sett for tiden så vant jeg i alle fall 10 kr på den ene Flax-kalenderen min og det er jo i alle fall nok til en pakning Hockey Pulver 😉 

Ellers så hadde jeg storslagne ambisjoner om å skrive en julesang hver dag OG å skrive på julekalenderhistorie hver dag og førstnevnte mål har gått veldig fint. Hva angår julekalender mistet jeg derimot all entusiasme angående historien jeg begynte på etter fire, fem dager og derfor deler jeg heller julekalenderhistorien min fra 2011 som jeg husker at jeg ble veldig fornøyd med i stedet på den bloggen. Det jeg derimot har begynt på nå i stedet for å skrive ny julekalenderhistorie er en julenovelle der jeg etter tre sider har konkludert at jeg liker ideen min skikkelig godt og gleder meg til å dele den her om rundt to ukers tid. Og det praktiske nå for tiden er jo det at nettspillsidene jeg har dilla på har sluttet å virke på jobbkurset så når jeg trenger variasjon fra jobbsøking og liknende fornuftige ting så kan jeg ikke spille nettspill og må gjøre noe annet og da ender alltid noe annet opp med å være skriving. Dvs. får jeg skrevet en hel del for tiden og det er jo ganske supert =D

For øvrig oppdaget jeg noe helt supert i går. Ved en tilfeldighet kom jeg over en artikkel om nye britiske musikaler og fant ut at det for eksempel finnes en musikal basert på “Anonyme Romantikere” (som er en helt uendelig søt fransk film om skikkelig sjenerte sjokoladeelskere som jeg så for noen år siden) og en annen som het “Everybody’s talking about Jamie” om en gutt på 16 som drømmer om å bli drag queen. Og sistnevnte har et konseptalbum som jeg nå har lyttet litt til på Spotify og en sang særlig som jeg syns er skikkelig kul og det er denne:

Denne sangen heter “Don’t even know it” og jeg elsker hvor glad melodien er, det er en sånn sang man blir i godt humør av 🙂

Ellers har jeg sett en fin film i går kalt Agnus Dei og nå tenkte jeg å dele traileren og deretter min anmeldelse. Neste innlegg kommer om noen dager og i mellomtiden håper jeg alle har en herlig adventstid <3

Agnus Dei

Fun fact, frem til nå nettopp leste jeg denne tittelen som «Agnes Dei», noe som gjorde at jeg lurte litt på når de skulle introdusere karakteren Agnes da jeg så denne filmen i går. Nå vet jeg at tittelen spiller på det latinske uttrykket «Guds lam» i stedet, noe som gir mye mer mening.

Uansett, dette er en film om den franske legen Mathilde som jobber på et polsk feltsykehus. Året er 1945, krigen er over, men det er fortsatt ikke alt som er helt på plass og det viser seg at det har skjedd grusomme ting med nonnene i klosteret der hele syv nonner er høygravide etter å ha blitt seksuelt misbrukt av russiske soldater. Mathilde blir overtalt til å hjelpe dem og dette er begynnelsen på en film om tro, tabuer og skam som ikke engasjerte meg like mye hele veien, men som jeg likevel er veldig glad for å ha sett.

For det første så er denne filmen virkelig vakkert filmet og fotografert. Både i fotoet av skogen og klosteret er det en kjølighet ved alt sammen som likevel har noe elegant ved seg og når bildet hviler på ansiktene til nonnene og Mathilde kommer vi så nær dem og ser virkelig følelsene som bobler under overflaten. Videre er det godt fortalt og det føles som en ny historie i og med at det handler om andre verdenskrig, men ikke tar for seg selv krigen, men heller hvilke dyrebare konsekvenser den hadde for nonnene i en film som dessuten er basert på en sann historie, noe som er rart å ta innover seg.

Og dette er i det hele tatt en film som gjør mye riktig. Det skapes interessante karakterer, det er flott skuespill og det er sårt og atmosfærisk samtidig på en måte som gjør at jeg setter veldig pris på filmvalgene når Humanismens Hus har filmkvelder. Det skjer ikke så ofte at det er slike filmkvelder, men når de kommer så er det alltid filmer jeg kanskje aldri ville valgt å se selv (siden jeg er utålmodig og filmene jeg oftest ser er animasjonsfilmer eller musikaler eller liknende litt mer lette filmer). Jeg ville kanskje ikke tenkt på å se en fransk-polsk film om nonner og nå føles dette som en av de viktigste filmene jeg har sett i år. Og mye av grunnen til det er at denne filmen får en til å tenke siden den tar opp vanskelige temaer der det ikke er noen enkle svar.

For meg manglet likevel noe for at jeg skulle gi meg helt hen og jeg var ikke like grepet av handlingen hele veien. Jeg tror likevel det handler mer om meg og at jeg ikke er helt vant med filmer som denne for det er egentlig lite å kommentere på her. Og noen har kritisert slutten for å være litt for håpefull, men mye av filmen er det så lite håp å spore at det føles riktig at slutten er som den er, i alle fall for meg.

Terningkast 5 og en sterk anbefaling.

3 kommentarer
    1. Jeg husker jeg hadde skikkelig lyst til å se denne mens den gikk på kino, men med så mye annet her i livet fikk jeg aldri somla meg til det. Takk for påminnelsen! Og det er fint når man får anledning til å se ting man ellers ikke vill sett ? det er mye av grunnen til at jeg liker for eksempel filmfestivaler så godt.

    2. Vær så god angående påminnelsen, håper du får sett Agnus Dei etter hvert, og ja, det er fint å få sett ting man ellers kanskje ikke ville sett, neste år tror jeg at jeg må prøve å bli enda flinkere til det 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg