Hysj og annet fint =D

Kul ting: tirsdag ettermiddag fikk jeg en melding på mobilen min om at den ene tanten min med familie og noen venner skulle se Kurt Nilsen-julekonsert i Oslo Spektrum i går kveld og så var det en av de som skulle dra som måtte jobbe og derfor spurte de om jeg ville bruke billetten. Og det ville jeg jo så dermed inneholdt i går øyeblikk som dette:

Det var skikkelig fint og stemningsfullt og mens jeg har sett to andre julekonserter i år så var det denne som virkelig ga meg julestemning og det var ganske magisk <3

Ellers så skriver jeg mye for tiden, riktignok så endte jeg ikke opp med å skrive en ny julekalenderhistorie, men jeg holder på med en julenovelle, jeg skriver julesanger hver dag og det er som om å skrive føles lett for tiden og det er en veldig fin følelse. Og nå har jeg levert tilbake biblioteksbøker og jeg har lest de bøkene som skal være julegaver (men som jeg ville lese selv før de blir pakket inn) og kan endelig kose meg resten av måneden med bøkene jeg bestilte fra Amazon og det er skikkelig fint. For øyeblikket har jeg nettopp begynt på The Wonderling for eksempel og den ser så fin ut. 

Men da tenkte jeg å dele coveret og noen bilder fra en veldig fin og atmosfærisk grafisk roman jeg leste for noen dager siden og deretter min anmeldelse av den og så kommer neste innlegg på søndag. Ellers anbefaler jeg folk som vil se en usedvanlig teit, men akk så fornøyelig film å se The Christmas Prince på Netflix som jeg blogget om i mitt forrige innlegg. Og så håper jeg musikalen “The Band’s Visit” som har digital release av musikalcden sin i morgen vil bli tilgjengelig på Spotify sånn at jeg kan lytte massemasse til den 😉

Hysj av Magnhild Winsnes

Denne sommeren oppdager Hanna at hun ligger etter med alt: interesser, venner, kropp, gutter, ALT.

Winsnes skildrer overgangen fra barn til ungdom med stor humor og dypt alvor, gjennom ulike situasjoner, møter og oppdagelser. Winsnes’ strek følger kameralinsen og hennes evne til å fortelle historier med bilder er helt spesiell, og HYSJ er en grafisk roman som setter spor.

Dette er en sånn bok som jeg leste om og så fikk veldig lyst til å lese fordi det var en ny norsk grafisk roman som hørtes fin ut. Og så fant jeg ut at den hadde barn og unge som målgruppe og hadde et Eureka-øyeblikk der jeg var sånn «aha, jeg trenger ikke å ønske meg denne boka som julegave eller å vente til den kommer på biblioteket for å få lest den, det kan være en julegave og så kan jeg bare sånn tilfeldigvis lese den mens jeg er skikkelig forsiktig før jeg gir den bort». Som tenkt så gjort og dette er en veldig fin bok.

Og greit nok, storyen er ikke så veldig original. Det handler om å være i den alderen der man ikke helt er barn lenger, men heller ikke helt ungdom, i stedet er man et sted imellom. Og så handler det om å finne ut at en sommervenn man har gledet seg til å treffe igjen og så finne ut at man er på ulike stadier. Mens historiens hovedperson, Hanna, er forberedt på å samle insekter og fiske krabber og å ta nye rekorder i å holde pusten under vann er kusinen Siv plutselig blitt opptatt av gutter, kropp og røyking og det gjør at uka de har sammen ikke blir som Hanna ventet.

Dette er kjent tematikk og likevel føles det veldig nært i denne boka, en bok det er lett å kjenne seg igjen siden de fleste nok har hatt liknende opplevelser opp i gjennom.

Magien med denne boka (som til tross for at den er en ganske tykk grafisk roman var en bok jeg leste skikkelig raskt) er likevel ikke historien, det er ikke en gang karakterene. I stedet handler det om atmosfæren som er sår, ettertenksom, poetisk og med en murrende undertone underbygget av maurtegningene som går som en rød tråd gjennom boka og som skaper et slags lett ubehag som likevel føles riktig. Det er i det hele tatt en stemning i denne boka som jeg likte veldig godt og den handler like mye om de helt nydelige tegningene. Magnhild Winsnes er animatør og det ser man for det er så mye bevegelse i bildene hennes, samtidig som mange av illustrasjonene også har en slags ro ved seg. Det er atmosfæren og tegnestilen som gjorde at jeg ble veldig glad i denne boka og syns den er verdt en titt uansett om man er i målgruppen eller ei. Dessuten tør denne boka å ha mange sider med lite tekst og bildene forteller så mye mer enn den teksten som er med uansett og jeg elsker hvordan det er en så stille bok, en sånn bok med mange øyeblikk der det ikke tilsynelatende skjer så mye uten at det av den grunn blir kjedelig. Det føles bare fint.

Så ja, «Hysj» er en finfin ny norsk grafisk roman som absolutt er verdt en titt. Det er kanskje ikke blant de bøkene man vil huske best når året er omme, men det er en bok som er såre sommerdrømmer og melankoli i nydelige ettertenksomme tablåer som er skjøre, underfundige og helt nydelige tross alt.

Terningkast 5

3 kommentarer

Siste innlegg