Paddington 2 og andre finheter =D

Heisann! Siden sist har jeg lyttet masse til The Band’s Visit (veldig fine musikalen, jeg skulle ønske jeg kunne få alle til å lytte til den), jeg har lest videre på en bok jeg håper å lese ut i dag fordi jeg har lyst til å rekke å lese to bøker til denne måneden (men så er det en del av meg som ikke har lyst til å lese ut “The Wonderling” av Mira Bartók også fordi den er himla skjønn), jeg har skrevet julesanger og jeg har ikke minst skrevet masse på en julenovelle som jeg tenkte å poste her på fredag (i tillegg til at noen skal få den til jul antakelig). Julenovellen min skulle liksom bli en ganske liten historie og jeg er nå på side 26 så her går det unna, jeg satser på at det vil gå an å poste den her likevel og at den ikke blir såpass lang at den må deles opp i to innlegg eller noe annet kreativt. 

Og ellers er livet ganske så fint (og en liten del av meg fortviler selvsagt teit nok over manglende flaks på julekonkurranser, men den delen av meg er teit og burde ikke lyttes til), jeg finner på fine ting, jeg gleder meg til jul og jeg syns livet generelt sett i det hele tatt er kos nå i desember og det er jo fint <3

Ellers gleder jeg meg nå enda mer til å se “The Greatest Showman” som har premiere 12. januar pga. denne live-reklamen som ble spilt inn på søndag:

Det ser jo ut som om dette vil bli en sånn film jeg vil kose meg en del med 🙂

*

Men da tenkte jeg å poste en trailer og deretter en anmeldelse av Paddington 2 og så kommer altså neste innlegg på fredag. God fornøyelse 🙂

Paddington 2

Endelig er Paddington tilbake! I den etterlengtede oppfølgeren har Paddington flyttet inn hos familien Brown i London. Alle elsker den sjarmerende lille bjørnen som både sprer glede og marmelade hvor enn han går.

Da Paddington leter etter den perfekte presangen til sin tante Lucys hundreårsdag finner han en bok i Herr Grubers butikk. For å få råd til å kjøpe boken må Paddington begynne å jobbe. Men plutselig blir boken stjålet! Nå er det opp til Paddington og familien Brown å avsløre tyven. En skurk som også ser ut til å være en forkledningens mester …

*

Det over er Filmwebs synopsis om Paddington 2, en film jeg fikk lyst til å se etter å ha lest noen særdeles positive anmeldelser av den, og fordi jeg hadde hørt at den forrige Paddington-filmen var ganske så fin (den har jeg ikke sett, men de skal sende den på tv i løpet av romjulen så jeg skal prøve å få sett den da). Da jeg bestilte billett til Paddington 2 visste jeg likevel ikke helt hva jeg gikk til for mens jeg har hørt om Paddington og husker de sendte noe om ham på barne-tv for lenge siden så er det ikke en karakter jeg egentlig har noe forhold til. Det fine er at jeg elsket Paddington 2 og det såpass at det nok er en av årets aller skjønneste filmer.

Uansett handler det altså om bjørnen Paddington som nå bor i London og ser etter en jobb for å kunne kjøpe en dyr pop-up-bok om London til hans gamle tante Lucy som han vokste opp med i Peru. Når Paddington akkurat har tjent opp nok penger tar imidlertid et innbrudd plass og pop-up-boken blir stjålet, noe Paddington havner i fengsel for selv om han er uskyldig. Ut fra dette premisset spinnes det frem et fantastisk eventyr som ikke er magisk fordi det nødvendigvis er så veldig originale elementer i historien, men som er magisk på grunn av hvor nydelig det er fortalt.

En anmeldelse jeg leste nevnte at det var litt Wes Anderson over stilen og mens jeg ikke har sett så mange Wes Anderson-filmer skjønner jeg hva de mener. Og stilen her er i det hele tatt utrolig gjennomført, det er så nydelig fotografi, filming, musikk og atmosfære at man vil rømme inn i omgivelsene i denne filmen og bli der. Når man så legger til at dette er en film som klarer det kunststykket det er å skape en historie der både barn og voksne i kinosalen koste seg akkurat like mye og lo eller fikk tårer i øynene på akkurat de samme stedene, og det i tillegg er en nostalgisk stemning over alt sammen som gjør at denne filmen føles som en klassiker på den beste måten så er jo det ganske supert.

Selv elsket jeg denne filmen altså. Og mye av grunnen til det har jeg vært inne på, men det handler også om karakterene og hvordan noen filmer har en sånn stemning der de føles som en bok, om denne historien hadde blitt fortalt i en bok i stedet eller som en musikal eller som en tv-serie, ja egentlig uansett medium hadde jeg likt det like godt. Men så er dette altså en film da og en der Paddington dessuten er en karakter man heier skikkelig på hele veien selv om han er så naiv og tillitsfullt at det kunne blitt irriterende om ikke denne filmen så tydelig hadde vært laget av folk som virkelig er smarte og vet hva de gjør. Dessuten ser han så levende ut at man vil gi ham en klem, han føles helt virkelig.

Og så er det dyktige skuespillere, det er en storslagen musikalsekvens på slutten med Hugh Grant, det er fiffige kreative grep i hvordan ting er filmet og fortalt og det er erkebritiske telefonkiosker og damplokomotiv og gatelykter og marmelade og enda mer fin musikk og flott atmosfære og du vet, de gangene man ser en film og det virker som om folk har hatt en liste over ting man liker og så sjekket av punkter underveis for å lage noe som er helt fullstendig karolinsk.

Dette er en sånn film og den fortjener virkelig å sees av mange. Det eneste jeg egentlig finner som kan kommenteres er at traileren fokuserer litt for mye på vitsene på en måte som gjør at man bare av å se traileren tenker «nja, dette ser jo sjarmerende ut for så vidt, men jeg vet ikke helt». I tillegg føles Paddington som et barn på mange måter, men når han snakker er det en veldig voksen stemme og det føles noen ganger litt rart. Utover det er dette bortimot perfekt.

Terningkast 6!

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg