The Book of Dust :)

Heisann! Det er torsdag, livet er fint og det har skjedd noe interessant som jeg satser på å kunne fortelle om i neste blogginnlegg. Og ellers handler livet om å skrive i skriveøvelseboka jeg kjøpte i forrige uke (veldig inspirerende bok og fin fordi jeg ikke er helt i “redigere ting som burde redigeres eller skrive på ordentlige ting”-modus, men likevel trenger å skrive), å spille Nintendo og å lese masse selvsagt. 

Og hva angår Nintendo har jeg endelig fått tak i Legend of Zelda: Breath of the Wild og det er sååå pent:

Og jeg liker det ikke like godt som Super Mario Odyssey (men Super Mario Odyssey er det jeg likte best av alt i 2017 så det er vanskelig å konkurrere med), men det er fascinerende og inspirerende og jeg er riktignok helt håpløs på det, men pytt sann, det er jo bare øvelse. Det er litt synd Zelda-spill bare er til Nintendo-konsoller for jeg vet om så mange som foretrekker andre konsoller som jeg tror ville likt Zelda-spillene veldig godt, men ja ja. 

Ellers avsluttet jeg 2017 med å lese denne boka:

Så da tenkte jeg å poste en anmeldelse og så kommer neste innlegg på søndag antakelig. God fornøyelse =D

La Belle Sauvage (Book of Dust 1) av Philip Pullman

Eleven-year-old Malcolm Polstead and his dæmon, Asta, live with his parents at the Trout Inn near Oxford. Across the River Thames (which Malcolm navigates often using his beloved canoe, a boat by the name of La Belle Sauvage) is the Godstow Priory where the nuns live. Malcolm learns they have a guest with them; a baby by the name of Lyra Belacqua . . .

Northern Lights-triologien til Philip Pullman var en sånn bokserie jeg leste alt av flere ganger i tenårene. Jeg elsket atmosfæren, jeg elsket konseptet daimon (i følge en test jeg fant på nettet ville visst min daimon vært en villkatt) og mens jeg ikke husker alle detaljene så godt nå var det likevel en bokserie som var svært viktig for meg. Følgelig var det rent selvfølgelig at jeg skulle lese La Belle Sauvage som er første bok i en ny serie som foregår i samme univers og ja, jo, denne boka er veldig fin.

For det første er det noe magisk med hvordan man kan hoppe rett tilbake inn i Pullmans univers med daimoner og slikt etter så mange år og likevel føle seg helt hjemme. Det er så naturlig liksom og det sier noe om en forfatter, så vel som en historie at det kan være sånn. Videre er dette selvsagt veldig godt skrevet. Og jeg kan ikke komme med eksempler for det er ikke fantastisk skrevet på den måten at jeg vil sitere i vei, men mer det at det er så fint fortalt og med en skrivestil man fort blir glad i.

Ellers er dette en bok som jeg tror kan komme til å skuffe noen for det er en stille bok (det er jo ting som skjer, men det er mer fokus på atmosfære og gode karakterer enn handling) og man sitter igjen med flere spørsmål enn svar når man er ferdig, dessuten vet jeg at mange har et svært nostalgisk forhold til Northern Lights-triologien som gjør at de kanskje vil ha svært høye forventninger til en ny bok i samme univers og dette er ikke episk eller storslagent, samtidig som akkurat det igjen er noe jeg liker. Philip Pullman viser at han tør å ta seg tid og at han vet helt hvilken historie han vil fortelle, det er en integritet i hvordan denne boka er fortalt hvis det gir mening som gjør det interessant og fascinerende.

Og selv likte jeg denne boka veldig godt. Jeg elsket den ikke, men jeg syns det var godt fortalt, jeg syns det var veldig atmosfærisk og, mens dette er et dristig grep som ikke alle vil sette pris på, jeg liker at Philip Pullman her er enda mer tydelig religionskritisk. Selv har jeg på ingen måte noe i mot tro i seg selv, mens jeg ikke er religiøs så finner jeg noe vakkert i å tro på noe større enn seg selv, men for meg er dette noe kunsten (i form av bøker, musikaler og å skape selv), mens det for andre igjen kan være universet eller Gud. Samtidig syns jeg det er viktig å stille kritiske spørsmål og det gjør Philip Pullman til gangs. Dette grepet kan kanskje skremme bort noen lesere, men for meg funker det svært godt.

Så ja, dette er en stille bok og en bok som etterlot meg med mange spørsmål, men samtidig elsket jeg å komme tilbake til et litterært univers som var veldig viktig for meg da jeg var yngre og jeg syns dette er en lovende begynnelse på en serie jeg definitivt skal følge videre.

Terningkast 5!

4 kommentarer
    1. Fin anmeldelse! Jeg er jo nødt til få lest denne boka sjøl etter hvert, men jeg har til enhver tid så mye som må leses, så det spørs når jeg får gjort det 😉 His Dark Materials-bøkene er noen av de aller beste barnebøkene jeg har lest, og jeg er skikkelig spent på The Book of Dust. På sett og vis virker dette nesten som ei voksnere bok – ut fra det du skriver, mener jeg – og da passer det jo kanskje også godt at jeg nødvendigvis også er en god del eldre når jeg leser The Book of Dust enn da jeg leste His Dark Materials?
      Jeg trur forresten at jeg er en av dem som nok ville hatt mye glede av Zelda (og jeg har hørt fantastiske ting om Breath of the Wild), og jeg skulle også ønske det fantes til flere konsoller enn bare Nintendo. Jeg føler nesten det er litt sånn at det er de samme folka som er fans av Zelda og av Final Fantasy, men den ene halvparten endte opp med Nintendo og den andre med Playstation 😉
      Og gleder meg til å høre mer om det interessante som har skjedd! Jeg gjetter at det enten har med jobb eller et forlag å gjøre!

    2. Åh Zelda, jag spelade det i begynnelsen dvs när det var helt nytt. Men i jul gick jag och köpte PS4 bara för att jag ville ha Singstar igen, eftersom jag varit utan i flera år efter att gamla PS2:an gick sönder. Tyvärr är alla gamla Singstarskivor sålda så det blir att köpa nya. 🙂

    3. Det interessante som har skjedd har ikke noe med forlag eller jobb å gjøre (selv om det for så vidt har skjedd andre små-interessante jobbmessige ting som jobb-intervju 15. januar og slikt), Kristine, og ellers var det litt deg jeg tenkte på da jeg nevnte at jeg kjente folk som ville ha hatt glede av Zelda.
      Ellers fint at anmeldelsen falt i smak. Og jeg vet ikke om det faktisk er en voksnere bok for det handler jo om en elleve år gammel gutt i hovedsak, men den føles voksnere i form av å fokusere enda mer på atmosfære fremfor handling. Det er uansett en svært fin bok og en svært flott retur til Northern Lights-universet og jeg håper du får lest den etter hvert.
      Og ja, Zelda <3, skrivaläsaleva Og vi hadde PlayStation 2 da jeg og broren min var yngre der jeg kan huske flere fine opplevelser med Singstar selv, det er et kult spill 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg