Coco og smakebit på søndag :)

Heisann! Det er søndag, jeg skal antakelig gå tur til Liastua etterpå og ellers er livet ålreit fordi Nintendo og bøker og slike finheter 🙂 

I dag tenkte jeg å skrive om Coco, men først tenkte jeg å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser nå er denne:

(Bildet er lånt fra Goodreads-siden til boka, som bildet linker til, siden mobilen min lekte “bruke evigheter på å laste opp bilder til dataen”-leken så da gikk ikke det.)

Uansett. Dette er boka “Memoirs of a polar bear” av Yoko Tawada, en bok jeg hørte om for noen måneder siden og ble nysgjerrig på siden det skulle handle om tre isbjørner og fortelles fra deres perspektiv. Så langt har ikke denne boka vært så veldig engasjerende, men så har jeg også bare lest tolv sider og jeg tror det vil bli mer fascinerende etter hvert. Og jeg liker konseptet godt og tror dette kan bli en av de litt sære, men likevel magiske bøkene som føles litt annerledes på den beste måten.

Her er noen smakebiter i form av sitater jeg kom over på Goodreads-quotes-siden til denne boka, sitater som gjør at jeg gleder meg til å lese videre og finne dem selv siden det er ganske fint:

I always feel myself being thrust back into loneliness when someone tells me it’s cold on a hot day. It isn’t good to talk so much about the weather ? weather is a highly personal matter, and communication on the subject inevitably fails.

*

Time could not be compared with any sort of food: nibble at it as greedily as you liked, there was never any less of it. Knut felt powerless in the face of time. Time was a huge ice block made of loneliness.​

*

After the death of all living creatures, all our unfulfilled wishes and unspoken words will go on drifting in the stratosphere, they will combine with one another and linger upon the earth like fog. What will this fog look like in the eyes of the living? Will they fail to remember the dead and instead indulge in banal meteorological conversations like: “It’s foggy today, don’t you think?

*

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese 🙂

*

Ellers har jeg altså sett Coco så her er først en trailer:

Coco

Det irriterer meg alltid like mye at animasjonsfilmer fra Disney og Pixar a) kommer på kino i Norge tre måneder etter originalpremieren fordi det insisteres på å dubbe dem og b) har for få forestillinger på originalspråket. Coco fikk jeg sett på originalspråket, men for å se den 15:00 på en lørdag (som er optimalt for meg) måtte jeg velge Supreme-salen til Ringen der det kostet 50 kr ekstra for billetten (og selv har jeg ikke nok peiling på det tekniske til å merke om det var noe særlig forskjell på lyd og bilde i den salen i forhold til andre saler). På den positive siden var dette omtrent det eneste å kommentere på for denne filmen var helt nydelig. Og der et av de få problemene med Pixar har vært at de har startet fantastisk, men ikke funket like godt på slutten (f.eks. det første kvarteret av Up og de første tre kvarterene av Wall-E er elsk, men så er resten av filmene bare veldig fine) så har de med Inside Out og nå Coco skapt filmer som funker like godt hele veien.

Uansett. Coco handler altså om 12 år unge Miguel som elsker musikk, men som kommer fra en familie som avskyr musikk fordi Miguels oldefar forlot familien for musikken. Og så er Miguel fast bestemt på at han skal satse på drømmen uansett og skal til å låne gitaren til sin avdøde helt da han på mystisk vis havner i de dødes rike under den meksikanske feiringen De dødes dag. Så handler det om å komme seg hjem før det er for sent og slikt. Og samtidig handler denne filmen egentlig om noe annet enn man forventer først og da noe annet som gjør at tittelen gir veldig mye mer mening når man har sett denne filmen, en film jeg virkelig merker at jeg trenger å se igjen for å se hvordan den er når man vet hva som kommer i forhold til hva man får når man ikke er forberedt.

I alle fall er denne filmen nydelig. Pixar har hatt andre filmer som er morsommere og med mer umiddelbare karakterer og smartere skript, men jeg syns dette likevel er et mesterverk og hvis man vil virkelig føle en film så er denne perfekt. Personlig elsket jeg denne historien om døden, om familie og om musikk og jeg elsket også hvordan dette er det nærmeste Pixar har kommet å lage en musikal. Og jo da, musikken, som bærer preg av det meksikanske, er ikke alltid helt min smak eller noe jeg ville lyttet masse til ellers, men det funker så godt her og særlig Remember Me er en sang jeg ble veldig glad i.

Og milde melkespann, animasjonen! En ting er at det er så fargerikt og sprudlende med varme farger som stråler mot deg, men så er det også så imponerende. Eksempelvis er det jo det jeg har lest om at når Miguel i en scene spiller gitar mens han ser en film med en annen som spiller gitar da stemmer hvor Miguel har fingrene på gitaren med tonene på ekte. Eller så har vi en veeeldig gammel karakter med masse rynker og da er det nesten skummelt hvor realistisk det er tegnet. Pixar får til ting med data-animasjon som er så himla flott og jeg elsker det.

Videre er det altså en veldig fin og rørende historie, det er kule karakterer (Miguel er for eksempel en veldig super hovedperson) og mens jeg ikke skal røpe for mye så inneholder denne filmen en skurk som er en av de mest realistiske skurkene jeg har sett i en av Pixar og Disneys film. Og det er virkelig en hyllest av meksikansk kultur og tro denne filmen, noe som er flott, dessuten var det noen som var skeptiske på forhånd fordi dette på papiret høres ut som en ganske lik film som animasjonsfilmen «The Book of Life» som kom for noen år siden, men dette er en helt annen historie, det eneste disse animasjonsfilmene deler er egentlig settingen og det er det.

Konklusjonen er at for meg er denne filmen en film som jeg likte veldig godt og som jeg tror jeg bare vil like mer og mer for hver gang jeg ser den. Og det er kanskje ikke en like umiddelbar film som noen av Pixars andre mesterverk og jeg tror ikke dette er en film absolutt alle vil elske. For meg funket dette likevel skikkelig godt og jeg klarer egentlig ikke å finne noe å kritisere her sånn rent utover at det kanskje er noen få steder ting fortelles litt omstendelig og at det finnes noen premisser man må akseptere for også å akseptere denne filmen. Alt dette er dog småting.

Terningkast 6!

12 kommentarer

Siste innlegg