Om Oslo – en kjærlighetshistorie og meget sofistikerte hunder på t-banen :)

Heisann! Det er mandag, livet er fint fordi det er noen ting som ordner seg her i verden og det er riktignok litt mindre fint å tenke på at det skal være bygningsarbeid i leiligheten min med bråk og mas og håndverkere som holder på mellom kl. 7-17 fra 5 – 15 mars, men jeg får leve i nuet og ta det når det kommer. 

Og ellers handler livet om bøker og Nintendo og å smile over at det er spillkveld til helgen (og egentlig hadde jeg fått det for meg at Shape of Water hadde premiere på førstkommende fredag, men det er visst 23. februar i stedet og det passer også fint siden neste uke da kan inneholde både kino, teater og bibliotek og dermed være kongefenomenal mens denne helgen blir mer avslappende og fin sånn sett). 

Ellers skrev jeg litt på t-banen på lørdag og før jeg skriver om Oslo – en kjærlighetshistorie, tenkte jeg å dele en random liten dings jeg skrev på t-banen da jeg så en hund som så veldig sofistikert ut. God fornøyelse 🙂

Den sofistikerte t-bane-hunden

 

T-banen inneholder mye rart, men det mest interessante den dagen er en hund med et grønt dekken, hvis eier snakker engelsk, noe som føles veldig riktig. Det er nemlig veldig lett å tenke seg denne hunden som britisk. Blant alle de mange tingene jeg ikke vet så vet jeg ikke hvilken rase denne hunden har, men jeg vet at den utstråler eleganse. Dette er en sofistikert hund, en hund som ville glidd rett inn i et av Londons rikeste nabolag. Dette er en hund som ser ut som, og har et uttrykk, som gjør at det er det letteste i verden å tenke seg den som en hund som er skapt til å drikke te mens den pratet om kunstens vitenskap og vitenskapens kunst og i tillegg litteratur og teater fordi det hadde vært selvfølgelig konversasjonsfelt for den det og. Altså om hunder driver med sånt da, det er ikke sikkert, men i og med hvor få britiske hunder jeg kjenner til så føles det godt mulig at distingverte britiske hunder driver med sånt. Er kloke og underfundige og ler på akkurat de rette stedene uansett. Og denne hunden kunne vært en av dem og hva tenker den da om å være i Oslo i stedet og gå av på Risløkka. Risløkka er absolutt fint nok, men det er ikke duften av Earl Grey te i nærheten av en park i London som helt sikkert inneholder minst et britisk ekorn som lager ekornlyder som har et svakt snev av britisk aksent ved seg fordi det er et innmari smart ekorn. Det er et ekorn som er med i dyrenes versjon av Mensa og som en dag kommer til å skrive en bok om en dame som kaller seg selv jente selv om hun er over tretti, og som sitter på en t-bane i Oslo, Norge. Ekornet vet ikke at damen/jenten/sammensuriet han skriver om en gang diktet opp nettopp ham som en videre tanke etter å ha fundert over en grønndekket sofistikert hund som forlot livet hennes med en selsom selvfølgelighet før den entret en hvit og snøkledd verden. En verden der selv de aller mest elegante hunder kan tisse i snøen og en med letthet kan forestille seg at akkurat det tisset danner et symbol som den rette kryptologen kunne funnet ut at var svaret på alle livets mest mystiske mysterier. En gåte som besvarte spørsmålet om hva som var meningen med livet eller hvorfor tiden føles lengre når man kjeder seg enn når man har det gøy eller hvorfor alle tankespill om helt randomme ting som grønndekkede tilfeldige hunder på sikt alltid ender opp med et ønske om å være hvor som helst i verden så lenge det stedet inneholdt te.

*

Nå tenkte jeg å poste en sang fra ukas musikal på musikalgruppa mi for å ha mer enn bare tekst her og det er “She loves me” med Zachari Levi fordi den er veldig fin:

Og så kan jeg poste litt tanker fordi jeg så Oslo – en kjærlighetshistorie på Rommen Scene i går og den var veldig fin og det var et av de tilfellene der det føltes feil å gi terningkast så her er bare litt tilfeldige tanker om alt sammen. Håper det er interessant nok lesning og så kommer neste innlegg om noen dager 🙂

Et utvalg tanker om Oslo ? en kjærlighetshistorie

  • Det var veldig fint å for en gangs skyld se en musikal gjennom blikket til en som ikke kjenner alle sangene og storyen fra før. Å elske musikaler er veldig fint, men det betyr også at jeg sjelden overraskes av ting som skjer på scenen siden jeg som regel vet litt for mye om musikaler jeg ser på forhånd og har noen dannede forventninger i utgangspunktet. Her visste jeg bare at det handlet om Oslo og kjærlighet og det var fin variasjon å kunne se en musikal fra det perspektivet.
  • Det er folk i Norge som brenner enda mer for musikaler enn meg og som ikke lar drømmen om å skrive og komponere musikaler bli en drøm, men faktisk gjør det. Oslo ? en kjærlighetshistorie har ide og musikk av Miguel-Angel Fernandez, sangtekster av Caroline Glomnes og manus av Marius Leknes Snekkevåg og det inspirerer. Det gir meg lyst til å finne frem t-banemusikalprosjektet jeg hadde i 2013 og endelig prøve å redigere det (jeg har til og med ny tittel klar: Linje 5 og ideer om å gjøre det mer fokusert på Oslo og med en klarere rød tråd som gjør metaforen «t-banetur som metafor for livet» mer tydelig). Jeg liker at det er folk som tar sjanser og står på og som på lik linje som meg vil at Norges musikalverden skal være noe mer enn bare de aller mest kjente klassikerne som Grease og Les Miz og slikt.
  • Det er en ganske enkel historie egentlig, men det funker. På samme måte som det funker utrolig godt at scenografien er veldig enkel fordi det handler ikke om det, det handler om å formidle en historie og skape karakterer man bryr seg om og det får man her. Og så handler det om kjærlighet og det er en bittersøt, men mest søt slutt som føles håpefull og det er bra.
  • Det er så mange flinke musikalartister her i landet. Her er jo Trond Teigen og Liv-Unni Larsson med og de vet jeg jo at er fantastisk dyktige, men det var også mange mer ukjente navn her og alle briljerte både hva angikk sang og skuespill så det ble innmari fint.
  • Rommen Scene er en koselig scene. Liten og intim og med en veldig behagelig atmosfære og forholdsvis behagelige stoler. Yay!
  • Jeg liker at det handler om Oslo. Det blir så nært med en gang og det gjør ting fint.
  • Hva angår svakheter er det småting å kommentere på med dramaturgien i form av at noen scener er litt lenger enn de hadde trengt å være. Samtidig er det omstendelige også litt sjarmerende for det føles realistisk så dette er ikke egentlig en veldig stor svakhet.
  • Og ellers var musikken fin selv om jeg har glemt melodiene allerede, tekstene var gode og hadde smarte og litt mindre opplagte rim og ja, dette er en musikal som er verdt å få med seg om man får muligheten.
  • Yay og hurra for nye norske musikaler om Oslo og kjærligheten =D
2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg