This is how it always is og Crazy Ex-Girlfriend =D

Heisann! Det er onsdag, livet er ålreit og til helgen skal jeg på kino (og jeg lagde poll på Twitter der folk skulle stemme på om jeg bør se Wonder eller Black Panther og fire av fem som har stemt har stemt Black Panther så jeg tror kanskje det blir den selv om jeg egentlig ikke har noe forhold til akkurat denne superhelten i det hele tatt, men igjen så hadde jeg jo ikke noe forhold til Wonder Woman da jeg så den i fjor og den likte jeg skikkelig godt). Utover det har jeg flyttet til leiligheten til moren min som er fem minutter unna min egen siden det er bygningsarbeid i leiligheten min som gjør at det strengt talt ikke er plass til å være der, dessuten er det ikke internett fordi de holder på rett der strømuttaket til GET-boksen er og sånt så det er egentlig lite man får gjort der. Heldigvis kan jeg altså rømme til leiligheten til moren min og om to ukers tid er de ferdige og da kan alt settes på plass og det vil være tykkere yttervegg som gjør det enda varmere enn før så det går jo ganske greit. 

Av annet interessant endte jeg endeligvis opp med å sjekke ut Crazy Ex-Girlfriend på Netflix for noen dager siden og nå har jeg fått hekta. For det er en komiserie, men så inneholder hver episode gjerne to, tre musikalnumre som er sånne “musikalsanger om rare ting som man ikke tenker at musikalsanger kan handle om”-musikalsanger (litt i stil med musikalsanger jeg dikter opp oppi hodet mitt ganske ofte) og jeg elsker det. 

Her er noen eksempler på sanger fra denne tv-serien:

Denne sangen heter I have friends og handler om at hovedpersonen Rebecca definitivt har venner og det er en veldig glad og fengende sang som jeg liker veldig godt å lytte til.

Og denne sangen er Settle for me og er sunget av Santino Fontana som har vært med i masse musikaler fordi ååå, dette er en serie der mange musikalskuespillere dukker opp og det er kult. Og dette er så classy og elegant og veldig likbart.

Og denne sangen heter You Stupid Bitch og er en powerballade sunget av Rachel Bloom som har hovedrollen som Rebecca etter at hun har ødelagt ting veldig for seg selv og har et øyeblikk der hun hater seg selv skikkelig. 

Og så har Rebecca som det handler om en del psykiske ting hun sliter med og mens hele showet mest er humoristisk så tas disse problemene likevel seriøst i en serie som tar opp depresjon på en svært god måte og viser hvordan det påvirker Rebecca som karakter. Ååå, jeg gleder meg til å se flere episoder av Crazy Ex-Girlfriend, det er veldig kult =D

*

Ellers har jeg lest denne boka: 

Og nå tenkte jeg å poste en slags anmeldelse av den siden jeg likte denne boka veldig godt. Neste blogginnlegg kommer ellers om noen dager så da bables vi 🙂

This is how it always is av Laurie Frankel

 

After four sons, Dr. Rosie Walsh and her husband, writer Penn Adams, thought maybe?just maybe?their fifth child would be a girl, Poppy, named for Rosie?s deceased sister. But instead, the baby was another boy, Claude. Until he decided he wasn?t.

The revelation didn?t shake the Walsh-Adamses. Claude would be allowed to wear a dress. Claude would be allowed to change his name. Claude would become Poppy. Laurie Frankel?s third novel, This Is How It Always Is, doesn?t center on a family?s struggle about how to handle a child?s transition from a he to a she. It?s about everything that follows.

Rosie and Penn find peace in Poppy?s kindergarten class, but Rosie worries about Poppy?s future in their relatively sheltered Minnesota town. After much research, the family is off to Seattle, which they?re sure will be a more supportive environment for Poppy.

And it is. But they also have four other children to consider. Their new friends in Seattle know Poppy only as a girl, and over time, it becomes obvious that keeping the secret is taking a toll on the rest of the family.

 

Over er et synopsis for denne boka, en bok jeg ble utrolig glad i. Av og til leser man en bok og så er det nok å lese bare en side for å vite at det er en bok man kommer til å like utrolig godt og denne boka var et slikt tilfelle. For i utgangspunktet er det jo et interessant tema, men denne bokas tilnærming til temaet er en av de klokeste og smarteste tilnærmingene til temaet jeg har lest. Og kanskje er det fordi forfatteren selv har en datter som var født gutt, men Laurie Frankel viser utfordringene, men også gledene med å ha et barn som skiller seg ut og som er ment til å være jente når folk ser en gutt. For her har vi den femte sønnen i bokas familie som får navnet Claude, men som fort viser seg å ønske å være jente under navnet Poppy i stedet og i en del år lever som Poppy og et veldig fint aspekt ved denne situasjonen er at det etter hvert i boka konkluderes at poenget ikke er at Claude er gutt og Poppy jente, men at når barnet prøver å være Claude og guttete er hen ulykkelig, men som Poppy er hen glad og tilfreds og da er hun ment til å være hun og Poppy, sånn er det bare. Og det viktigste Poppys foreldre ønsker for barna sine er tross alt at de skal være lykkelige så for Poppys foreldre er dette ganske enkelt, men samtidig er det mer vanskelig for verden siden ikke alle er like åpne og tolerante.

Og Laurie Frankel forteller så fint om dette, men det viktigste med denne boka er hvor godt den skaper karakterer. Alle karakterene i denne boka er klart definerte personligheter med svake og sterke sider som man blir veldig glad i. Dessuten har fortellerstilen noe litt eventyraktig ved seg på en måte som appellerte veldig til meg og det er rørende, klokt, smart, tankevekkende og sympatisk. Og ja, det kan hende denne boka for noen kan føles litt for sentimental, men for meg så klarte den balansegangen perfekt.

Og så er det vanskelig å skrive om denne boka for det er lettere å finne de rette ordene når man finner ting å kommentere på og for meg var denne boka temmelig feilfri i grunnen og jeg elsket hvert sekund. Her er likevel link til en annen anmeldelse av denne boka som jeg syns setter veldig godt ord på ting: https://www.goodreads.com/review/show/2171261561?book_show_action=true&from_review_page=1 🙂

Terningkast 6!

Her er et utvalg sitater:

?Such a tough life. This is not the easy way.” 
“No,” Penn agreed, “but I’m not sure easy is what I want for the kids anyway.” 
She looked up at him. “Why the hell not?” 
“I mean, if we could have everything, sure. If we can have it all, yeah. I wish them easy, successful, fun-filled lives, crowned with good friends, attentive lovers, heaps of money, intellectual stimulation, and good views out the window. I wish them eternal beauty, international travel, and smart things to watch on tv. But if I can’t have everything, if I only get a few, I’m not sure easy makes my wish list.” 
“Really?” 
“Easy is nice. But its not as good as getting to be who you are or stand up for what you believe in,” said Penn. “Easy is nice. But I wonder how often it leads to fulfilling work or partnership or being.” 
“Easy probably rules out having children,” Rosie admitted. 
“Having children, helping people, making art, inventing anything, leading the way, tackling the world’s problems, overcoming your own. I don’t know. Not much of what I value in our lives is easy. But there’s not much of it I’d trade for easy either, I don’t think.? 

(Dette <3 Særlig elsket jeg dette)

*

If you give all your worry to one thing, soon you’ll realize that’s way too much and worry about it less and you’ll feel more in control of it for keeping it at the front of your mind and that will help you worry less too.

*

For my child, for all our children, I want more options, more paths through the woods, wider ranges of normal, and unconditional love.

*

He had a harder time helping her out though. He was asleep while she was doing stars. Without wings, he couldn’t reach anyways. In the end though what he could give her was better than magic wands and magic frogs and magic lamps. Better and more magical. What he gave her was moral support and unconditional love. He promised to be there for her always, even times when the sky proved too vast and the night was dark because she couldn’t kindle all the stars. He would light her way instead, he promised. He would be her Polaris, her celestial navigator, her astral guide. And whenever she cam back to Earth, Grumwald promised, he would be there, waiting.

*

3 kommentarer

Siste innlegg