Smakebit på søndag og Mean Girls musikal-høydepunkter :)

Heisann! Siden sist har jeg fått tak i et perfekt antrekk og en super gave til en navnefest jeg skal i om en ukes tid. Og så har jeg anskaffet disse bøkene:

Det er “Circe” av Madeline Miller (som skal handle om skikkelsen fra gresk mytologi og som har gått veldig gode omtaler, den skal visst være svært godt skrevet så jeg gleder meg, dessuten har jeg alltid vært ganske fascinert av gresk mytologi uansett) og “The Prince and the Dressmaker” av Jen Wang (som er en grafisk roman jeg har hatt lyst til å lese i veldig mange måneder fordi den handler om en syerske som syr til en prins som i hemmelighet elsker å kle seg i kjoler og sånt). Hva angår bøker fikk jeg ellers ikke dratt på biblioteket i går likevel fordi det var stengt på Pinseaften, men jeg kan få dratt på biblioteket til uka og alt ordner seg. 

Og så har jeg dilla på Mean Girls-musikalen og jeg vil dele noen høydepunkter, men jeg tenkte å være med på smakebit på søndag først. Og boka jeg leser nå, (sånn utenom at jeg har lastet ned for mange hjernetrim-spill på nettbrettet mitt som jeg har dilla på slik at jeg prioriterer å spille dem mer enn å lese litt for ofte) er denne:

Boka er Wed Wabbit av Lissa Evans, bildet er lånt fra Goodreads og bokas synopsis er dette:

You’re called Fidge and you’re nearly eleven. You’ve been hurled into a strange world. You have three companions: two are unbelievably weird and the third is your awful cousin Graham.

You have to solve a series of nearly impossible clues.

You need to deal with a cruel dictator and three thousand Wimbley Woos (yes, you read that sentence correctly). And the whole situation – the whole, entire thing – is your fault.

Dette var en av bøkene jeg kjøpte i London fordi jeg liker litt sære barnebøker og så langt er denne boka fin nok. Med det sagt så har den ikke fenget meg så veldig og jeg bryr meg egentlig ikke så mye om karakterene, men nå har hovedpersonen nettopp havnet i en rar og annerledes verden så jeg satser på at det blir mer interessant da. En ting jeg dog liker ganske godt er det at Fidge som er hovedpersonen så langt ikke har vært så veldig sympatisk. Men har empati med henne og vil henne vel, men hun har brukt mer tid på å være tverr og frustrert enn å være koselig. Og det er bra fordi mange tenker at å skape en sympatisk karakter er veldig viktig og en litt mer vanskelig karakter kan være mer interessant. Og det er selvfølgelig en balansegang for man skal ikke direkte mislike en karakter heller for da har man ikke lyst til å lese videre, men med Fidge er det løst godt for hun er ikke så veldig sympatisk, men man forstår hvorfor og man skjønner at hun mener godt tross alt og vet at hun antakelig vil gå gjennom en utvikling i historien. 

Uansett. Her er et utdrag:

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese 🙂

*

Nå kan man late som om dette blogginnlegget er over hvis man er mest interessert i litterær babbel. Hvis man derimot også er interessert i geeky karolinsk musikalbabbel er det bare å fortsette å kose seg for nå tenkte jeg å poste de fem sangene jeg liker best fra musikalcden som siden fredag har tatt over livet mitt med korte kommentarer til. Da setter jeg like godt i gang:

Fem musikalske høydepunkter fra Mean Girls: The Musical

– Where do you belong

Denne sangen synges i hovedsak av karakteren Damian og er en sang der han introduserer Cady for skole-kafeteriaen og klikkene på skolen der hun nettopp har begynt. Og det jeg elsker med denne sangen er at det er en sånn sang som er sååå musikalteater, det er mange sanger fra musikaler som kan likes like godt om man ikke er så into musikaler, men så er det noen musikalsanger som omtrent bare funker om man er musikalgeek deluxe og dette er en av dem. Utover det er dette fengende og fornøyelig og Damian virker som en veldig morsom rolle å spille basert på sangene hans i Mean Girls-musikalen.

– Stupid with love

Dette er Cadys sang om hvordan hun er smart når det gjelder matematikk, men dum når det kommer til kjærlighet og jeg liker denne sangen mye fordi Erika Henningsen (som jeg har forsøkt å google meg frem til om har norske aner siden navnet hennes høres så norsk ut, men Google ga meg ingen svar) har en stemme det er veldig behagelig å lytte til. I tillegg syns jeg teksten her er ganske fornøyelig og smart (særlig “I am filled with calculust” er en genial setning) og jeg liker hvordan Cady virker veldig sympatisk, men også temmelig naiv her. 

– Sexy

Denne sangen liker jeg mye mer enn jeg burde. Dette er sangen til karakteren Karen som er veldig dum, men også en av historiens mest sympatiske karakterer for hun mener alltid godt og jeg liker sånne karakterer som gjør at man får lyst til å beskytte dem fra verden fordi man ikke vil at de skal miste uskyldigheten sin. Og så elsker jeg denne sangen og særlig begynnelsen der hun synger om hvordan hun vil at det skal være fred på jord og Halloween hver dag. Dessuten fremføres det så sjarmerende av Kate Rockwell og jeg elsker særlig denne delen om sexy kreft:

KAREN singing: I can be a sexy doctor
And cure some sexy cancer!
[KAREN, spoken] That?s not right, is it?
[GRETCHEN, spoken] No
[KAREN, spoken] I can sexy cure some cancer!
[GRETCHEN, spoken] No!
[KAREN, spoken] I can cure sex cancer!
[GRETCHEN, spoken] Sex cancer doesn?t exist
[KAREN, spoken] I did it.

Den dialogdelen av denne sangen er brilliant, jeg elsker det!

– World Burn

Taylor Louderman har spilt i flere musikaler, men rollen hennes som Regina George er den første rollen hennes der hun på mange måter har vært skurken og det er så kult for Taylor virker så sympatisk i intervjuer jeg har sett og lest, men samtidig er hun fantastisk her som en mer usympatisk karakter og hun gir alt. Og denne sangen er Reginas hovednummer og en skikkelig villain song deluxe og det er så rått og tøft og fantastisk sunget, dessuten høres det ut som en James Bond themesang nærmest og det funker veldig godt her. Yay! 

– I’d rather be me

Denne sangen fremføres for det første av Barrett Wilbert Weed, hvis stemme jeg har digget siden jeg oppdaget Heathers-musikalen for noen år siden, men utover det så elsker jeg denne sangen generelt sett for tiden for den er et skikkelig anthem av en sang der det er fantastisk fremført, i tillegg til at jeg elsker melodien. Om man skal kommentere på noe så føler jeg at det er mer tekst enn det er plass til inni melodien om det gir mening og det gjør at teksten i versene ikke overbeviser helt, men jeg elsker så mye med denne sangen likevel at slike svakheter føles mer som småting. Ååå, denne sangen er topp! 

*

Da kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse 🙂

10 kommentarer

Siste innlegg