Smakebit på søndag og Into the woods :)

Heisann! Det er søndag, livet er fint og man er fortsatt veldig velkommen til å lese innlegget mitt om høydepunkter fra første halvåret av 2018 (jeg blir veldig glad om flere viser interesse for det innlegget siden det etter min mening har mye fascinerende ved seg og flere gode tips til bøker og musikaler og sånt). Ellers er det fineste med denne helgen at jeg så Into the Woods på Chateauf Neuf i går og jeg hadde egentlig tenkt å skrive en anmeldelse, men noen ganger har man ikke så mye å si. Jeg forlot salen med den kriblende følelsen jeg får når jeg virkelig elsker en teateropplevelse der jeg føler for å le og gråte og hoppe opp og ned i entusiasme fordi det føles så overveldende ut, jeg blir så himla glad av å se gode musikaler på teater at det nærmest er som en rus, det føles helt fantastisk. Og så var skuespillerne en blanding av profesjonelle og amatører, men de var alle så flinke. Jeg skal innrømme at jeg ikke ble helt overbevist av han som spilte bakeren og han som spilte den mystiske mannen og jeg syns det noen ganger var litt vanskelig å få med seg hva folk sa, noe som er noe uheldig med Sondheim-musikaler siden Sondheim er så ekstremt bevisst i replikkene og fraseringene at absolutt ingenting er tilfeldig, men musikken, hvordan en musikal jeg i utgangspunktet elsker ble fortalt, karakterene, scenografien, alt annet var veldig flott. Og hun som spilte heksa var et klart høyepunkt. Her er en sang fra Into the Woods fordi det passer seg sånn:

(Hvis noen kjenner Into the Woods kun fra Hollywood-filmatiseringen, som er god nok, men ikke fantastisk, så er for øvrig ikke Agony Reprise som jeg deler her med og det er veldig dumt fordi teksten her er enda mer genial om mulig enn i den første versjonen av Agony.)

*

Ellers tenkte jeg nå å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser nå (og som jeg må levere tilbake på biblioteket om to dager og ikke vil forlenge fordi det er to uker til Stavern-planer og dit vil jeg ikke ta med biblioteksbøker så nå må virkelig lesing prioriteres i dag og i morgen) er:

(Bildet er funnet på Goodreads-siden om boka som bildet linker til.)

Det er altså “Everything I never told you” av Celeste Ng, noe som er en sånn bok jeg har tenkt at jeg har villet lese i mange år, men så har den ikke interessert meg nok til at jeg har følt et behov for å eie den og så liker jeg ikke å bestille bøker på biblioteket så jeg har ventet tålmodig på at den skulle være ledig og tilgjengelig og nå var den det.

Her er Goodreads sitt synopsis:

Lydia is dead. But they don?t know this yet.

So begins this exquisite novel about a Chinese American family living in 1970s small-town Ohio. Lydia is the favorite child of Marilyn and James Lee, and her parents are determined that she will fulfill the dreams they were unable to pursue. But when Lydia?s body is found in the local lake, the delicate balancing act that has been keeping the Lee family together is destroyed, tumbling them into chaos. 

A profoundly moving story of family, secrets, and longing, Everything I Never Told You is both a gripping page-turner and a sensitive family portrait, uncovering the ways in which mothers and daughters, fathers and sons, and husbands and wives struggle, all their lives, to understand one another.

*

Jeg liker at denne bokas aller første setning forteller oss at Lydia er død. Og utover det så liker jeg denne boka. Den er en sånn bok som er mer karakterstudie enn handling fordi det viktigste ikke er handlingen, men atmosfæren og detaljene og hvordan alt pusles sammen etter hvert. Og for noen, til dels også jeg så er denne boka kanskje litt kjedelig og langsom, men det føles som fin lesning likevel. Smart og velskrevet, ganske sår og tidvis temmelig trist og med et godt øye for detaljer og hvordan alt henger sammen. 

Her er noen smakebiter:

There is nowhere to go but on. Still, part of her longs to go back for one instant?not to change anything, not even to speak to Lydia, not to tell her anything at all. Just to open the door and see her daughter there, asleep, one more time, and know all was well.

*

You loved so hard and hoped so much and then you ended up with nothing. Children who no longer needed you. A husband who no longer wanted you. Nothing left but you, alone, and empty space.

*

What made something precious? Losing it and finding it.

*

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese 🙂

*

Ellers er det ikke så mye spennende å nevne, men jeg har det fint, jeg skriver, fargelegger og spiller Nintendo og nettbrettspill, jeg gleder meg over at det er juni og jeg smiler over mailen jeg fikk i stad om at ting jeg i slutten av mai bestilte på Amazon er sendt og at de venter at ting skal komme i posten rundt onsdag 20. juni, noe som jo ikke er særlig lenge til. Og nå har jeg noen andre ting jeg må få gjort, men neste innlegg kommer om noen dager og i mellomtiden håper jeg alle har det supert =D

13 kommentarer

Siste innlegg