Girl made of stars er elsk :)

Heisann! Det er mandag, det er besteste uka fordi jeg gleder meg så veldig til torsdag, lørdag og søndag av vidt forskjellige grunner og det er spådd skikkelig fantastisk vær denne uka og det er også kult <3 Og ellers er livet fint fordi Luna, som nevnt i mitt forrige innlegg, kom seg ut og var på eventyr på lørdag, men alt ordnet seg og i det hele tatt føles det som de fleste ting (utenom å vinne konkurranser og slikt) ordner seg ganske fint for tiden.

Og livet handler om å lese, skrive, drikke te, spise bringebær, fargelegge og spille Nintendo for tiden. Og en av de tingene var altså å lese og jeg leste nettopp ut denne boka:

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av denne boka siden den ble lang og rotete på den måten anmeldelser gjerne blir når jeg virkelig elsker en bok og det føles umulig å sette ord på likingen på en sånn måte at alle andre iler til Internett og bestiller denne boka selv. Neste innlegg kommer på torsdag kveld og nå altså, god fornøyelse og velkommen til en karolinsk anmeldelse av en bok som definitivt kommer til å havne blant de topp ti beste bøkene jeg leser i år:

Girl made of stars av Ashley Herring Blake

“I need Owen to explain this. Because yes, I do know that Owen would never do that, but I also know Hannah would never lie about something like that.”

Mara and Owen are about as close as twins can get. So when Mara’s friend Hannah accuses Owen of rape, Mara doesn’t know what to think. Can the brother she loves really be guilty of such a violent crime? Torn between the family she loves and her own sense of right and wrong, Mara is feeling lost, and it doesn’t help that things have been strained with her ex-girlfriend and best friend since childhood, Charlie.

As Mara, Hannah, and Charlie navigate this new terrain, Mara must face a trauma from her own past and decide where Charlie fits in her future. With sensitivity and openness, this timely novel confronts the difficult questions surrounding consent, victim blaming, and sexual assault.

*

En av de vanskelige tingene etter #metoo er at det stadig dukker opp historier om kjendiser jeg egentlig liker veldig godt. For det er en ambivalens der, det er en del av meg som ikke har lyst til å tro på historiene fordi det er kjendiser som virket så sympatiske eller er så talentfulle at man ikke vil tenke at de kunne ha gjort så fæle ting, samtidig som en større del av meg tror fullt og helt på alle anklager som dukker opp fordi hvorfor skulle noen lyve om noe sånt. Og så er det en del av meg som vil separere kunsten fra personen og i noen tilfeller får jeg det til (det har kommet frem en del grunner til å miste en del av respekten for Joss Whedon, men jeg elsker Buffy like mye fortsatt), men i andre tilfeller er det vanskeligere igjen (det har kommet frem en del historier når det gjelder Johnny Depp som gjør at jeg finner det litt vanskelig å se filmer med ham i, muligens fordi det var Johnny Depp jeg ofte likte aller best i filmene han har vært med i) og denne ambivalensen er selve temaet i boka «Girl made of stars» for det er en ting når den anklagede er en kjendis, men hva gjør man når det er ens tvillingbror og bestevenn?

Det er det som skjer med Mara i boka «Girl made of stars» og det i en bok der ingenting er enkelt og svart-hvitt og der jeg ellers ble minnet på hvorfor jeg virkelig elsker skikkelig fantastiske ungdomsbøker.

For denne boka er ååå så fin. En ting er hvor relevant den er i disse #metoo-tider, men selv hvis ikke #metoo hadde vært en greie så hadde dette likevel vært en svært viktig bok i vår samtid. Et annet aspekt er hvor feministisk denne boka er og hvordan den også på helt naturlig vis binder inn andre aspekter som at Mara er bifil og at en annen karakter, Charlie, er genderqueer (det kan hende det finnes et skikkelig bra norsk ord for det som jeg ikke kommer på nå), men bruker hun og henne som pronomer.

Og den viser hvordan det ikke er så enkelt som galt og rett for Owen, Maras bror, gjør noe helt forferdelig, men vi ser også at han er en eventyrforteller, en omtenksom bror, han er så mye mer enn personen som gjorde noe forferdelig at man skjønner hvorfor mange ikke har lyst til å tro Maras venninne Hannah når hun forteller at han voldtok henne. Og man liker ham litt uansett for man ser at han er svært sjarmerende og på mange måter ganske sympatisk, samtidig som man ser nok av scener som viser et temperament og en spontanitet som viser mørket han også har.

Og vi har Mara som på sin side sliter fordi hun selv har en historie hun aldri har fortalt noen og når hun ser hvor villig foreldrene hennes (deriblant moren som alltid har påstått at hun er skikkelig feministisk) er til å tro på Owens historie så forteller det henne at de ikke ville trodd henne heller. Og vi får se så mange sider av Mara boka igjennom og hun er gjennomgående sympatisk selv når hun trår feil eller gjør ting vi som leser tenker at ikke er det beste. Vi forstår henne og vi ser også hvilken makt det ligger i å la historien fortelles fra hennes perspektiv fordi hun kan se saken fra flere sider.

Og alle karakterene i denne boka ellers er så gode rett og slett fordi alle her er så menneskelige, de føles så inderlig sanne og ekte for leseren og jeg elsker det. På samme måte som jeg elsker atmosfæren her og hvordan denne boka på sett og vis både føles svært musikalsk, godt hjulpet av Ashley Herring Blakes poetiske og elegante språkføring og at flere av karakterene er svært musikalske, og kosmisk fordi det er en del referanser til stjerner og mytologi som bare gjør denne boka enda mer eventyrlig. Og samtidig er det ikke eventyrlig i det hele tatt, men totalt rått og klokt og fullt av alle følelsene i hele verden sånn at man, om man ikke gråter, i alle fall tørker bort opp til flere tårer fordi denne boka er så veldig vond, men på en enormt viktig måte. Og så er dette i tillegg på sett og vis en kjærlighetshistorie fordi Mara gjennom boka har følelser for to karakterer som på en måte representerer to sider av henne før hun etter hvert til slutt finner seg selv, samtidig som slutten på denne boka er åpen nok til at det fortsatt er mye igjen å finne.

Og selv sitter jeg her og prøver å finne ordene, noe som er vanskelig fordi jeg egentlig bare vil tvinge alle i hele verden til å lese denne boka NÅ uansett om de egentlig ikke leser engelske ungdomsbøker så mye fordi denne boka føles som en bok man bør lese.

Terningkast 6 og her er noen sitater:

“I never got it before, you know? All the stories I’ve heard other women tell about how much shame there is in being the one it happens to. But there is. There’s this weight of responsibility, of… god, I don’t know. Of just existing.”

(Dette sier karakteren Hannah i en samtale med Mara etter voldtekten og det får hjertet til å knuse for henne fordi vårt første møte med Hannah som karakter er den uskyldige bohemen som elsker astrologi og som mister en stor del av seg selv etter det hun opplever, noe som føles så feil.)

Even girls made of stars are captives, bound at the wrists and traded like property. Even girls made of stars aren?t asked, aren?t believed, aren?t considered worth the effort unless they can offer something in return.

Even girls made of stars buy into those lies sometimes.

*

This. This is why I never said anything.
Because no one ever believes the girl.

*

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg