Kortomtaler av fine bøker og ymse annet :)

Heisann! Det er onsdag og livet er fint selv om jeg er ferdig med ferie og har vært forkjølet siden søndag (men nå er jeg allerede mye bedre enn i går så det går fort fremover). Utover det så bruker jeg mye tid på Nintendo og Youtube (og å glede meg til neste sesong av Orange is the new Black som starter førstkommende fredag) og jeg tror også helgen blir fin siden jeg har tenkt meg på biblioteket OG antakelig skal se Mamma Mia 2 på kino hvis alt går etter planen. Dessuten er det spådd masse regn til helgen og nå har selv jeg nådd punktet der jeg ønsker meg regn (selv om det selvsagt hadde vært bedre om det kom på hverdager når jeg må sitte inne i åtte timer og drive med praksisting i stedet for de dagene da jeg har fri og faktisk kunne fått glede av finværet, jeg sitter foran ymse skjermer nok som det er og når det regner er å sitte inne det som frister mest og vips blir helgen bare mer av det samme, men man får ta det som det kommer). I en ideell verden skulle det jo vært slik at det våren, sommeren og høsten alltid var sol, lettskyet, litt vind og bittelitt over 20 pluss på dagen og at det alltid regnet hele natten sånn at man fikk alt det fine med regn og ikke det upraktiske med det og slik at man fikk den typen vær jeg liker best i hovedsak på dagen, men jeg innser at det ikke er jeg som styrer sånt så ja ja 😉 

Ellers så har de en sånn greie i USA kalt Jimmy Awards der tenåringer mellom 14 og 18 har vunnet pris for beste rolle i skolemusikaler og så er med på en utdeling/event i New York der to av dem vinner og får stipend til college til verdi av massemasse penger. Og så er det masse musikalsanger og medleyer som fremføres og det er musikalgeeky underholdning som man kan se mye fra på Youtube. Og den mannlige vinneren i år var altså Andrew Barth Feldman som man kan se her og som jeg syns var veldig flink:

Visstnok er han kun 16 år og mens han synger bra så er det man merker seg skuespillet som er imponerende godt gjennomført. 

Ellers har jeg lest mye fint denne sommeren, deriblant disse bøkene:

Nå tenkte jeg å dele litt “korte til å være meg”-anmeldelser av disse tre bøkene. God fornøyelse og så kommer neste innlegg til helgen 🙂

Et knippe miniatyr-omtaler av Staverns tre litterære høydepunkter

Som seg hør og bør har jeg brukt mye av tida på Stavern til å lese og det har føltes veldig fint. Imidlertid har tre bøker jeg har lest i det siste vært litt ekstra supre og i denne teksten tenkte jeg å dele noen korte omtaler av disse tre siden jeg «glemte» dem på Stavern og ikke rakk å skrive lange omtaler av hver av dem. Dessuten må jeg øve på å fatte meg i korthet i ny og ne.

Vi starter lett og sjarmerende med

Phoebe and her Unicorn av Dana Simpson

Jeg har en sånn greie med at jeg liker å starte måneden med bøker som det for meg går ekstra raskt å lese (eksempelvis grafiske romaner) og det var når sant skal sies hele grunnen til at jeg kjøpte boka Phoebe and her Unicorn, en bok jeg trodde bare ville være søt og fornøyelig nok, men ikke noe særlig mye mer.

Dog var denne boka en meget positiv overraskelse for her hadde jeg ikke egentlig de største forventningene, godt hjulpet av et veldig sukkersøtt rosa cover som heller ikke fikk boka til å se så interessant ut, men så var denne boka skikkelig smart, vittig og underholdende. Dette er en bok med tegneserier som minner om Tommy og Tigern på en innmari fin måte og en bok som leker med alle ideene en kanskje har om enhjørninger og gir dem en unik vri.

Og det gjør kanskje ikke dette til en bok alle MÅ lese av den grunn, men det er en bok som er veldig verdt det for det er ikke perfekt og tegnestilen er ikke den mest appellerende i hele verden, men det er himla sjarmerende, svært artig og veldig lett å like, samtidig som det er en fin påminnelse om at bøker kan være mye bedre enn forventet heldigvis.

Terningkast 5!

Nevermoor: The Trials of Morrigan Crow av Jessica Townsend

Jeg kjøpte nesten denne boka i London, men så gjorde jeg det ikke likevel og så angret jeg og så anskaffet jeg denne boka i juni og angret ikke i det hele tatt. For dette er en sånn veldig fornøyelig og fantasirik bok for barn og unge som også er en av de få bøkene som har blitt sammenliknet med Harry Potter og faktisk i stor grad lever opp til sammenlikningen.

Å oppsummere denne boka på en god måte føles bortimot umulig, men her handler det om forbannelser, magi, konkurranser og mye mer i en bok som virkelig føles original og nyskapende og som er en fantastisk begynnelse på en serie der man får skikkelig lyst til å lese mer. Og selv likte jeg denne boka fordi den er flott fortalt; sånn i tillegg til å ha supre karakterer, en ekstra super hovedperson i Morrigan og en generelt sett fortryllende stemning som gjør at alt føles kriblende og sprudlende og fascinerende fra a til å.

Om man skal kommentere på noe så bruker denne boka litt tid på å komme ordentlig i gang og noen av karakterene kunne vært enda mer utviklet, men dette er likevel en bok som mer enn mange andre bøker virkelig ga meg følelsen jeg fikk da jeg først leste Harry Potter og ga meg hen til en verden av magi der alt føltes mulig.

Terningkast 5

Children of blood and bone av Tomi Adeyemi

Afrikansk-inspirert Fantasy for ungdom med supergode kritikker på nettet hørtes for meg ut som en så god deal at det ikke var det spor rart at jeg kjøpte Children of blood and bone i slutten av juni og denne boka er virkelig veldig flott.

Her har vi en Fantasy som til tross for en del klassiske elementer føles riktig original og vi har en bok som har over 500 sider, men fyker av gårde og er svært actionfylt uten noen gang å føles heseblesende. Denne boka føles litt som en film, så godt fortalt er den og den skaper karakterer man blir glad i og heier på og en historie som engasjerer (og opprører fordi det er Fantasy, men da Fantasy med flere paralleller til rasisme og andre utfordringer mange afro-amerikanere møter på i det virkelige liv).

Sånn jeg ser det føles denne boka viktig og mens det finnes nok av små svakheter om man leter litt (karakteren Inan føltes for eksempel ikke like klar og velutviklet som de to andre fortellerkarakterene, Amari og Zelie, det var litt romantikk som føltes unødvendig og slutten var litt for cliffhanger på en måte som gjør at jeg kommer til å bli gal innen bok to kommer i 2019), så føles det som småting i en bok som er veldig verdt å lese om man vil lese virkelig spennende afrikansk-inspirert Fantasy med magi og action og en dose kjærlighet i tillegg.

Terningkast 5

*

Håper disse kortomtalene var interessante og vekket interessen for disse finhetene av noen bøker 🙂

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg