Smakebit på søndag og Den store stygge reven :)

Heisann! Det er søndag, livet er fint og i går var jeg på kino, noe jeg snart vil komme tilbake til. Ellers så har jeg fargelagt i vei litt og ble i stad ferdig med blekkspruten:

Nå tenkte jeg først å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser nå er denne:

(Bildet er lånt av Goodreads og er link til Goodreads-siden om denne boka.)

Boka er “The surface breaks” av Louise O’Neill; en bok som beskrives slik på Goodreads:

Deep beneath the sea, off the cold Irish coast, Gaia is a young mermaid who dreams of freedom from her controlling father. On her first swim to the surface, she is drawn towards a human boy. She longs to join his carefree world, but how much will she have to sacrifice? What will it take for the little mermaid to find her voice? Hans Christian Andersen’s original fairy tale is reimagined through a searing feminist lens, with the stunning, scalpel-sharp writing and world building that has won Louise her legions of devoted fans. A book with the darkest of undercurrents, full of rage and rallying cries: storytelling at its most spellbinding.

Kort oppsummert så er dette altså en feministisk nytolkning av eventyret “Det lille havfruen” med et skikkelig fint cover og jeg syns det er fint skrevet, ikke fantastisk, men med fine formuleringer og slikt. Dessuten elsker jeg ting som er inspirert av eventyr uansett, det er my jam liksom og jeg liker navnene og hovedpersonen og atmosfæren. Svakheten med denne boka ligger dog i at det er så åpenbart at den er ment feministisk, det er noen ganger så åpenbart hva poenget med en historie er at forfatteren egentlig like godt kunne skrevet et leserbrev i stedet. Hadde Louise O’Neill skrevet et essay om eventyr og feminisme og postet det på nettet ville jeg antakelig likt det veldig godt, men nå pakker hun i stedet inn poenget sitt i en hel roman på 300 sider i stedet og for min del så er dette en bok da jeg heller ikke klarer å gi meg helt hen fordi det ikke er noen overraskelser. Jeg vet ikke om det gir mening. 

På den positive siden så er det velskrevet, noe man blant annet kan se i denne smakebiten:

Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese 🙂

*

Ellers var jeg altså på kino i går og så denne filmen:

Nå tenkte jeg å poste en anmeldelse av denne filmen og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse 🙂

Den store stygge reven

For noen år siden kom det en film ved navn «Ernest og Celestine» som jeg syntes var temmelig nydelig. Skaperne bak denne filmen har nå kommet med «Den store stygge reven» som jeg besluttet at jeg måtte se fordi posteren var så fin, og yay, denne filmen er ganske fin den og. På en måte er denne filmen litt mer klassisk og forutsigbar enn «Ernest og Celestine», men det er fortsatt en skikkelig fornøyelse av en film så hurra for det.

Uansett. Her fortelles det tre historier og så er rammen et teaterstykke med dyrene på gården det handler om der historiene er de tre stykkene som utgjør teaterstykket. De tre historiene handler om henholdsvis tre dyr som må jobbe som storker når storken ikke gidder å gjøre jobben sin, en rev som ender opp som reservemamma for tre kyllinger og en tredje historie som handler om å redde julen. Og mens julehistorien er noe svakere enn de andre to historiene, så er dette helhetsmessig en fin samling små historier med fine karakterer.

Magien i denne filmen er likevel ikke først og fremst historien eller for den saks skyld karakteren, men animasjonen og stemningen. Personlig for eksempel elsker jeg denne filmen for at den er i håndtegnet animasjon for jeg elsker Pixar og jeg syns 3D-animerte filmer kan være helt fantastiske, men det er likevel en egen sjarm med det som er håndtegnet og her er det en akvarellaktig og malerisk stil som er helt nydelig. Dessuten hadde denne filmen en helt egen stemning for det var mindre masete her enn i mange andre filmer med barn som fokusgruppe og likevel virket det ikke som om barna i salen kjedet seg, i stedet virket det som om de koste seg og det viser jo at barn ikke trenger full fart eller prompe-humor eller haugevis med popkulturelle referanser til musikk fra hitlistene for tiden. Dessuten var denne filmen veldig trygg for man visste jo at det ville ende godt hele tiden, men det var likevel aldri kjedelig og det var humor her som tidvis var ganske mørk, uten at det noen gang gikk for langt i den retningen heller. Og selv tenker jeg jo at det finnes barn der animasjonsfilmene til Disney og Pixar kan bli litt for spennende, samtidig som de fortjener filmer der det står litt mer på spill enn i Karsten og Petra-filmene der det, i følge hva jeg har lest, er alt for trygt igjen. Da er «Den store stygge reven» i grunnen helt perfekt, ikke minst fordi den er artig også for de voksne.

For meg ble det likevel litt for lett i lengden til at det ga skikkelig inntrykk og jeg syns ellers, selv om det ikke hadde med filmen å gjøre, at det var irriterende at absolutt alle i salen reiste seg og gikk i det sekund rulleteksten begynte fordi de var i veien for meg som ikke nødvendigvis alltid ser hele rulleteksten, men i alle fall minst halvparten. Angående selve filmen igjen syns jeg også at den altså ikke hadde like sterk historie hele veien og at det føltes litt for episodisk, i stedet for sammenhengende.

Dette er likevel småting og i det store og det hele så er dette en veldig koselig og vakker film som mange kan like. Dette er dessuten en av de best dubbede filmene jeg har sett (den settes bare opp på norsk, men er egentlig fransk) på en stund og det er også et pluss.

Terningkast 4!

6 kommentarer
    1. Jag har lite svårt för författare som “lånar” andra författares historier och skriver om dem. I alla fall den delen när de berättar om det. Det känns som att de försöker åka snålskjuts på någon annan 🙂

    2. Jeg er heller ikke overbegeistra for bøker som har et overtydelig politisk budskap. Det kan godt være noe samfunnskritikk eller satire, men da som en bonus, eller et tillegg, ikke som premiss for hele boka. De kunstneriske aspektene ved ei bok må alltid komme i første rekke, sånn som jeg ser det.
      Jeg likte også animasjonene i filmen (basert på traileren) ganske godt. Syns sjølve karakterene var tegna på en litt for tegneserieaktig måte for min smak, men bakgrunnene og fargene syntes jeg var kjempefine!

    3. Vær så god angående smakebiten. Personlig, Monika, så er jeg litt uenig angående å omskrive historier, men det er jo smak og behag. Selvsagt kommer det an på boka eller filmen, men det er mange tilfeller der jeg har likt nye versjoner av eksempelvis et eventyr veldig godt. Og jeg er ganske enig med deg, Kristine, noe som var mye av grunnen til at denne boka ikke funket særlig godt for meg.
      Og ja, det er fine animasjoner i filmen, syns bakgrunnene og fargene er supre selv 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg