The Breadwinner og ymse annet :)

Heisann! Det er onsdag og livet er fint fordi jeg fikk igjen litt ekstra penger fra Nav av ymse grunner og for første gang på fem år har over 30 000 på hovedkontoen min. Og jeg vet selvsagt ikke hvor lenge dette varer siden det alltids dukker opp regninger og ymse, dessuten har jeg nå praksis til begynnelsen av oktober og penger fra Nav frem til november og etter det vet jeg ikke hva som skjer jobbmessig sett, men jeg må jo bare satse på at det ordner seg. Uansett endte jeg spontant opp med å bestille noen teaterbilletter så i tillegg til Phantom of the Opera (Folketeateret) 12 OG 19 september og Shrek (Lillestrøm Kultursenter) 13 oktober og Annie (Lørenskog Hus) 27. oktober som jeg hadde billetter til fra før, så skal jeg nå se Chess in Concert (Lillestrøm Kultursenter) 28. september og Nila og den store reisen (Det Norske Teatret) 3. november. Selvfølgelig er det en hel haug med andre ting jeg har lyst til å se også, det er det alltid, men å ha seks kulturelle planer for høsten alt nå i midten av august er et godt utgangspunkt 😉 

Ellers er livet fint fordi jeg venter på to bøker i posten (som bruker evigheter på å komme, men det går fint siden jeg har masse annet å lese på) og fordi boka jeg leser nå er en sånn skikkelig karolinsk fornøyelse som jeg kan skrive en svært entusiastisk anmeldelse av til helgen (jeg leser nå Kill the Farm Boy av Delilah S. Dawson og Kevin Hearne og den er awesome). Livet er også fint fordi Merlin finnes på Netflix og fordi jeg nå er i gang med en novelle om en fluolin som jeg etter hvert kan dele her fordi jeg liker den ganske godt. På den negative siden er jeg flink til å bekymre meg for et utvalg unødvendige ting ganske mye og jeg syns også det er veldig irriterende med vær-artikler som kaller det høstvær med en gang det er spådd regn fordi august faktisk ER en sommermåned uansett vær som er spådd og mens jeg gleder meg til høsten så vil jeg ikke at det skal kalles høst før vi er i en høstmåned. 

Nok om det. I forrigårs var det en ny episode av SYTYCD og denne dansen med Magda og Darius (som er de to beste denne sesongen) var et høydepunkt:

Det hjelper litt at jeg liker den sangen veldig godt, men selv utenom det så var dette en jazz som var elegant, stilfull og flott danset. 

*

Ellers så endte jeg opp med å se film på Netflix (mest for å være sikker på å ha noe å blogge om) i går og da så jeg denne filmen her:

Nå tenkte jeg å dele en anmeldelse av denne filmen, The Breadwinner, og så kommer neste innlegg om noen dager og da vil det nok handle om episke boka jeg leser nå 🙂

The Breadwinner

For noen uker siden oppdaget jeg at The Breadwinner var tilgjengelig på Netflix; en film jeg var nysgjerrig på siden det var en av de nominerte til beste animasjonsfilm under den forrige Oscar-utdelingen. Mens Coco vant, noe jeg syns var fortjent siden det er en helt nydelig film, så var dette en av de nominerte som jeg hadde mest lyst til å få sett; litt fordi skaperne bak denne filmen laget «Secret of Kells» og «Song of the Sea» der særlig sistnevnte er en film jeg syns er helt fantastisk, men også fordi jeg likte animasjonsstilen så godt i traileren.

Og nå har jeg sett The Breadwinner og ja, denne filmen er herlig animert i en særegen tegnestil som er håndtegnet og både søt og fargesterk. Virkelig vakkert er det og man vil bare gi seg hen til illustrasjonene og bli værende i dem. Utover det så er dette rett og slett en veldig fin film. Her fortelles det om elleveårige Parvana som lever i Kabul i Afghanistan og utfordres av tilværelsen. Når faren hennes blir arrestert sliter familien hennes siden Kabul på den tiden (rundt 2000) er Taliban-styrt og har regler som nekter kvinner å gå ut uten at de går sammen med en mann. Dette gjør at Parvana ikke får kjøpt mat til familien sin og løsningen hennes er å klippe håret sitt og kle seg ut som en gutt for å tjene familien sin. Så følger vi henne mens hun jobber i håp om å finne en mulighet til å dra til fengselet og få tak i faren sin igjen. Gjennom filmen forteller hun ellers et eventyr del for del (hvordan eventyret blir del av historien minner meg om eventyret til Sara i A Little Princess-filmen for øvrig) og det viser seg å ha en dose sannhet i seg.

Og på en måte forteller det synopsiset mer enn jeg vil, samtidig som det ikke gjør det siden denne filmen inneholder mye mer. Uansett er dette en film som er vanskelig å oppsummere, men det er en historie som føles viktig, mye fordi den er ubehagelig sann for mange også nå.

Og der jeg leste en bok (The Surface Breaks av Louise O?Neill) forleden dag som ikke fungerte fordi den hadde et for tydelig politisk budskap, så er denne filmen et eksempel på hvordan man kan skape en animasjonsfilm som kan kalles både feministisk og klok (og på sett og vis politisk), men så er dette bare en bonus mens det viktigste her er stemningen og animasjonen og ikke minst hovedpersonen Parvana som er en karakter man virkelig heier på. Jeg liker dessuten hvordan dette i bunn og grunn er en historie om historier og hvor viktig å fortelle dem er.

Når jeg likevel ikke ble helt betatt handler det litt om at jeg ikke syns den var så fengende som en kunne ønske hele veien og at jeg syns slutten var litt for brå. Helhetsmessig er heller ikke denne filmen like sterk hele veien og jeg satt igjen med noen spørsmål.

Samtidig er dette likevel en film som bør sees for mens den ikke er perfekt, så er den vakker og viktig og nydelig formidlet og animert. Og den viser en modenhet som gjør at den kanskje vil funke bedre for voksne enn barn, men det er likevel øyeblikk her som gjør at jeg vil tro litt eldre barn vil få mye igjen av å se denne filmen, for eksempel i skolesammenheng.

Personlig er jeg i alle fall veldig glad for at denne filmen finnes. Terningkast 5!

2 kommentarer

Siste innlegg