De Utrolige 2 og Freaky Friday-musikalkos :)

Heisann! Siden sist har jeg begynt på enda et skriveprosjekt (jo mindre sommerlig været blir, jo mer kreativ og inspirert blir jeg, det er jo praktisk). Jeg har ellers sett mye Merlin, spilt en del nettspill og lest i vei på The Wicker King (som jeg liker bedre og bedre). 

Og så fant jeg i fjor ut at det fantes en musikal basert på Freaky Friday-filmen og tidligere i august i år ble denne musikalversjonen film på Disney Channel. Selv har jeg ikke fått sett denne filmen, men jeg har funnet musikken på Spotify OG flere klipp og fått litt dilla siden musikken her faktisk er veldig fengende og godt fremført. Nå tenkte jeg å dele to høydepunkter.

– I got this

Denne sangen foregår like etter at de har byttet kropper og begge er overbevist om at den andres liv er veldig enkelt å leve med. Og så synger Heidi Blickenstaff og Cozi Zuehlsdorff (jeg liker hvor gjennomtyskt det etternavnet høres ut) denne sangen så fint og jeg syns rett og slett dette er veldig fengende. 

Samtidig kan man kritisere I got this for å være litt for poppa og lett, men da er det fint at Freaky Friday-musikalen også har noen mer modne øyeblikk. Dette for eksempel:

– Parents lie

Her synges det om hvordan foreldre lyver og det i en sang som er skikkelig sår og trist og likevel forfriskende ærlig for en scene i en Disney Channel-film. Og Heidi Blickenstaff er så flink, jeg burde lytte mer til henne =D

*

Ellers har jeg sett denne filmen:

Det er trailer for De Utrolige 2; en film jeg nå tenkte å anmelde før neste blogginnlegg kommer på søndag antakelig om det ikke skjer noe virkelig episk innen den tid. God fornøyelse og så bables vi 🙂

De Utrolige 2

Det føles vanskelig å oppsummere De Utrolige 2 og det er kanskje ikke nødvendig heller siden det eneste man trenger å vite er at denne filmen er en super oppfølger til De Utrolige (som i seg selv var og er en svært super, pun intended, superheltfilm).

Igjen følger vi familien Parr som har superkrefter og må gjemme det for omverdenen fordi superhelter har blitt forbudt. Så dukker en gylden mulighet opp i form av milliardæren Winston Deaver som lanserer en plan for å forandre samfunnet og myndighetenes forhold til superhelter til det bedre. Denne planen innebærer at Helen/Elastika skal dra ut og drive med superheltvirksomhet mens Bob/Mr. Incredible tar seg av barna. Imidlertid dukker det opp uventede utfordringer i form av en ny skurk med lumske planer, det viser seg at yngstebarnet Jack-Jack er en større utfordring enn forventet og det ender opp med å være mye som står på spill og det i en film der historien i seg selv ikke er høydepunktet. Om noe så er historien her De Utrolige 2 sin største svakhet siden den mangler en del på originalitet og heller ikke har et klart nok budskap.

Og samtidig så gjør det veldig lite i og med at De Utrolige 2 på alle andre måter er en svært flott film. En ting er jo animasjonen som er nydelig (og noe av det fantastiske med den er at det er vanskelig å trekke frem noe som imponerer særlig mye fordi alt er så sømløst og gjennomført fint), men det er også spennende og engasjerende hele veien og fylt med mye humor og fornøyelighet i tillegg. Videre er musikken helt fantastisk og på det punktet er themesangen til Frozone som man hører under rulleteksten et høydepunkt. Og jeg elsket karakterene, jeg elsket stilen og ja, det er så mye å like her så hurra for det.

På den negative siden var det for meg ekstremt forutsigbart hvem som var bad guy og jeg syns også det rørende aspektet som jeg ofte elsker med Pixars filmer manglet, samtidig som dette egentlig ikke er noe problem siden det som regel ikke er å gi folk tårer i øynene som er hovedmålet for superheltfilmer uansett. Likevel, jeg liker når Pixar leker med hjertet mitt og det gjorde de i liten grad her.

Uansett er det meste av kritikken her småting for i det store og det hele så koste jeg meg jo en hel del. Og en ting jeg vil berømme Pixar for er forfilmen, Bao. I Bao fortelles en historie som er veldig kinesisk og som handler om overbeskytting og å vise kjærlighet i form av matlaging; aspekter som i følge det jeg har lest gjør denne forfilmen svært følelsesfylt for folk fra samme kultur. Samtidig har jeg lest mange kommentarer på Twitter fra folk som har oppfattet Bao som forvirrende og mens jeg ikke er enig i kritikken så forstår jeg hvorfor Bao kan føles forvirrende. Og nettopp det setter jeg faktisk veldig pris på, det at Pixar tok sjansen på å ha en forfilm som ikke er ment for alle, men som betyr ekstra mye for de som kjenner seg igjen i det forfilmen portretterer. Det minner meg om en bok jeg for øyeblikket ikke husker navnet på som jeg leste i fjor og ikke likte noe særlig, samtidig som jeg innså at om jeg hadde vært i alderen som var målgruppen så ville jeg likt den kjempegodt. Noen ganger så er man rett og slett ikke publikummet en film er ment for og det aspektet syns jeg de som på Twitter kalte Bao forvirrende ikke forsto helt. Selv er jeg derimot veldig klar på at det er andre Bao vil appellere mer til enn meg og det gjør at jeg igjen liker den bedre. Jeg liker den for alt den er for mange selv om de den er dette for ikke er meg.

Det var en digresjon, men jeg håper poenget mitt kom frem. Uansett likte jeg De Utrolige veldig godt. Terningkast 5!

2 kommentarer
    1. Wow Escape, Big Escape Games og First Escape Games (er på praksisjobbpc så får ikke linket til dem, men det er lett å finne via googling) er tre eksempler på sider som har sånne nettspill jeg liker (er generelt sett veldig glad i point & click-spill og Escape the Room-spill på nettet fordi de har en del hjernetrim og sånn sett appellerer veldig til meg). Advarer dog om at det er sider som inneholder litt popups og reklame, så man bør være litt forsiktig med dem sånn sett, men de er trygge og greie sånn ellers.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg