Topp 7 Switch-spill :)

Heisann! Det er lørdag, jeg har få planer for helgen og i går var fin fordi Chess som musikalkonsert, noe som gjorde at jeg ble mer imponert av musikken i Chess enn før, selv om det skal innrømmes at jeg fortsatt ikke greier å føle det store engasjementet overfor historien. Men det var stort kor, stort orkester og superflinke folk som Reidun Sæther og Heidi Gjermundsen Broch som sang så det var skikkelig flott. Og så mye mer om det har jeg ikke å si utenom at jeg nok liker musikaler bedre enn konsertversjoner av musikaler siden en del sanger funker bedre pakket inn i en kontekst enn bare fremført i en friere ramme. 

Ellers var alt i orden med tennene mine så jeg har bekymret meg helt unødvendig og først var jeg litt overrasket for det hadde føltes litt ømt noen steder, men tannlegen forklarte det med at det kunne være at jeg hadde gnisset tenner en del og at noen fyllinger lå litt nær hverandre, dessuten skal det sies at alt blir litt ømt av å pusse tenner for ofte, i tillegg har jeg nok noen hypokonder-tendenser som gjorde at ting føltes verre enn det var. Det fine er at når alt var i orden nå så betyr jo det at det er ganske sannsynlig at alt også er i orden under den årlige undersøkelsen i januar siden det er grenser for hvor mye som kan gå feil på tre måneder om jeg pusser morgen og kveld og gjør tanntråd til en rutine i enda større grad. Og det er jo fint 🙂

*

Her er et bilde i forbindelse med at mamma nå har hatt Luna i et år og jeg har hatt Nintendo Switch i et år i tillegg i disse dager:

Og angående Switch så er det et av de beste kjøpene mine EVER for det er så gøy og så fint og gir så mye spilleglede. Nok spilleglede at jeg nå tenkte å feire det et-årsjubileet med en liten liste over de syv spillene på Switch jeg har likt best gjennom mitt første år med Switch. God fornøyelse og så setter jeg i gang 🙂

Topp 7 spill Nintendo Switch

– Super Mario Odyssey

Det eneste spillet på Switch som jeg har rundet to ganger er Super Mario Odyssey, et spill som har gitt meg så mye glede. Det er morsomt, det er akkurat passe utfordrende for min smak og det er aller mest veldig tilgjengelig og lett å lære selv hvis man er uerfaren som spiller. Dessuten har det bonus-elementer som at man kan ta flotte bilder og bruke effekter, noe jeg lekte meg veldig mye med en periode og det har kostymer, varierte landskaper å boltre seg i og nydelig musikk som inspirerer i tillegg. Noen har kritisert spillet for å være litt for enkelt og det er kanskje ikke blant de vanskeligste Mario-titlene (godt hjulpet av at man ikke mister liv, men penger i stedet), men for meg så er dette helt ok fordi det gjør at alle kan komme inn i det og lære seg det, dessuten er det nok av utfordringer som er mer vanskelige igjen om man leter litt dypere. Kort oppsummert er dette rett og slett et overflødighetshorn av et spill og her er et eksempel på et bilde jeg tok i Super Mario Odyssey:

Gatelykt <3

– Legend of Zelda: Breath of the Wild

Jeg har et litt rart forhold til Zelda-spillene. For jeg elsker musikken, jeg elsker storyen, jeg elsker karakterene og jeg elsker stemningen og det er utrolig mye ved Zelda-universet i det hele tatt som appellerer til meg. Til tross for det så er det likevel ikke så veldig mange Zelda-titler jeg faktisk har rundet og jeg har heller ikke rundet Breath of the Wild og hovedgrunnen til det er at jeg gir opp litt for fort i møte med bosser og andre fiendtlige vesener. Musikken er så episk at det føles så overveldende og som noe som krever noe mer enn hva jeg kan gi. Og likevel. Mens jeg ikke har spilt Breath of the Wild på noen måneder nå og ikke fikk til bosser der så er det kanskje det Zelda-spillet jeg er aller mest glad i rett og slett fordi det gir en så enorm frihetsfølelse. Du kan klatre overalt, du kan utforske hva du vil, det er ingen fasit og det gjør at jeg vet at når jeg spiller det neste gang så vil det føles på samme måte som om man ikke har skrevet så mye en periode og så skriver en novelle eller et dikt, litt som å komme hjem. Breath of the Wild er dessuten eksepsjonelt pent, malerisk vakkert rett og slett og det inneholder verdens beste blomstersinne-scene:

Elsker den scenen 😉

– Mario & Rabbids: Kingdom Battle

Det første Switch-spillet jeg fikk tak i var dette; et spill som i utgangspunktet ikke virket som helt min greie. For her er det skyting og strategi og ymse elementer som ikke generelt sett har vært ting jeg ser etter i tv-spill og jeg var litt usikker. Men ååå, dette spillet er bare så kos. Det er lett å komme inn i, det r fargerikt og fullt av artige popkulturelle referanser og det er kanskje et ganske sært spill på papiret, men i praksis er det noe av det mest sjarmerende du finner. I alle fall likte jeg dette spillet veldig godt og dette er dessuten det eneste tilfellet der en boss er det jeg har likt aller best med et spill:

Phantom of the Bwahpera kalles denne bossen, en boss som er inspirert av Phantom of the Opera og har sin egen operatiske sang. Han synger opera også under selve kampen og dette musikalske elementet gjør at dette er en av de få bossene jeg har spilt flere ganger bare fordi jeg liker den så godt <3

– De Blob 1 & 2

Traileren her er for det første spillet, men jeg liker oppfølgeren også selv om den er vanskeligere. Uansett er De Blob et spill som det er fryktelig vanskelig å forklare for det er ganske sært, men her har vi et spill som jeg først hadde på Nintendo Wii før det nylig kom til Switch. Det første De Blob-spillet har jeg rundet to ganger på Nintendo Wii (og jeg har nesten rundet det helt på Switch og), men med oppfølgeren har jeg på Switch nå kommet til den banen jeg aldri fikk til på Nintendo Wii fordi det var for vanskelig. Og en fin ting er at et frustrerende element ved det første De Blob-spillet var at det hadde lett for å fryse da jeg hadde det på Nintendo Wii slik at man hadde spilt en bane i nesten to timer og så mistet alt man hadde klart og måtte begynne på nytt, dessuten var kontrollene litt frustrerende. Spillet har aldri fryst på Switch og kontrollene føles mer organiske både på De Blob 1 & 2. Og ellers så er De Blob et eksempel på et spill der man virkelig tjener på det om man vil finne alt og utforske alle kriker og kroker, dessuten så handler mye av spillet om å male omgivelsene rundt seg og dette blir fort ganske gøy, magien i å fylle en verden med farger. Jaaa, jeg liker dette spillet og jeg liker oppfølgeren selv hvis jeg aldri ender opp med å klare den siste banen jeg har kommet til. 

– Night in the Woods

Night in the woods spilte jeg i våres og det var et veldig sært og unikt spill som jeg føler at de fleste kan få noe ut av å spille. Som De Blob-spillene (og Old man’s journey som jeg kommer tilbake til) finnes dette også til andre konsoller enn Switch og her handler det om Mae som har droppet ut av college og kommet hjem til småbyen hun kommer fra og så er alle karakterene i spillet dyr, men det er liksom bare en naturlig del av alt sammen. Og så er det et plattformspill der Mae drar rundt og ikke så mye skjer og det er et spill man aldri helt forstår fullt ut, men det er bare noe med stemningen her som jeg likte veldig godt i våres. Det er en slags monotoni i dette spillet som føles veldig riktig og jeg syns dette er et av de mest fascinerende spillene jeg har opplevd selv om det skal sies at jeg ikke føler noe behov for å spille det igjen, noe som gjorde at jeg slettet det fra Switch-en min for å gjøre mer plass til nye ting da jeg var ferdig med det. Uansett er dette besnærende og verdt å sjekke ut om muligheten byr seg.

– Old Man’s Journey

Old Man’s Journey handler om nettopp en gammel manns reise og så er det scener underveis som forteller historien om livet hans og hva som førte ham ut på denne reisen. Og altså, dette spillet er usedvanlig pent. Jeg elsker illustrasjonene som kunne vært hentet fra en virkelig søt barnebok og jeg elsket dette spillet mens jeg spilte gjennom det (dette spillet finnes også til mobil/nettbrett, men det trenger ganske stor lagringsplass på mobil/nettbrett og jeg er sånn sett glad jeg har det på Switch i stedet), noe som dog gikk ganske fort. På en måte er det også noe av sjarmen. Dette spillet er lett å lære og går fort å spille gjennom, men man nyter hvert sekund, man føler mye og blir rørt underveis og når man er ferdig tenker man at bare vent, om noen måneder skal jeg vende tilbake og spille gjennom alt på nytt. Dette spillet er en liten perle av et spill rett og slett og det er sikkert ting og tang å kommentere på, men jeg bare ga meg hen til alt sammen <3

– Okami

Okami kom først ut i 2006 til PS2 og kom senere til Nintendo Wii. Likevel er det ikke før nå på Switch at jeg har skaffet det og at jeg skaffet det var heller ikke planen egentlig. Den opprinnelige planen var å spille bare spill jeg hadde allerede frem til førstkommende fredag da Super Mario Party kommer ut, men så viste det seg at det spillet ikke vil kunne spilles i håndholdt modus, som er modusen jeg alltid spiller Switch i, og jeg tror i forbindelse med det at planen min i stedet er å drøye med Super Mario Party i stedet, og så lastet jeg altså ned Okami i stedet for to, tre dager siden og altså, jeg elsker dette spillet litt allerede. Her spiller man en magisk ulvekarakter i en slags kvasi-historisk versjon av Japan og så er spillet tydelig inspirert av japansk mytologi og slikt. I tillegg er dette spillet allerede noe av det nærmeste jeg har kommet å spille Zelda uten å spille Zelda for det er action og eventyr, det er gåter og magi og det føles likt på en måte som virkelig appellerer. Og jeg er ikke like flink til alt enda, det er fortsatt litt kontroller å sette seg inn i, men jeg har bare lyst til å utforske mer og det mens jeg inspireres av de maleriske og vakre omgivelsene og den nydelige musikken og hvordan det japanske preget gjør alt litt ekstra fint. 

*

Og det er de syv beste spilleropplevelsene mine så langt og jeg håper fremtiden for Switch er lys nok til at dette innlegget kan få en oppfølger om et års tid. Yay!

2 kommentarer
    1. We aare a group of volunteers and starting a new scheme in our community.
      Your web site offered us with valuable information to
      work on. You’ve done an impressive jjob and our entire community will be thankful to you.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg