Ting og tang og teater :)

Heisann! Det er tirsdag, livet er fint og jeg har over 16 000 ord og over 70 sider på Nanowrimo alt og det er ganske kult. Og at jeg i det hele tatt har greid å få skrevet nesten 3000 ord hver dag og likevel funnet tid til Nintendo og bøker og Netflix i tillegg, er jeg ganske stolt over. Hva angår Nintendo er det ellers teit nok slik at jeg i går måtte slette spill for å kunne laste ned noe fordi jeg ikke hadde tenkt på at det var begrensninger for hvor mye lagringsplass det er på den. Og det går greit nå, men jeg har funnet ut at jeg på sikt nok må få tak i SD-kort til å lagre ting sånn at jeg kan fortsette å skaffe flere spill på konsollen selv om sånt SD-kort jeg trenger koster rundt 500 kr væffal. Så nå ønsker jeg meg det til jul siden det kommer ut noen spill de neste månedene som jeg må ha, dessuten kommer det Final Fantasy til Switch neste år og det vet jeg vil trenge en del lagringsplass antakelig. På den positive siden så leste jeg på nettet at mange møtte på problemet med begrenset lagringsplass etter et halvt år mens det tok et år og to måneder for meg å møte på det problemet, så jeg har vært heldig og jeg har ofte ikke noe behov for å runde ting jeg har lastet ned flere ganger enn en så frem til jul så burde jeg greie meg fint med den lagringsplassen jeg har. Likevel er det teit.

Ellers så er livet ganske fint for tiden og det er selvsagt alltid ting som kunne vært bedre, men jeg satser på at ting ordner seg. Dessuten gleder jeg meg til helgen for da skal mamma, broren min, hans samboer, vesle Olav og jeg til Lillehammer og det er jo bare fra lørdag til søndag, dessuten er det spådd regn hele tiden omtrent, men det blir skikkelig trivelig uansett. Utover det så skal jeg på kino på torsdag og se den nye Disney-filmen Nøtteknekkeren og de fire kongerikene fordi den ser ganske eventyrlig ut til tross for at den har fått litt negativ kritikk. Men det virker så fint å gi seg hen til noe riktig eventyrlig og jeg tror det vil bli fint.

Denne sangen er ellers fin fordi den kombinerer Sara Bareilles og Hamilton:

Og for en god dose sjarm finnes dansene fra Dancing with the Stars Junior der det er barn og ungdom som danser i stedet for voksne, noe som byr på blant annet denne likbare dansen med Akash og Kamri (førstnevnte niårig gutt som har vunnet nasjonale stavekonkurranser og er herlig veslevoksen på den beste måten). Det er ikke fantastisk dansing nødvendigvis, men ganske så sjarmerende er det jo:

Og ellers er det sikkert nok av ting å bable om, men jeg har egentlig teoretisk sett mål om å skrive litt til i dag på Nanowrimo så jeg avslutter her og det gjør jeg med en anmeldelse av Nila og den store reisa. God fornøyelse og så kommer antakelig neste innlegg på fredag 🙂

Nila og den store reisa

Da jeg satte meg i salen til Det Norske Teatret, klar for å se Nila og den store reisen, visste jeg at en del av meg ville sammenlikne det med Snøfall på Oslo Nye Teater som jeg så dagen før. Og det er urettferdig å sammenlikne for det er to svært ulike forestillinger, men de er begge nyskrevet dramatikk for familien og da bare ble det slik. Og om man skal sammenlikne så likte jeg personlig Snøfall bedre bare fordi det var en sånn gang da det føltes som om noe var laget spesielt for meg og inneholdt bare ting jeg likte.

Samtidig tror jeg Nila og den store reisa som forestilling vil gjøre sterkere inntrykk på mange på sett og vis likevel, mye takket være sterke tablåer. Her har det blitt laget en familiemusikal om flyktningekrisen av alle ting og vi hører om Nila som må reise over havet fordi det blir krig der hun bor og så trøster hun seg selv med å fortelle eventyr og sånt.

Og det jeg liker best med dette stykket er nettopp hvor kompromissløst det er. For man kan kritisere Nila for å mangle en tydelig målgruppe siden det er et ganske mørkt stykke som har en del metaforer som appellerer mer til voksne, samtidig som det også har barnlige og eventyrlige elementer som appellerer mer til barn og unge. Og likevel, det jeg liker med familieforestillingene til Det Norske Teatret er at de ikke likner noe annet som settes opp for barn og unge. Historien og budskapet er viktigere enn å gjøre det tilgjengelig og det er en kompromissløshet som gjør at nei, dette vil ikke falle i smak hos alle, men for dem det treffer så tror jeg det kan treffe skikkelig.

Selv likte jeg ellers scenene, hvordan man vet at det som skjer på en scene er en illusjon og et spill, men så skjer det jo rett foran deg så det føles uendelig sant. Og jeg likte stemningen og skuespillet og hvordan det handlet om å fortelle historier.

Og greit nok så var det ting jeg ikke likte, som stemmen Gjertrud Jynge skapte som den onde Morgana, jeg vet at det var ment sånn og tyder på flott skuespill, men hun sang så skarpt som skurken at det var fælt å lytte til. Jeg likte heller ikke at de brukte ganske mye røyk på scenen og at det tidvis var en del ulyd som jeg syns var bråkete og jeg syns dessuten at slutten føltes litt for brå.

Samtidig er det noe med at noen ganger så er det slik at selv de tingene man ikke liker så godt føles riktig og alt i dette teaterstykket syns jeg tjente historien. Og det er fortsatt andre ting jeg har sett denne høsten som jeg har likt mer, men om man virkelig vil se teatermagi som virkelig tar eventyr og fantasi på alvor er dette et svært lurt alternativ.

Terningkast 4.

5 kommentarer
    1. Du jobbar på bra med Nanon, va kul att höra!
      Tänkte på dig i helgen när jag var på Göteborgsoperan och såg Ringaren i Notre Dame – som jag älskade! – att jag borde bli mer som dig och faktiskt se till att gå på de musikaler som finns i närheten. Det har varit alldeles för dåligt med detta de sista åren.

    2. Fint å høre at jeg jobber bra med Nanowrimo, jeg syns selv at det går veldig fint =D
      Og ååå, jeg har så lyst til å se Ringaren i Notre Dame i Gøteborg selv, så fint at den var flott!

    3. Jeg har veldig lyst til å anbefale deg ei familieforestilling på Black Box som jeg riktignok ikke har sett sjøl ennå, men som jeg skal se den 6. november og som ei utrolig dyktig dame som jeg gikk i klasse med begge åra på forfatterstudiet i Tromsø har skrevet: Tobias og dagen det smalt! Jeg trur du potensielt ville kunne likt den veldig godt (ut fra det jeg har lest av manuset) i tillegg til at Jenny som har skrevet det er sykt talentfull og fortjener et stort publikum når stykket hennes settes opp i Oslo 🙂
      Jeg merker jeg gleder meg skikkelig til du får testa ut Final Fantasy-spilla igjen!

    4. Takk for tips, leste litt kort om stykket fordi jeg så at du sto som kanskje når det gjaldt arrangementet med det og det høres ganske interessant ut, så det skal definitivt vurderes. Og ja, gleder meg til å få spilt Final Fantasy igjen selv 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg