Smakebit på søndag og andre kule aspekter ved tilværelsen :)

Heisann! Det er søndag, det er sol og livet er fint fordi jeg fant så mye fint lesestoff når jeg var på biblioteket (jeg skjønner på ingen måte hvordan jeg skal få tid til å lese alt jeg lånte og alt av bøker jeg har fra før, men det ordner seg nok og det er ingen regel som sier at man må rekke å lese alt man låner uansett) i går. Dessuten kan ting tyde på at jeg har fått en liten jobb og det er bare to dager i uka på kveldstid, dessuten venter jeg fortsatt på en mail vi skulle få før vi begynte så jeg er sånn sett ikke helt sikker på når første arbeidsdag er, sånn i tillegg til at det ikke er drømmejobben eller noe sånt, men likevel. Jeg skrev faktisk under en kontrakt på fredag og med tanke på hvor lenge jeg har søkt etter jobber uten hell så er jo det ganske fint. 

Ellers har jeg nå 46 000 ord på Nanowrimo og 5000 ord igjen før historien min er ferdig. Planen min er å sørge for å nå 50 000 på tirsdag 20. november sånn at jeg fortsatt har ca ti dager i november der jeg kan skrive minst 1000 ord hver dag, men da på en julekalenderhistorie i stedet fordi det er det jeg har lyst til å skrive nå. Og en veldig effektiv måte å få skrevet har vært regelen jeg har laget om at jeg må ha skrevet 1000 ord før jeg får lov til å spille Nintendo; noe som er ekstra motiverende nå. Jeg fullførte nemlig Grim Fandango torsdag kveld (det var stemningsfullt og stilig, men ikke noe jeg føler for å spille igjen) og så endte jeg spontant opp med å bruke alt for mye penger på Gamestop på fredag fordi dette:

Let`s go Pikachu til Switch <3 Og ååå, jeg elsker det og jeg vil spille det hele tiden fordi det er så herlig å spille Pokémon-spill igjen, dessuten syns jeg Pikachu er noe av det søteste i verden. 

Ellers hva angår tv-spill så bruker jeg alt for mye tid til å se alt av videoer om tv-spill på Youtube og da kom jeg over denne videoen i stad og det var skikkelig interessant:

Det handler om viktigheten av musikk i spill og mye av det som sies er jo egentlig opplagt, men det er fortsatt fascinerende og jeg har jo bare blitt enda mer glad i tv-spill etter at jeg fikk Nintendo Switch, det er så gøy.

Ellers tenkte jeg å være med på smakebit på søndag og boka jeg leser nå er denne:

Who says you can’t run away from your problems? You are a failed novelist about to turn fifty. A wedding invitation arrives in the mail: your boyfriend of the past nine years is engaged to someone else. You can’t say yes–it would be too awkward–and you can’t say no–it would look like defeat. On your desk are a series of invitations to half-baked literary events around the world.

QUESTION: How do you arrange to skip town?

ANSWER: You accept them all.

What would possibly go wrong? Arthur Less will almost fall in love in Paris, almost fall to his death in Berlin, barely escape to a Moroccan ski chalet from a Saharan sandstorm, accidentally book himself as the (only) writer-in-residence at a Christian Retreat Center in Southern India, and encounter, on a desert island in the Arabian Sea, the last person on Earth he wants to face. Somewhere in there: he will turn fifty. Through it all, there is his first love. And there is his last.

Because, despite all these mishaps, missteps, misunderstandings and mistakes, Less is, above all, a love story.

Over er deler av synopsis for denne boka som jeg har funnet på nettet og det handler altså om en mislykket forfatter på nesten 50 som rømmer fra problemene sine med å begi seg ut på en reise rundt i verden. Og selv skaffet jeg denne boka fordi den hørtes fornøyelig og underholdende ut, men også fordi jeg tenkte at jeg ville føle meg veldig smart av å lese denne boka siden den vant Pulitzer-prisen som er en veldig prestisjetung literaturpris. Og altså, jeg liker denne boka veldig godt. Man kan lett relatere seg til den keitete og usikre Arthur Less, dessuten er dette en av de bøkene som rett og slett bare er bra skrevet, en sånn bok der språket flyter og alt føles riktig liksom. Og det er underholdende og smart og handler om skriving og kjærlighet, dessuten inneholder den en scene som jeg elsker ganske tidlig:

By the end, Arthur Less is in tears, sobbing in his seat, and he thinks he has been sobbing quietly until the lights come up and the woman seated beside him turns and says, Honey, I dont know what happened in your life, but I am so so sorry, and gives him a lilac-scented embrace. Nothing happened to me, he wants to say to her. Nothing happened to me. Im just a homosexual at a Broadway show.

I denne scenen er Arthur i New York og ser en musikal som ikke er spesielt god, men som likevel treffer noe i ham og som musikalelsker kan jeg relatere meg så godt til det for det er jo sånn for meg og. Eksempelvis så var oppsetningen av Annie som jeg så på Lørenskog i oktober egentlig ikke blant de bedre oppsetningene av Annie jeg har sett, det var en del med dramaturgien de hadde løst rart og jeg har hørt sangene fremført bedre i tidligere oppsetninger før, men så var det likevel nostalgien i møte med sanger jeg har elsket siden jeg var fem år og hvordan man merket spillegleden hos de som var på scenen og alt dette som gjorde at jeg ble rørt likevel. Så jeg forstår veldig godt hvordan Arthur Less har det i denne scenen; en scene som var øyeblikket da jeg liksom visste at ja, denne boka kommer jeg til å nyte <3

Her er noen smakebiter til:

Strange to be almost fifty, no? I feel like I just understood how to be young.”
“Yes! It’s like the last day in a foreign country. You finally figure out where to get coffee, and drinks, and a good steak. And then you have to leave. And you won’t ever be back. 

*

New York is a city of eight million people, approximately seven million of whom will be furious when they hear you were in town and didnt meet them for an expensive dinner, five million furious you didnt visit their new baby, three million furious you didnt see their new show, one million furious you didnt call for sex, but only five actually available to meet you. It is completely reasonable to call none of them.

*

It is a bad musical, but, like a bad lay, a bad musical can still do its job perfectly well.

*

Arthur Less has left the room while remaining in it.

*

Ja, jeg liker denne boka <3 Flere smakebiter finnes hos Astrid Terese 🙂

*

Men da tenkte jeg å få ordnet litt med andre ting og tang. Neste innlegg kommer om noen dager og hvis alt går etter planen så vil det være et innlegg som feirer noe som starter på N og slutter på anowrimo 😉

 

9 kommentarer

Siste innlegg