10 minutters melankoli

Jeg har fått dilla på titler for tida, jeg har skrevet tre dikt i det siste og i alle tre har tittelen vært favorittdelen min på hele greia. Det er merkelig det der og det krasjer litt med den andre delen av det samtidige meg, den ukreative delen. Jeg har lyst til å begynne et nytt skriveprosjekt nå nemlig. Ett prosjekt der jeg skriver fanfiction til et spillkonsept som jeg selv finner på, noe som høres rart ut, men er fullstendig logisk for min lille hjerne. Bare synd at jeg ikke vet hva historien skal handle om enda. Men det kommer vel. Jeg har bare lyst til å skrive noe, et eller annet, bevise for meg selv at jeg er en forfatter-wannabe og ikke en wannabe forfatter-wannabe.
Anyway, jeg sporer nå av og går inn på et helt annet tema. Zelda! Jeg spiller Ocarina of time for tida på Nintendo 64Ja jeg vet det er en gammel konsol og et gammelt spill som jeg burde ha rundet for lengst, men det hele beror rett og slett litt på at jeg endelig tør å ta sjansen på å spille Zelda-spill. Da Ocarina of time kom ut bare fisket jeg på det spillet fordi bossemusikken til dels skremte meg. Nå har jeg kommet over denne skremselen, men jeg får fortsatt den følelsen hver gang jeg møter på en badguy i et spill, denne "oi, en boss som er stor og sterk og som prøver å skade meg. Hjelp, dette blir utfordring…" Jeg skjønner bare ikke poenget med å sloss mot meg selv om det bare er på spillene. Jeg har ikke gjort dem noe. (Jepp, jeg er et ekstremt merkfundig individ spillmessig sett.) Vær forberedt på mer snakk om dette tema neste gang jeg er hos faren min for da skal jeg prøve meg mot Bowser igjen, nok en figur som av en eller annen grunn ikke er noe hyggelig mot meg.
Ellers har jeg vært i Sverige siden sist og det var meget fruktbart, særlig for meg som har en innholdsrik lommebok. Jeg har nå både Picross DS (anbefales på det sterkeste) og SingStar (jeg ruler der), flere blader og to, tre nye bøker og ikke minst har jeg en pakning med sjokoladeboller (besteste snackset ever). Life is good!
Jeg må innrømme at jeg ikke har tenkt på mye viktig den siste måneden, det er mer svada og tull og tøys, men det funker vel på et vis det og.
Men nå er faktisk klokka mi over halv tolv på kvelden og jeg burde teoretisk sett legge meg sånn at jeg kommer meg opp i morgen. Det kommer jo en dag da og. Jeg skal forresten antagelig på kino i morgen og hvis noen kommer innom denne bloggen før klokka 16:00 i morgen er det bare å komme med forslag til hva jeg bør se. Hvis ikke så finner jeg ut av det og nevner hva jeg så (hvis jeg så noe) neste gang jeg blogger.
Til da, ha en fin slutt på januar og begynnelse på februar 🙂

Søndag, Super Mario Galaxy og annet som passer seg sånn

Jeg har visst blitt en søndagsblogger. Merkelig det der, men det er plutselig søndag nok en gang og jeg sitter på min vante plass foran dataskjermen og babler i vei om ditten og alt mulig datten som jeg har på hjertet. Jeg har fått svar angående eksamener og sånn og jeg har bestått den viktigste av to eksamener, nemlig KOG eksamen. Hvorfor den andre eksamenen ikke har gått helt skjønner jeg dog ikke, men det har vel sin forklaring det og. Uansett er jeg fornøyd med det som gikk og fokuserer først og fremst på det nå, blid optimist som jeg er.

Ellers har jeg spilt et spill! Super Mario Galaxy og det har raskt utviklet seg til å bli et elsket mesterverk. Jeg har bare 11 stjerner, men da har jeg jo kommet godt i gang 🙂 Det dumme er at dette flotte fantastiske spillet er hos faren min, noe som innebærer at jeg får spilt det i morgen, men etter det får jeg ikke spilt det på over to uker av ulike grunner. Jeg får trøste meg selv med å spille Super Mario 64 DS og sånn… Som en observant leser kanskje kan skjønne er jeg altså litt fan av Nintendo eller veldig fan for å være ærlig. Men jeg kan ikke noe for det, Nintendo slår meg som noe synonymt med kreativitet og jeg har alltid likt kreativitet på alle måter. Og man må være kreative for å finne på den første bossen på Super Mario Galaxy, den plantedinosaurgreia slår jo seg selv med halen sin ved hjelp av Marios faste spinn, det er passe surrealistisk!!!

Jeg har ellers vunnet to konkurranser i det siste, men ingen av premiene har interessert meg i det minste. Personlig ser jeg ikke noe problem ved å la meg vinne i Lotto i stedet, men jeg har funnet ut at det er en uskreven regel for konkurrannser og det er at du kan godt vinne, men premien interesserer deg ikke. Hvis premien interesserer deg vinner du den ikke, men må gjøre det den kjedlige måten, dvs. spare opp penger og kjøpe eller håpe at noen andre kjøper det sånn at du kan bruke det hos dem. Jeg tror nok jeg må bli rik på den langsomme måten antakelig, hvis ikke jeg skriver en bestselger da. Vi får se hva som skjer og jeg avslutter dette innlegget nå, for jeg kommer snart til å forvirre meg selv ved å gå meg vill i alt tankevirrvarret.

Til neste gang, ha det fint :O)

Søndag, nintendo og spissformuleringer

Det er søndag igjen og jeg har glede i sinn og latter i hjertet fordi jeg er så fornøyd med meg selv. Selvsagt er det ikke noe innmari viktig og seriøst som er på gang, men jeg finner like fullt stor fornøyelse i at jeg har rundet et Zelda-spill, for det har ikke skjedd før. Phantom Hourglass er spillet og det anbefaler jeg så absolutt, for det er veldig artig egentlig og har både kule bosser og masse spennende ting og tang å gjøre. For å holde temaet litt på Nintendo-feltet så har faren min nå kjøpt Wii som står i stua hans og som jeg kan spille på hver gang jeg besøker ham. Dette innebærer følgelig at jeg bare får spilt det noen få ganger i uka siden jeg som regel er hos mamma, men jeg får spilt det og det er hovedsaken. Jeg digger virkelig Nintendo 🙂
Ellers har det ikke skjedd noe særlig. Det er forresten bare to dager til jeg får vite om jeg besto den første eksamenen jeg hadde før jul og jeg har så lyst til å bestå at det er til å bli gal av. Men det er bare så vanskelig på høyskoler, ikke direkte umulig, men ikke så langt unna synes jeg. Men nok om det.

Dette skal ikke bli en av de klagende bloggene der jeg syns synd på meg selv, men heller en verden av optimisme og fantasi og rare ideer som kanskje kan bli til noe etter hvert.

Jeg har et skriveprosjekt nå, med hav og himmel og en badekarsmetafor som nok bare virker logisk for min egen lille hjerne og dens samtidige sammensurium. Jeg kan røpe at det har med luftballonger som bærer hus og gjøre og så kan mine lesere grunne på dette så mye de vil om de måtte ønske det.

Ellers så unnskylder jeg at jeg ikke blogger nok og at jeg er blitt så stor fan av ordet "ellers" for tida
og jeg blogger videre snart igjen!

Godt nyttår

Jeg er så elendig til å blogge regelmessig at det er fullstendig idiotisk. Jeg unnskylder dette selvfølgelig, men det blir bare sånn. Uansett så er jeg her nå og jeg ønsker alle lesere godt nyttår. Det er veldig rart å tenke på at det nå er 2008, det er nesten litt dumt fordi jeg liker tallet 7 mye bedre enn tallet 8 og det tar tiden hvertfall ikke hensyn til. Jeg likte 2007 ganske godt egentlig, hvis jeg ser bort fra at skolen ikke var så glad i meg og jeg har fått enda større glede av nintendo i og med at jeg nå har en Nintendo DS som jeg digger, digger, digger. Legend of Zelda: Phantom Hourglass er et dødskult spill har jeg nå funnet ut og Mario Party DS er også fabelaktig blant annet. På det sistnevnte spillet har jeg tenkt å ta på meg den utfordring og løse alt, dvs. spille gjennom story mode med alle deltagerne og sånt. Det blir artig 🙂 Jeg har altså ingen umiddelbare planer om å få meg et liv med det første, jeg liker mitt hverdagslige kjedsommelige sammensurium. Ellers har jeg masse lesestoff foran meg, jeg skal lese massevis i år. Nå leser jeg for eksempel Stjernestøv og det er svært interessant fordi den er litt uforutsigbar nå for tida. Snart skal jeg ellers få spist middag og sånn og så skal vel livet nytes littegrann i en passelig og utmerket dose :O) Jeg skal blogge videre snart og det mener jeg!